Både røde og hvite viner kan ha vinstein. At noen forbinder det mest med hvite viner, er naturlig siden det er større sjanse for slik utfelling i hvite viner. Dette skyldes at syremengden er høyere i hvite viner (garvestoffene gjør at alle røde viner må gjennom en biologisk avsyrning, eple-melkesyregjæring). Syremengden eller pH i vinen er en av de faktorene som forårsaker utfelling. Alkoholstyrken er en annen. Tenk bare på årgangsportvinen som har betydelig med vinsteinsutfelling etter noen år.
Som spørreren riktig påpeker har dette ikke noe med smaken å gjøre hvis en da ikke skulle være uheldig å smake på noe av bunnfallet som er sandaktig og av og til bittert på grunn av garvestoffer som faller ut sammen med krystallene. I hvite viner kan krystallene som er saltet av vinsyren se ut som glasspartikler eller edelstener. I magesekken blir dette saltet løst helt opp.
Med unntak av de dyrere kvalitetsvinene blir all vin stabilisert ved lav temperatur for å unngå fremtidig vinsteinutfelling som mange opplever som fremmed og uønsket selv om det er helt ufarlig. Ettersom kunder av dyre kvalitetsviner er mer kjent med fenomenet unngår produsentene denne stabiliseringen som uunngåelig tapper vinen for endel stoffer som bidrar til opplevelsen av kvaliteten.
Viner som har lang fatlagring, for eksempel Gran Reserva i Rioja, vil sjelden vise dette ettersom utfellingen skjer i eiketønnene før flasketappingen. Ser man å innsiden av slike tretønner glinser de som om de var glassbelagte.