I Languedoc-Roussillon lages alt fra kraftige rødviner og hetviner til syrefriske musserende

Det varme klimaet gjør Languedoc-Roussillon – også kalt Midi - til et fruktbart område for vindruedyrking. Inntil for ikke veldig lenge siden seiret imidlertid kvantitet over kvalitet. På begynnelsen av 1800-tallet var vin til destillasjon viktigst. Languedoc produserte 40 prosent av alt fransk brennevin. Etter at Paris og Montpellier ble koblet sammen med jernbane i 1845, fokuserte produsentene på produksjon av rimelig vin som ble sendt til industribyene i Nord-Frankrike. Så la phylloxera vinmarkene i Languedoc øde, noe som gjorde at mange vinprodusenter slo seg ned i Algerie og tok med druesorter hjemmefra som grenache, cinsault, carignan, aramon og alicante bouschet. Algeriske viner med sin dype farge og lave syre, ga de bleke og lette sørfranske vinene på den tiden et ekstra løft. Dette forholdet sammen med overproduksjon førte til de voldsomme demonstrasjonene som fant sted i Montpellier i 1907. Kooperativer ble sett på som løsningen på overproduksjonen. I perioden 1920 – 1930 ble det stiftet 340 kooperativer i Languedoc-Roussillon. Men overproduksjonen ble ikke borte, for i 1934 og 1935 ble det produsert totalt 200 millioner hektoliter i Algerie og Frankrike. Som en sammenligning varierer den totale verdensproduksjonen i dag mellom 240 og 260 millioner hektoliter. Høy kooperativ-tetthetFor å regulere dette forholdet utarbeidet den franske regjeringen i 1931, en vedtekt for vindruedyrking som inneholdt fire hovedprinsipper: avlingene var begrenset, nye vinmarker ble regulert, lagrene på vingården ble blokkert for å regulere markedet og en del av avlingen ble destillert for å redusere overskudd. Imidlertid var produsentene ikke klare til å møte det europeiske markedet som åpnet seg med signeringen av Roma-traktaten i 1957. Det var ikke før etableringen av Vins de Pays i 1973 at den store mengden bordviner fikk en viss regional identitet. Økonomiske vanskeligheter, kombinert med støtte til å rive opp vinmarker, har ført til en kraftig nedgang i de beplantede arealet. Bistanden har faktisk utgjort en stor del av regionens inntekter. Dette resulterte i et betydelig antall kooperativer: av de flere enn 700 kooperativene som finnes i Frankrike, ligger 220 i Languedoc, og de står for 72 prosent av regionens produksjon (2021). Dessverre fungerer ikke alle på en måte som yter området de tilhører rettferdighet. Utviklingen av Pays d'Oc-viner i 1987 med vekt på endrueviner, tillot de sørfranske vinprodusentene å konkurrere direkte med nye verden-viner på internasjonale markeder. I løpet av det tjueførste århundret har det skjedd en rekke viktige endringer: anerkjennelsen av at det finnes et unikt terroir i Languedoc-Roussillon, søken etter friskhet i vinene som krever tilpasning både i vingården og i kjelleren, først og fremst gjennom områder med kjøligere vekstforhold. Dessuten satser nå stadig flere produsenter på enkeltparsellviner, bruken av eik er bedre, særlig med fat på 500 til 600 liter. De unge vinbøndene søker å produsere autentiske viner med personlighet og på den måten utvikle det nye bildet av Languedoc-viner. Faktorer som påvirker stilenI dag er vinene fra Languedoc-Roussillon klassifisert etter en ordning basert på regionale appellasjoner, subregionale appellasjoner og landsbybetegnelser. Dette er en del av prosessen som følger med redefineringen av kvalitetsstandarder og en klassifisering som mest sannsynlig vil utvikle seg i løpet av de neste tiårene. Tross alt ble heller ikke Burgund-klassifiseringen laget på noen få måneder, enn si år. Det faktum at denne tilnærmingen til appellasjoner fortsatt er under arbeid, kan føre til en slags forvirring om hvilken appellasjon som er rangert i hvilken kategori, men dette bør ikke avskrekke forbrukeren fra å utforske denne spennende regionen. Topografi, klima og jordsmonn er hovedelementene som påvirker stilen til vinene. For disse faktorene er også druesortene som brukes, et nøkkelelement. Topografien er preget av to hovedfjellkjeder: