Hver frukt inneholder 20-50 kakaobønner omgitt av klebrig, hvitt fruktkjøtt. Kakaofruktene høstes for hånd, og etter innhøsting ligger kakaobønnene innpakket i bananblader i solen og gjærer i 3-4 dager. Denne gjæringen kalles fermentering og er første ledd i smaksutviklingen.
Deretter tørkes kakaobønnene i solen i 8-12 døgn før kvalitetskontrollen starter. I løpet av gjæringen skifter bønnene farge fra den opprinnelige skifergrå til mørkebrun, og vannmengden i bønnene reduseres fra ca 50% til under 10%. Totalt sett gjennomgår bønnene en meget hard kvalitetstest der kun små avvik gjør at vi ikke bruker dem i sjokoladeproduksjon.
Kakaoen smakte tidligere helt forskjellig fra dagens drikk. Først på 1800-tallet oppdaget en hollandsk apoteker en metode som gjorde det mulig å skille ut store mengder av fettet fra kakaobønnene og senere male resten til et fint kakaopulver. Spisesjokoladen ble først produsert i 1847 i Bristol etter mange års eksprimentering, og den første melkesjokoladen ble laget i Sveits i 1857.
For generasjoner av nordmenn har en kopp varm kakao vært ensbetydende med familiehygge, omtanke og trygghet. Folkedrikken har fylt mørke og kalde vinterkvelder med lys og varme og utallige små gode øyeblikk ute i naturen.