Kortene på bordet
Bollinger var den første champagneprodusenten som tok hensyn til forbrukernes økende krav om informasjon. Før offentliggjøringen av the Bollinger Charter of Ethics and Quality var innholdet i en champagneflaske en godt bevoktet hemmelighet.
Redaksjonen
22 April 1999 - 19:50
- Siden 70 prosent av all champagne lages av druer i laveste kvalitetskategori, er det viktig for forbruker å kjenne sammensetningen, hvilke druer fra hvor, når han eller hun skal kjøpe en champagne. Derfor forteller Bollinger hele sannheten gjennom vårt Charter of Ethics and Quality. Rent konkret innebærer det at vi som eneste produsent beskriver blandingen på eiketten bakpå alle våre champagneflasker. Sammen med spesifikasjoner for selve framstillingen etc. Alle data er samlet i et dokument som hvem som helst kan få utdelt, forteller Bollingers eksportdirektør Etienne Bizot.
- Vårt Quality Charter skapte store bølger da vi lanserte det i 1992. Og
de som reagerte skarpest var, ikke uventet, våre konkurrenter som opplevde det som et angrep på dem og ikke som det det er, en veiledning for forbruker. Til tross for at tiden absolutt var mer enn moden for å gjøre noe dramatisk annerledes som resultat av det kraftige fallet i etterspørselen etter champagne. Til da var champagnens renommé i stor grad skapt av reklame, som vanlig er for luksusprodukter. Plutselig skulle forbruker også ha et produkt det smakte godt av til en akseptabel pris, for å si det litt brutalt, tilføyer Bizot og fortsetter:
- Vi hadde ikke lyst til å følge etter den store hop som begynte å dumpe prisene for å unngå for stor opphoping av champagne i kjelleren. Gjennom vårt Charter rettferdiggjør vi på en måte overfor markedet det produktet koster. I dag er vi overlykkelige for beslutningen vi den gang tok. Bollinger har kommet styrket ut av de problemene bransjen har vært gjennom. De kundene vi mistet i den vanskelige perioden er kommet tilbake, sier en tilfreds eksportdirektør.
Bobler i blodet
Bizot er sønn av champagnehusets administrerende direktør fram til 1993. For øvrig nevø av Lily Bollingers, grunnleggeren av det moderne Champagne Bollinger. For Bizot er Bollinger en del av farsarven, han har det i blodet, og ville aldri kunne gå på akkord med kravet til kvalitet, hevder han hårdnakket. Om det er av frykt for Lilys ånd som fortsatt dominerer bedriften, skal være usagt. Faktum er uansett at Bollinger eier fremdeles vinmarkene selv, i alt 143 hektar hvorav 120 er grand og premier cru. Egne vinmarker dekker 70 prosent av Bollingers drueforbruk. Pinot noir utgjør 90 hektar, chardonnay 33 og rundt 20 hektar pinot meunier.
- Også selve vinifikasjonen skiller oss ut fra de fleste andre
produsenter av champagne. For vår non-vintage champagne benytter vi ståltanker for førstegangsgjæringen, og for årgangschampagnen skjer den i 200 liters eikefat. Druene fra hver vinmark vinifieres separat for å bevare mest mulig av egenarten i vinen. Gjæring på fat er i dag er svært sjeldsynt, men metoden har den fordelen at vinen blir vant med oksygen og slik lærer å puste. Et nødvendig forhold for at disse champagnene skal kunne tåle et opphold på fem til femten år i våre kjellere. Vinen ligger på fat i seks måneder. Deretter kommer selve blandingen, et avgjørende trinn i prosessen å lage en Bollinger, påpeker Bizot.
- Pinot noir er viktigste drue i en Bollinger. I vår Spécial Cuvée står den for 65 prosent og i Grande Année for 70 prosent. Etter blandingen tappes vinen på flasker for den viktige annengangsgjæringen. Vi benytter kun naturlig kork i denne fasen, som varer i tre år for vår enkleste champagne, for vi mener det avgjort gir best kvalitet på det ferdige produktet. Spesielt for viner som skal ligge i fire år eller mer er faren for oksidering stor når standardkapselen brukes. Undersøkelser vi har gjennomført viser at etter så lang tid er kvalitetsforskjellen betydelig, hevder Bizot.
Bollinger benytter kun cuvéen, altså de første 2.000 litrene, til basevinene som inngår i champagneblandingene. Og det er en konsekvens av husets filosofi om topp kvalitet med opprinnelsesgaranti. Derfor velger Bollinger å uttrykke dette forholdet i prisene som ligger noe over gjennomsnittet. - Men kunden vil alltid få god valuta for det ekstra beløpet han eller hun må ut med, lover Bizot.