Massif Central i nord og Pyrenéene i sør. Cévennene, den sørligste og østligste delen av Massif Central, har innflytelse på de nordligste appellasjonene i Languedoc, og Montagne Noire, lenger sør, setter sitt preg på vinene fra Minervois. Når det gjelder klimaet, er det hovedsakelig et middelhavsklima med milde vintre og tørre, varme somre. Solen skinner 316 dager i året og gjennomsnittlig årlig nedbør er 686 mm. Vind er også viktig: mistralen i øst og tramontane (også kalt cers) i vest. Begge vindene er kjølige og tørre vinder og kommer nordfra. Det er også to varme fuktige vinder som kommer fra Middelhavet: Sirocco- og Marin-vindene. Et ekstremt værmønster er det som kalles Cévenol-episoden. Dette skjer om høsten, når varm luft fra Middelhavet støter mot fjellkjeden Cévennene, kondenserer og slipper ut kraftig regn på svært kort tid, skaper flom og ødelegger avlinger og vinmarker. Jordsmonnet deles inn i to hovedgrupper: nær kysten har det en tendens til å være sedimentær- og avleiringsjord, noe som gir fruktigere, lettere og friskere viner. I fjellområdene innenfor vil jordsmonnet være dominert av metamorfe og vulkanske arter som gir kraftigere, konsentrerte, lagringsdyktige viner. Karbonisk maserasjon for fruktighetBlant druesortene som finnes i regionen, er syrah den mest plantede, med 42 600 hektar, etterfulgt av grenache (42 160 hektar) og carignan (41 200 hektar). Internasjonale sorter brukt til IGP-viner er først og fremst merlot med 29 700 hektar og cabernet med 18 500 hektar. Blant de klassiske røde sortene bringer carignan farge, syre og tanniner til vinene. Unge vinstokker kan vinifiseres ved hjelp av karbonisk maserasjon, akkurat som Beaujolais Nouveau. Denne teknikken myker opp tanninene og gir god fruktighet til vinene. Når vinstokkene er eldre (50 år eller mer), kan vinene være fine og delikate, opp til det punktet at carignan noen ganger kan kalles «pinot noir fra sør». Cinsault lager blekrøde viner med lav tanninstruktur, rød fruktprofil og blomsteraromaer. Den brukes ofte til å lage roséviner. Grenache er rund og fruktig med middels syre og relativt høye alkoholnivåer. Mourvèdre er en kraftig drue med mye struktur, krydder og en mørk fruktprofil (bjørnebær, blåbær og sort plomme). Over tid utvikler den aromaer av krattskog og trøffel. Syrah tilfører struktur til blandinger med presise mørke fruktaromaer. Sist, men ikke minst er lladoner pelud en fetter av grenache, med samme fruktprofil, men fordelen at den gir mindre alkohol og litt mer syre. Mørke skyer i horisontenLanguedoc Roussillon-regionen står overfor mange utfordringer i fremtiden. For det første er noen av appellasjonene, som Minervois og Corbières, vanskelig å definere med en klar identitet, mye på grunn av størrelsen og derav følgende heterogene vinstiler. PGI-vinene er også veldig forskjellige stilmessig. På den ene siden er det viner av internasjonale druesorter ment for å ta opp konkurransen med nye verden-viner, og på den andre endrueviner hvor målet er å vise potensialet til gamle druesorter som carignan, men som ikke kan bruke AOC-betegnelsen. I tillegg finnes prestisjeviner av ulike druesortblandinger som selges til svært høye priser. Alt dette bidrar til å gjøre tilbudet overfor forbruker uoversiktlig. Mange vinbønder, vinagenter og kooperativer prøver å skille seg ut i markedene. Eksempelvis ble det opprettet 25 nye vingårder i AOC Terrasses du Larzac mellom 2012 og 2018. Dette er alt for mye for så vel profesjonelle som sluttforbrukere å få forståelse for. Dessuten tillater ikke den store variasjonen i prisene forbrukeren å ha en klar visjon om tilbudet: fra viner til 4 euro til de dyreste vinene, som Cuvée Clos d'Ora, en Minervois La Livinière av Gérard Bertrand med en pris på 150 til 180 euro i gjennomsnitt på Wine-Searcher. Til slutt truer klimaendringene fremtiden til Languedoc-Roussillon, som er svært preget av middelhavsklimaet. Viner på 15 prosent og mer er nå normen hos noen, blant andre Gérard Bertrand. Den stadig mer helsebevisste forbruker aksepterer ikke høye alkoholnivåer i samme grad som før. Dette er Languedoc Roussillon Languedoc Roussillon-regionen dekker 220 000 hektar som er mer enn både Argentinas 215 000 hektar og Chiles 207 000 hektar. 