Den kvinnedominerte tradisjonen i Colombini-familien er lang og sterk. Og Donatella Cinelli Colombini har tatt et skritt videre enn sin mor, Francesca Colombini på Fattoria dei Barbi, men ikke bare i en mer moderne brunelloretning. Donatella kaller sågar eiendommen i Montalcino for Casato Prime Donne, et navn hun har lånt fra konkurransen hennes mor initierte i 1981, og som hun i dag har overtatt ansvaret for. På vingården Casato i Montalcino er det bare kvinner som bestemmer, bortsett fra konsulenten som er mann (Carlo Ferlini).

Dette er en form for stille protest mot det patriarkalske Italia. Og illustreres av Donatellas historie da hun var på jakt etter en vinmaker. På universitetet i Siena var det ingen ledige blant avgangsstudentene som var headhuntet for lenge siden, men da hun ba om en kvinne, forandret saken seg. Da var det plutselig mange å velge mellom. Derfor bestemte hun seg for å bare ansette kvinner, for å demonstrere for all verden, og særlig sitt hjemland, at en vingård kan styres helt og holdent av kvinner. Å få tak i en konsulent derimot er umulig, det er rett og slett for tidlig! Og i vinmarken er det nok fortsatt mannedominans.

I 2003 fikk Donatella & Co italiensk vins Oscar for sine viner. Dette teamet lager for øvrig en vin som heter Prime Donne, en brunelloblanding valgt ut av fire andre kvinner, Maureen Ashley, MW, Astrid Schwartz, vinbutikkinnehaver, Daniela Scrobogna, en av Italias beste sommelierer samt Marina Thompson som arbeider med vin-PR. Første årgang av denne var allerede i 1993 og var opprinnelig et prosjekt Donatella gjorde sammen med moren. De fire kvinnene kommer to ganger i året til Donatella for å smake på de ulike fatene og for å velge ut hvilke elementer som skal inngå.

Farvel til familien

Totalt lager hun 55.000 flasker av rosso og de tre brunelloene, noe som gir et svært lavt utbytte både målt i hektar og ikke minst per plante, og altså langt under halvparten av maksgrensen på 56 hl/ha.

Selv om familien har 650 år lange tradisjoner i området, er altså Donatella ikke redd for å gå egne veier. Da faren Fausto Cinelli døde i 1998, valgte hun å bryte ut av familieeiendommen Fattoria dei Barbi hvor hun hadde jobbet i 14 år. Mens broren Stefano overtok Barbi-navnet og gården samt to tredeler av vinmarkene, fikk Donatella eiendommene fra farens side. Begge foreldrene var enebarn, og det hadde besteforeldrene også vært, så det var snakk om betydelige arealer. Både Il Casato i Montalcino med sine 18 hektar og de 336 hektarene i Fattoria del Colle i Trequanda, noen mil i nordøstlig retning.

Selv om denne vingården ikke har noen attraktiv DOC-adresse (Chianti og Orcia), så er klimaet og jordsmonnet veldig gunstig for vindruer. Her dyrkes også den nesten utryddete druen foglia tonda som inngår sammen med sangiovese i Cenerentola (Askepott). Denne druen som modner litt før sangiovese, gir en mye mørkere og kraftigere vin, om enn ikke like elegant. Men Donatellas blanding overbeviser med stor stofflighet, mye mørke kirsebær og stall. Som den vise kvinnen hun er, innså hun at det nyetablerte Orcia trengte det lille ekstra for å skille seg fra de mange andre DOC-ene i Toscana, og foglia tonda er denne ingrediensen. Donatella ønsker derfor at også andre produsenter innen det 300 hektar store DOC-et Orcia skal dyrke den.

Og nettopp dette er Donatellas hjertebarn. I 1993 etablerte hun en organisasjon for vinturisme samtidig som hun sto bak "vindagen", et evenement som har vært av stor betydning for vinturisme i Italia. Hun har gitt ut flere bøker om temaet. Siste prosjekt ut er "Urban trekking", som er en ny type aktiv ferie som nå tilbys i 35 ulike byer i Italia. Samtidig som hun styrer de to vingårdene og den omfattende turistvirksomheten, underviser hun i masterklasser på tre ulike universiteter. Hun er selvsagt medlem av Donne del Vino ("kvinner i vin") og nå også visepresident i Enoteca Italiana som er Italias fremste institusjon for å fremme landets viner.