- Etterspørselsknekken vi opplevde for noen år siden har, som du forstår, flere positive sider for forbrukeren. En av dem er at våre årgangschampagner, og særlig Bollinger R.D., er langt eldre når de lanseres enn vår minimumsgaranti, uten at vi tar ut en høyere pris. Videre at alderen på det vi kaller reserve-vin, altså vin fra tidligere årganger som blandes med siste års avling for å lage blant annet Spécial Cuvée, i dag er høyere mellom fem og 10 år. Reserve-vinen lagrer vi i magnumflasker med originalkork i motsetning til våre konkurrenter som oftest benytter ståltanker, avslutter Etienne Bizot.
Tørre tall
Bollinger sender ut på markedet ca. 1,4 mill. flasker årlig. 80 prosent av dette er eksport. Og kundene befinner seg i 70 ulike land hvor England er viktigst etterfulgt av Frankrike, USA, Tyskland og Australia. 80 prosent av produksjonen er non-vintage.
Bollingers bobler
Spécial Cuvée er den champagnen som aller best uttrykker Bollinger-stilen. Den har gjennomgått malolaktisk gjæring. 80 prosent av druene kommer fra grand og premier cru-vinmarker og sammensetningen er: 60 prosent pinot noir hvorav 35 fra Ay. 25 prosent chardonnay og 15 prosent pinot meunier. Andelen reserve-vin er 10 prosent. Spécial Cuvée har vært lagret i minimum tre år i Bollingers kjellere og koster her kr 265,30 (varenr. 879, basis).
Grande Année finnes i dag i 90-årgangen og koster 428,- (varenr. 6800, basis). Årgangsvinene gjennomgår ikke malolaktisk gjæring fordi syren er viktig for at vinen skal kunne lagre godt. Og lagringstiden er minimum fem år på flaske. Minst 95 prosent av druene kommer fra grand og premier cru-vinmarker og (88-årgangen) består av 72 prosent pinot noir (35 prosent fra Ay) og 28 prosent chardonnay. En årgangschampagne inneholder ikke reserve-vin.
R.D. betyr recently disgorged. På etiketten er "dato for omkorking" markert. Og mange mener at den bør konsumeres innen et år etter omkorking. Druesammensetningen er 70 prosent pinot noir og 30 chardonnay. Lagringstiden er minimum åtte år. For hver erklærte årgang av R.D. lages det 50.000 flasker. R. D. 1985 koster i dag kr. 479,70 (varenr. 34885, basis), en pris som er langt lavere en på det internasjonale markedt.
Historien om Lily
Bollinger-champagnen ble skapt i 1829 av Jacques Bollinger, en tysker som fikk en lokal vinprodusent som tidligere kun laget vin for eget forbruk, med på laget. Bollinger forstod at for å oppnå best mulige produkter, var han avhengig av kapital og vinmarker. I motsetning til de andre produsentene som kjøpte hos de samme eller fra forskjellige vinbønder fra år til år ønsket Bollinger å eie vinmarkene selv. På den måten fikk han kontroll med produktet fra A til Å. Denne filosofien brakte de to kommende generasjoner av Bollinger-familien videre.
Barnebarnet til Jacques arvet også hans navn og ledet bedriften til 1941 da han døde. Hans kone, Lily, overtok en blomstrende geskjeft med 2-300 ansatte og 120 hektar. Hun satte sitt tydelige preg på virksomheten gjennom de 30 årene hun var dens førstedame. Og hun er for dagens Bollinger-tilhengere ensbetydende med den som har løftet produktet til det nivået det er i dag.
Lily gikk inn i bedriften med kropp og sjel. Hun syklet daglige inspeksjonsturer rundt vinmarkene. Og hun sto personlig for alle salgsframstøt i viktige markeder som USA, England og Australia. Hennes innbitte kamp for å forbli uavhengig og familieeid har resultert i at i de 25 årene etter hennes død er firmaet blitt ledet av familiemedlemmer.
Bollinger har lenge vært betraktet som en typisk matchampagne på grunn av større kropp og karakter, i motsetning til de lettere og mer forfriskende aperitiff-champagnene.
Tekst: Aase E. Jacobsen
Artikkelen er tidligere publisert i Apéritif. Nå oppdatert.
23.05.99
Forsiden akkurat nå