91 prosent av disse ligger i Languedoc, mens de resterende 20 000 tilhører Roussillon. Området strekker seg 200 km lang langs Middelhavskysten og 40 km inn i landet. I motsetning til hva som gjelder for andre franske vinregioner, går 63 prosent av arealet til IGP-viner IGP (Indication Géographique Protégée). AOP (Appellation d’Origine Protégée), tidligere AOC, står for 32 prosent, og resten er Vin de France. I Languedoc er 55 prosent av produksjonen rødvin, 25 prosent rosévin og 20 prosent hvitvin. For Roussillon er det henholdsvis 62 24 og 14 prosent som gjelder. IGP-viner er vanligvis endruesortsviner og hovedsakelig internasjonale varianter, mens og PDO-viner alltid lages av flere druesorter, med grenache, syrah og mourvèdre som de viktigste. Languedoc-regionen kan deles inn i tre forskjellige områder. Atlanterhavskorridoren Cabardès er et amfiteater sør for Montagne Noire som blander en lik mengde atlantiske druer (cabernet sauvignon, cabernet franc og merlot) med middelhavsdruer (grenache, syrah). Kjølige atlantiske vinder (cers) og varmere og fuktigere middelhavsvinder (Marin) møtes. Ved slutten av vekstsesongen kan temperaturen ligge på 15 grader, noe som gir en god friskhet til vinene. Topp produsenter: Domaine de Cazaban. Sør for Cabardès ligger Malepère. Den er minst languedoc-aktige av alle appellasjonene i Languedoc. Merlot er her den dominerende druesorten sammen med cabernet franc og cot (malbec). Klimatisk ligger vingårdene i en overgangssone med mer tilhørighet til det atlantiske klimaet i det sørvestlige Frankrike. Passende nok er slagordet til appellasjonen «L'Autre Languedoc» (det andre Languedoc). Topp produsenter: Domaine Gayda; Domaine de la Soujeole, nylig kjøpt av Gérard Bertrand. Limoux er hovedsakelig et hvitvinsområde med chardonnay, chenin og mauzac som hoveddruer. Dette er den eneste appellasjonen i Languedoc med et minimumskrav til modning i eik. Fire hovedområder med ulike klima er identifisert: Autan, Mediterranée, Haute Vallée og Océanique. Appellasjonen er også kjent for sine musserende viner, laget i forskjellige stiler. Topp produsenter: Sieur d’Arques, Domaine de l’Aigle (som tilhører Gérard Bertrand) og Albert Bichot (Burgund-produsent). Fjellområdet Det første underområdet som er verd å notere seg, er Pic Saint Loup, nord for fjellområdet. 30 km fra Middelhavet strekker det seg over et område som er 18 km langt og 3 km bredt. Pic Saint Loup har både kontinental og middelhavsinnflytelse. Syrah utgjør minst 50 prosent av blandingen sammen med grenache, mourvèdre og cinsault. Friskhet er kjennetegnet til disse vinene sammen med fine tanniner og en sjenerøs struktur. Topp produsenter: Domaine de l’Hortus, Clos Marie. Terrasses du Larzac er en annen appellasjon hvor friskhet i vinene er et sentralt trekk. Vinmarkene er beskyttet mot nordlige vinder av Plateau du Larzac. Kjølig luft kommer ned fra platået om natten, og gir en frisk touch til de ellers varme sommernettene. Den gjennomsnittlige høyden på 100 meter og de daglige temperaturskiftene på mer enn 20 grader forklarer balansen mellom kraft, aromatisk kompleksitet og en levende og godt integrert syre i vinene. Blandinger er normen her. Topp produsenter: La Sauvageonne (Gérard Betrand), Mas Julien, Cal Demoura, Domaine de Montcalmès. Faugères, 20 km nord for Béziers, er preget av skiferjord, med en maksimal høyde på 400 meter. Skifer favoriserer en langsommere druemodning, mer kompleksitet og uttalt mineralkarakter. Dette er det særegne ved Faugères-vinene. Topp produsent: Léon Barral. Lenger sør har Saint Chinian skifer- og kalksteinsjord, og lager svært forskjellige viner. Fra skiferjord er viner smidige, fine og intense, men uten for mye struktur, fruktige med et begrenset lagringspotensial. Kalksteinsjord gir viner med mer tanniner, større sjenerøsitet og et mye større lagringspotensial, som også skyldes høyere