Den som interesserer seg for maltwhisky, får før eller senere lyst til å avlegge Skottland et besøk. Da er det to steder som peker seg spesielt ut som besøksverdige: Speyside, området mellom Aberdeen og Inverness med over 50 aktive destillerier, og Islay, øya i sørvest der noen av de mest smaksintensive merkene produseres. Det skulle være nok å nevne navn som Laphroaig og Lagavulin. Har du truffet på en av disse, husker du sikkert at den gjorde et kraftig inntrykk på deg første gang.
Stedet Bowmore ligger ved den lille fjorden Loch Indaal. Her finner man blant annet Lochside Hotel, der baren kan tilby over 400 forskjellige whisky-varianter fra Islay og andre steder. Du
kan også skue over til det vestligste destilleriet i Skottland, Bruichladdich, som visstnok er til salgs, så hvis du har et stort antall ledige millioner, er det kanskje en bra investering. Ved slutten av hovedgaten i Bowmore ligger stedets karakteristiske kirke. Den er rund, og det hevdes at grunnen er at djevelen ikke skal ha noe sted å gjemme seg. Ellers er det lokale svømmebassenget ganske spesielt: Det er en av de gamle lagerbygningene til destilleriet som er bygget om til dette formål.
Under mitt siste besøk på Bowmore-destilleriet hadde jeg det privilegium å bli vist rundt av James McEwan. Han var på Oslo-besøk for et år siden hvor han presenterte forskjellige varianter av Bowmore og Auchentoshan, som er to av de tre destilleriene i den nå japansk-eide Morrison-Bowmore-gruppen. De som var til stede da, vil vite at James er en kunnskapsrik entusiast som formidler med glød og innlevelse. Det amerikanske magasinet The Malt Advocate utpekte ham i 1997 til Industry Leader.
Når bygget maltes på tradisjonell måte, blir det først lagt i vann en periode. Deretter blir det lagt utover et gulv i lag på omtrent 15-20 cm, og spiringen starter. Dette fører til varmeutvikling, og derfor må bygget snus regelmessig. Snuingen hindrer også at spirene gror inn i hverandre, så det er en avgjørende del av prosessen. De fleste steder gjøres det nå maskinelt, men den tradisjonelle måten er å bruke en flat trespade (som ligner litt på norske sneskuffer). Når McEwan demonstrerer prosessen, avslører han at det nok ville ta en amatør en god del tid å finne frem til ønsket rytme og teknikk for å få det til på riktig måte. En ide er å benytte seg av destilleriets tilbud til spesielt interesserte om en ukes frivillig innsats. Slik får du dessuten føle alle de forskjellige arbeidsoppgavene på kroppen.
Når spiringen har foregått en ukes tid, stoppes den. Det skjer ved at bygget tørkes, og dette er et viktig punkt i produksjonen av maltwhisky. Nå blir det brent tørket torv under bygget, som suger til seg røyken og bevarer smaken av den helt til produktet havner i glasset. Mengden torv og lengden på brenningen bestemmer hvor røykpreget bygget blir. Innholdet av såkalt fenol (karbolsyre) er det tekniske målet på røykinnholdet. Eksempelvis har Laphroaig en verdi på 35, mens den ”snille” whiskyen fra naboøya Isle of Jura ligger på 3. Bowmore ligger omtrent midt i mellom disse to, og kan som sådan være et utmerket kompromiss for den som føler at Laphroaig blir i meste laget.
McEwan kan fortelle at Bowmore-destilleriet bruker 70 prosent fat som hadde vært brukt til å lagre amerikansk bourbon, hogsheads, og resten spanske sherryfat, butts. Bowmore har nylig lansert en variant som de kaller Darkest, og den er lagret på to fat. Den starter i et bourbonfat, og får de siste par årene på et sherry-fat. Dette gir Darkest en klart mørkere farge enn vanlig Bowmore. Den er forresten til salgs i den utmerkede maltwhiskybutikken på Gardermoen. På etiketten står det en henvisning til Black Bowmore, som ble til ved omtrent 30 års lagring på spesielt mørke sherryfat. Dette førte til en whisky som er nesten svart, men den er utsøkt. Nå har den høy verdi på samlermarkedet.
På denne måten kom tønnen litt ut av systemet, og ble nærmest gjenoppdaget etter at whiskyen var blitt nærmere førti år gammel. Den hadde hatt meget godt av oppholdene på de to forskjellige fatene, og var av utsøkt kvalitet. Siden det var helt spesiell whisky, ble den gjort til en meget begrenset spesialtapping – og prisen ble skrudd tilsvarende opp. Selv synes jeg dette blir i stiveste laget for en flaske whisky, men hvis det er noen som har en slik flaske og gjerne vil ha bistand en faglig vurdering, så kan jeg sikkert ta et lite konsulentoppdrag.
Foto: Bowmore