Selv om den 56-årige superkvinnen er i sin beste alder, vil hun en dag trekke seg tilbake, og da er det datteren 25 år gamle Violante som overtar - i god familieånd. Og det er helt tydelig at hun har arvet morens initiativ, for selv om hun fortsatt studerer økonomi som sin far Carlo, deltar hun i promoteringen av familiens viner i utlandet samtidig som hun driver en butikk i Siena som selger lokale produkter. Dessuten har hun allerede flere verv i vinrelaterte organisasjoner.

Vinturisme kan ofte beskyldes for å dekke over middelmådig kvalitet. Men så ikke her, for Donatella har gjennomført en betydelig oppgradering av så vel vinmarker som vinkjellere.

Også hos Fattoria dei Barbi har det skjedd en kvalitetsheving. Selv om Stefano Cinelli Colombini er mann, har også hanmye av den samme driven som søsteren. Oppkjøpet av en 20 hektars eiendom i Scansano er hans "verk". Han ønsket på den måten å bevise at han kunne gjøre noe på egenhånd, og ikke bare forvalte arven etter andre. Men selvsagt er det Montalcino-vinene som er viktigst.

Dessuten har han videreutviklet museet for brunello som ligger midt i vinmarkene på den 400 hektar store og ikke minst imponerende Barbi-eiendommen. 45 hektar av disse er vinmarker for brunello og rosso di montalcino, noe som plasserer Barbi omtrent midt på treet hva angår størrelsen på produksjonen.

Det lages likevel ikke mer enn ca 200.000 flasker av den vanlige brunelloen, 15.000 av riservaen og 4-8.000 av enkeltvinmarksvinen Vigna di Fiore som første gang ble lansert i forbindelse med Francescas 50-årsdag. Den er den eneste som får et opphold i nye barriques. Mesteparten av modningen skjer imidlertid i slavonske fat. Vigna di Fiore som er en vinmark på 5 hektar som ligger i den sørlige delen av eiendommen, gir etter en del års lagring en veldig feminin og myk vin i en parfymert retning, derav navnet.

Ønsket stil hos Barbi er stor mykhet og brunellos naturlig lyse farge. Tradisjon står ikke uventet sterkt. Derfor tok Barbi initiativet til å blåse liv i en gammel toscansk tradisjon, nemlig governo. Denne metoden som innebærer at most fra halvtørkete druer ble tilsatt vinen i de kalde ukene før jul, ble mye brukt for områdets viner for å fremskynde den malolaktiske gjæringen.

Brusco dei Barbi ble lansert i 1970 og er en modernisert utgave av governo. Det innebærer ståltankgjæring i 8-10 dager, så lukkes tankene og temperaturen reduseres til 6 grader. Dermed starter en karbonisk maserasjon som får pågå i seks uker. Deretter presses og tappes vinen. Resultatet er en ung og fersk vin med herlig kirsebærfrukt som er perfekt sammen med tomatbaserte retter. Denne vinen var veldig populær i Norge på 90-tallet, den gang tilgangen på ung og drikkeklar sangiovese var liten. Og fortjener å gjenoppdages.

Som med alle andre viner hos Barbi, så er det også knyttet en historie til Brusco. Den er nemlig kalt opp etter en av de siste bandittene som holdt til i Toscana. Han fikk muligheten til å bli lovlydig og "adoptert" av Barbi-familien etter at han hadde drept en av de verste bandittene i en duell (om en kvinne). Francesca husker ham fra sin barndom da han kom for å levere egg og mens han trente gårdens trøffelhunder. Siden han ble tvunget til å vaske seg, noe han ikke var vant til, døde han av lungebetennelse!

For i motsetning til de fleste andre områder begynte man veldig tidlig å tappe vin i flasker. Barbi har 200 års erfaring med flasketapping, men det var alltid bare de beste vinene som endte i flaske. På den tiden var governometoden i hyppig bruk i området for å gi vinene et ekstra piff samtidig som sangiovese hadde følge av flere andre druer, så stilen var nok annerledes.

Foto: Barbi, Cinelli Colombini, Cephas