syrenivå. Topp produsenter: Domaine la Madura, Borie La Vitarèle. Minervois strekker seg over et område som er 50 km langt og 30 km bredt og dekker 3600 hektar. Mellom Carcassonne og Narbonne vender vinmarkene sørover og påvirkes klimatisk av både Atlanterhavet og Middelhavet. Høyden varierer mellom 50 og 500 meter. Blandinger, gjerne med lladoner pelud, er normen her. Rødvinene er preget av solbær, kanel og fioltoner sammen med en god tanninstruktur. Topp produsenter: Domaine de la Tour Boisée. Minervois La Livinière er en cru i Minervois med vinmarker ved foten av Montagne Noire, som mottar kjølig luft om natten og gir mer raffinerte, elegante viner enn vanlig Minervois. Vinene trenger mer tid på seg, noe som også bidrar til større eleganse. Topp produsenter: Borie de Maurel, Clos Centeilles. Corbières er det største underområdet i Languedoc med rundt 8500 hektar. Carignan er den dominerende druesorten, som maksimalt kan utgjøre 50 prosent av blandingen. Karbonisk maserasjon er normen her for å myke opp carignans kraftige tanniner. På grunn av utvidelse av området varierer forholdene fra 450 mm nedbør nær sjøen til 700 mm i de vestligste fjellområdene av appellasjonen. Det samme skjer med temperaturer som varierer fra 15,4 grader nær sjøen til 13,4 grader nær Carcassonne. Topp produsenter: Cave de Castelamaure et d’Embrès, Domaine Xavier Ledogar. Corbières Boutenac er en cru i Corbières, også med carignan som den viktigste druesorten. Her er det Pinada-massivet som gir personligheten til vinene sammen med sandsteinsjorden. Dette spesifikke jordsmonnet forklarer friskheten til vinen. Siden sandstein holder godt på fuktigheten, er modningen sakte og jevn, noe som gjør vinene lagringsdyktige. Topp produsenter: La Voulte Gasparets. Fitou er et område delt inn i to undersoner: én nær Middelhavet, den andre 15 km mot vest. I begge områdene er carignan og grenache de viktigste tillatte druesortene. Nær sjøen dominerer leire- og kalksteinsjord, mens skifer- og sandsteinsjord er vanligst ellers. Et område som gir variasjon i vinene og et lagringspotensial på fra tre til 10 år. Kystområdet Picpoul de Pinet-appellasjons terroir er havpåvirket. Den ligger i et område mellom trekanten Agde – Pézenas – Sète. Picpoul er den eneste druesorten som er tillatt her. Havbrisen begrenser temperaturøkningen og sikrer et godt syrenivå i vinene. De er vanligvis ferske og ueikede. Topp produsenter: Ormarine kooperativ. La Clape strekker seg over et område som er 17 km langt og 7 km bredt. Grenache, mourvèdre og syrah dominerer her med opptil 3000 soltimer per år (som en påminnelse, for å modnes fullt ut trenger en drue 1250 timer solskinn i vekstsesongen). Havbrisen bringer litt kjølighet og gir friske mineralske og crispy viner. Topp produsenter: Château l’Hospitalet (Gérard Bertrand), Domaine Pech Redon, Château Négly. Roussillon-regionen er preget av nærheten til Pyrenéene Roussillon er assosiert med et enormt amfiteater med fjell i vest over 2000 høydemeter og et variert jordsmonn. De viktigste appellasjonene her er Côtes du Roussillon, Côtes du Roussillon Villages, Maury sec og Collioure. Dette er også en svært kjent region for sterkvin basert på grenache. Côtes du Roussillon Villages er en rødvinsappellasjonen med hovedsakelig blandingsviner. Vinmarkene ligger mellom 100 og 400 meter over havet. For Maury sec dominerer grenache fra skifer- og mergeljord. I Collioure med en høyde på 400 meter i gjennomsnitt, dyrkes grenache i skrinn skiferjord.

Menu

Logg inn

I Languedoc-Roussillon lages alt fra kraftige rødviner og hetviner til syrefriske musserende

Events

Kommende Kurs

Er dette påskens beste kake?

Forsiden akkurat nå - 2

Riesling slik du (kanskje) ikke har smakt den før

Forsiden akkurat nå - 3

Sjekk ut denne prisgunstige pinot noiren neste gang du er på polet

Forsiden akkurat nå - 4

Vinkupp: Forfriskende og fyldig økologisk hvitvin fra Rhône

Forsiden akkurat nå - 5

Begrenset antall billetter: Bli kjent med chardonnay

Forsiden akkurat nå - 6

Basisutvalgets beste kjøp er to hvitviner