Nå kan du få Ukens vin som e-post. Tjenesten er gratis. Se nederst i denne artikkelen for mer informasjon.
Luis Pato lager verdensberømt vin i ikke spesielt berømte - enn si sjarmerende - Bairrada i Nord-Portugal. Til tross for at han har lagt ned et stort pionerarbeid for å gjøre området kjent for å lage topp vin, har han valgt å melde seg ut av det gode selskap. Det vil si at han merker vinene sine med den minst regulerte betegnelsen, Vinho Regional Beira Interior i stedet for DO Bairrada. I ren protest mot den store grad av rigiditet de portugisiske vinmyndigheter viser.
Pato er nemlig helt sin egen sjef, og det kan vi som forbrukere være glade for. Bagadruen som er unik for Bairrada er ikke det letteste utgangspunkt for å oppnå anerkjennelse. Den er nemlig tannin- og syrerik og krevende. Pato er imidlertid ikke den som gir seg så lett. Hans bakgrunn som kjemiingeniør forklarer hans utrettelige innsats for å gjenskape troen på denne druen som ikke passer inn i dagens forbruksmønster som favoriserer bløte og lettdrikkelige viner.
Luis Pato Colheita Seleccionada 2011 (46789) skal ikke beskyldes å være blant de bløteste vinene, men den er et godt bevis på hvor dyktig Pato er til å styre tanninene i baga. Hvilket er den største utfordringen. Selvsagt ved siden av å holde avlingen nede for å maksimalisere konsentrasjonen. Samt å sørge for at bagadruen vokser i det riktige jordsmonnet som er kalkholdig leirjord.
Denne enkleste av Patos viner har fått et lite innslag av touriga nacional. En drue Pato dyrker i det jordsmonnet som ikke et optimalt for baga og som han kun bruker for å mykne vinen. Men det er likevel baga som dominerer i så vel duft som smak. Duften byr på krydder og røde syrlige bær, jordsmonn og furuskog. Smaken er saftig med veldig gode syrer og tanniner, det syrlige bærpreg holder seg helt ut i slutten. Dette er ikke vin du nipper til i sofakroken. Den krever nemlig mat - og da med litt fedme. Sammen med eksempelvis lammekoteletter eller en gryte av typen coq au vin eller med fløtesaus blir vinen myk og deilig. Og selv om dette er Patos løsning for de som liker å drikke unge viner, lagrer den godt. I hvert fall fem-seks år.
Den kan imidlertid ikke måle seg med Luis Pato Vinhas Velhas 2009 (46786) som er ikke mindre enn imponerende. Druene kommer fra mer enn 60 år gamle vinstokker og det kjennes på konsentrasjonen. Og selv om dette er en vin som vil utvikle seg videre i 10-15 år til (1990-utgaven smaker himmelsk i dag men har mer å gå på), er den allerede et prakteksemplar av en bagavin.
Duften er parfymert med så vel røde som mørke skogsbær, mokka, mørke sjokolade, fat og jordsmonn. Smaken er rik og svært fyldig, en del fat som smelter godt sammen med vinens krydder- og jordsmonnspreg, syrer og tanniner er flotte og avslutningen er krydret og jordsmonnspreget. Nær sagt selvsagt trenger denne vinen mat, og her må du trå til med rødt kjøtt med gode sauser og smaksrikt tilbehør.