På seksten år har Michel Chapoutier løftet familiebedriften til å bli en av de mest eksemplariske i klassen. Eller skal vi si klassene, for Chapoutier spiller på mange strenger. Størst i nord-Rhônes kanskje mest gullkantete appellasjon, Hermitage, og en fot innenfor de fleste andre områdene av betydning, i tillegg til Provence, Roussillon og Australia.

Den kraftige veksten har imidlertid ikke skjedd uten tap av bakkekontakt. Chapoutier er nemlig Frankrikes største eier av bio-dynamisk dyrkete vinmarker med i alt 250 hektar, noenlunde jevnt fordelt på nord- og sør-Rhône og Roussillon. Hans omtanke for naturen er dypt forankret og allerede to år etter at han tok over roret etter faren, var samtlige parseller under konvertering til bio-dynamisk.

Siden det tar noen år før jorden er kvitt alle giftstoffene etter mange års "misbruk" og har gjenopptatt den mikroorganiske aktiviteten for fullt, er det først de senere års viner som ha kunnet demonstrere fordelen med et mer naturlig jordbruk.

Og i følge Chapoutier er det den eneste veien å gå for at terroir'et skal uttrykkes fullt ut. Derfor står også husets enkeltvinmarksviner som jo henter sine råvarer fra sterkt avgensete jordlapper, ut fra de totalt 45 cuvéene med Chapoutier på etiketten.

Spesielt i Hermitage hvor Chapoutier er virkelig stor med 35 av totalt 136 hektar. Le Pavillon, Le Méal og L'Ermite er nærmest uoppnåelige viner som lages i et antall av 9000, 5000 og 6000 flasker som rettferdig porsjoneres ut til et sultent marked. I Chapoutiers egen butikk i Tain l'Hermitage må du betale rundt 143-165 euro for 2000-årgangen. Årsaken er selvsagt det ekstremt lave utbyttet på 15-20 hl/ha som er et resultat av strengt beskåret 65-80 år gamle vinstokker i det skrinne jordsmonnet i de bratte åssidene. Disse parsellene ligger henholdsvis midt i og på toppen av skråningen hvor plantene må streve ekstra hardt for å få næring. Hver vinstokk gis bare anledning å bære frem to drueklaser.

Det forklarer de høye prisene og den utrolig konsentrerte smaken. Le Pavillon ligger midt i denne berømte åssiden som har perfekt sørlig eksponering. I 2000-versjon er den en drøm som til tross for at den blir virkelighet først om åtte-ti år allerede løfter litt på sløret. Her er det elegant parfymert og nesten kjøttaktig bærfrukt, særlig bjørnebær og mørke bær, med tydelig jordsmonn og en flott syre- og tanninstruktur. 

Monier de la Sizeranne stammer fra parsellen Bessards, Méal og Greffieux som ligger henholdsvis midt og nederst i åsen. Noe søtere og saftigere i bærfrukten enn sin storebror men mineralpreget er også her svært uttalt. Tanninene er bløte nok til at vinen godt kan drikkes allerede nå selv om den vil utvikle seg i godt og vel to-tre år til.

Hermitage er imidlertid like ettertraktet i hvitt. De hvite druene, og nå er det marsanne alene det er snakk om, okkuperer den østligste og minst bratte delen av Hermitage-åsen. Og her stiller Chapoutier med et tilsvarende sterkt lag: De l'Orée, Le Méal og L'Ermite som alle er parallellene til de røde. De l'Orée er laget av druer fra 60-70 år gamle vinplanter som vokser i kalksteinsjord på granitt med innslag av avleiringer fra istiden.

2000 som var et svært godt år for de hvite resulterte i en mektig De l'Orée med et enormt mineralsk spekter og et tydelig honningpreg og føles nesten oljeaktig rent konsistensmessig. Chante-Alouette som er en blandingsvin er i samme årgang langt friskere, veldig rik med større innslag av sitrus og aprikos, stor mineralitet og lang ettersmak med frukt, krydder og petroleum. Som skapt for måltider hvor trøffel er innblandet.

Chapoutier får det til også i Côte-Rôtie. La Mordorée er en blanding av druer fra de aller eldste vinstokkene Chapoutier har i Côte-Rôtie, både fra côte brune og côte blonde, nærmere bestemt parsellene Vérenay og Tupin. Av druene fra de noe yngre vinstokkene lages Les Becasses. 2000-årgangene kan ikke leve opp til 1999-utgavene som var rett og slett sublime og et tilnærmet perfekt uttrykk for appellasjonen. Og det anser Chapoutier som sin aller fremste oppgave, smaken av syrah er underordnet.

Chapoutiers viner er ikke godkjent som bio-dynamiske siden hele produksjonsprosessen må sertifiseres. Men fremstillingen gjøres så naturlig og tradisjonelt som mulig. Syrahvinene gjennomgår 5-7 uker utrekk i store åpne tretanker. Inntil kort tid siden ble druene tråkket av menneskeføtter, men siden dette innebærer en viss fare for tråkkerne, er de i dag erstattet av maskinkraft.

Bruk av ny eik har vært mye diskutert i Rhône de siste ti år, og mange har gått for langt i doseringen. Hos Chapoutier brukes inntil en tredel nye fat i modningsfasen etter gjæringen. For Hermitage'ene brukes store trefat for en tredel av den endelige blandingen. Derfor er fatpreget sjelden det første som slår deg ved disse vinene.

Dechants i hvitt og rødt fra St- Joseph er laget av druer fra unge vinstokker samt innkjøpte druer. Gode viner som speiler St. Joseph-karakteren godt men selvsagt ikke til de grader som Granits som stammer fra Chapoutiers gamle vinmarker med steinete granittjord i skikkelig brattheng. Beliggenheten til denne vinmarken som regnes som det opprinnelige St. Joseph er i den sørlige delen av denne langstrakte appellasjonen, ved Tournon.

Rød Granits 2000 er svært innsmigrende på grunn av sitt sødmefylte parfymerte bjørnebærpreg som suppleres et flott mineralpreg samt kaffe, sjokolade og fat. Tanninene er fine og ettersmaken er lang. Deilig å drikke allerede nå men denhar fortsatt mange år igjen. Og prisen er langt mer behagelig enn på den andre siden av elven, drøyt 40 euro.

Den hvite, selvsagt av marsannedruer, er ikke mindre imponerende og lages i et enda mindre antall enn den røde, kun 6000 flasker. Et rikt mineralpreg som støttes av nydelig frukt samt honning og noe eik. Stor fylde og fedme samt bløte syrer gjør den til en mektig opplevelse som holder seg svært lenge.

Foto: Roger Kolbu