Louis Latour III som er tippoldefar til dagens Louis Latour senior, gis æren av å ha skapt Corton-Charlemagne. Før vinluskatastrofen rundt 1870 var nemlig hele åsen beplantet med pinot noir og noe aligoté. - Min tippoldefar la merke til at de røde vinene fra de øverste vinmarkene ikke var særlig gode, så da åsen måtte plantes på ny, valgte han chardonnay i stedet, forteller Louis Latour VI.
En genistrek må beslutningen kalles, for det som kommer ut av det skrinne kalksteinsjordsmonnet er særdeles lagringsdyktige, kraftige og maskuline hvitviner. Og som ikke overraskende oppnår høyere priser enn sine røde søsken lenger nede i dalsiden. Men ikke så høye som superhvitvinene fra den andre gulldekte åsen lenger sør i Côte de Beaune, nemlig
Corton-Charlemagne har mange uttrykk siden appellasjonen danner en bue på 270 grader rundt åsen. Vinmarkene har derfor mange forskjellige himmelretninger, fra østvendte til nordvestvendte. Kombinert med varierende jordsmonnsammensetning og mange aktører blir dette et evig puslespill.
Louis Latours andel av den berømte Corton-åsen helt nord i Côte de Beaune er enorm i Burgund-sammenheng, hele 27 hektar, av totalt 232. Andelen av Corton-Charlemagne er enda større, hele 10 av i alt 75 hektar tilhører Latour. De resterende 65 hektar er fordelt på ikke mindre enn 74 eiere. Så Latourene fortjener sannelig tittelen konge. Om det er derfor alle kaller seg Louis til fornavn og på den måten kan hekte på nummerering som den sjette og sjuende, som er dagens Louis''er, er uvisst. Og den åttende ble født tidligere i år, så arverekkefølgen er sikret.
I tillegg har Latour gått ut av Burgund på jakt etter andre områder å dyrke så vel chardonnay som pinot noir. For førstnevnte drue falt valget på Ardèche, vest for Rhône. Her var interessen for kvalitetsvin og prisene på land på lavnivå da Latour entret scenen for tjue år siden. Og mulighetene for å lage rimelige alternativer til utmerkete. - Klima og jordsmonn er utmerkete for vindyrking. Det som trengtes var en skikkelig modernisering av fremstillingsmetodene, understreker Latour.
Selv om Latour ikke tror det er mulig å kopiere grand cru-viner utenfor Burgund, er likevel modellen for
Latour har måttet tåle mye kritikk for sin pasteurisering av druemosten til de røde vinene. Mange mener at vinen mister en del karakter på denne måten. Og at det som var en revolusjonerende teknikk for hundre år siden i dag er passé. Latour på sin side forsvarer metoden med at det er husets tradisjon og at bare deler av mosten veldig raskt varmes opp til 70 grader for å drepe uønskede bakterier og urenheter. - Vi synes denne metoden er bedre enn kraftig filtrering eller bruk av kjemikalier. Og den forstyrrer overhodet ikke karakteren eller den indre balansen i vinen, eller vinens levetid. Fra vår side er det en kvalitetsgaranti, understreker Latour.
Uansett klarer ikke Latour å overbevise helt med sine røde viner. Men grand cru