Huset mot strømmen

Léopold Gourmel er med sine 25 år et av de yngste cognachusene. Mangelen på historiske bindinger er kanskje årsaken til at produsenten har valgt å gå sine egne veier, ofte på tvers av det som er etablerte sannheter i Cognac. Og i hvert fall en viktig grun

Redaksjonen

22 Oktober 2004 - 14:54

Léopold Gourmels fanebærer, Olivier Blanc, sa fornuftig nok nei da svigerfaren Pierre Voisin i 1990 besluttet å selge familiens aksjer i selskapet. Blanc som hadde vært med på å bygge opp Léopold Gourmels renommé, kjøpte seg opp til han tre år senere satt på samtlige aksjer i cognachuset. Med nye medarbeidere og et nytt nettverk av distributører verden over, gikk han på med krum hals.

Egne regler

Som de fleste med sans for de edle dråper fra distriktene rundt eleven Charente kjenner til, har de siste tiårene ikke vært noe å rope hurra for når det gjelder salg og interesse for cognac. Likevel har cognachuset Léopold Gourmel holdt på sitt og laget sine egne regler som er strengere enn den gjeldende cognaclovgivningen.

- Cognac følger gjerne etter brandy i markedet, og mange produsenter har følt at de må gi kundene noe som likner brandy, sier Olivier Blanc.

- Dette har også medført at bortimot 99 prosent av all cognac er blandet og i noen tilfeller har vi sett forsøk på juks med alder. For å motvirke dette, lagde vi våre egne regler basert på ønske om høy kvalitet på alle produkter. Blant annet skulle cognac av VSOP-kvalitet lagres i minst fire år. Husets cognac skulle være naturlig uten tilsetning av boisé, «eik på boks», eller karamell, forteller Blanc.

Cognac fra Léopold Gourmel er ulik konkurrentene på andre måter også. Filtrering og kuldestabilisering er ukjente begreper der i gården, og flaskene skylles med cognac før de tappes. Resultatet er cognac som er ulik det de andre produsentene selger.

- Destillatene våre kan betegnes som «fete» og den ferske spriten lukter godt av frukt og blomster allerede rett etter destillasjonen, sier Blanc.

Også klassifiseringen er noe for seg selv. Huset Gourmel har utelatt betegnelser som VSOP og XO og heller valgt å beskrive de forskjellige variantene i forhold til hvilke smakselementer som er mest fremtredende for alderen. Derfor brukes betegnelser som Premiers Saveurs, Age du Fruit, Age des Fleurs og Age des Epices.

Duft og smak

w Léopold Gourmel Premières Saveurs (40253) (40 prosent) - de første aromaene - er fatlagret i fem år. Cognacen er frisk med aroma og smak av pære, fersken, aprikos og sitrus. Samtidig kjennes et hint av ungt treverk og vanilje.

w Léopold Gourmel Age du Fruit 41% (31828) (41 prosent) - fruktens alder - har mellom åtte og ni år bak seg på fat. Cognacen har blek gyllen farge med fruktaromaer som aprikos, plomme og sitrus. Smaken har også hint av innhøstning sammen med friske mandler.

w Léopold Gourmel Age de Fleurs 42% (31834) (42 prosent) - blomstenes alder - er fatlagret i 12-13 år og har kompleks blomsterduft der fiol, rose og iris er de mest fremtredende. Smaken har markerte trekk av vanilje samt et hint av lakris og kanel og en lang ettersmak med toner av blomster og ung eukalyptus.

w Léopold Gourmel Age des Épices 43% (31837) (43 prosent) - krydderenes alder - har ligget vel 20 år på eikefat. Duften inneholder elementer av vanilje, musk, lær, honning og tobakk. Cognacen har en fyldig og lang smak med kryddertoner som koriander, pepper og et hint av sjokolade samt innslag av moden frukt. Ettersmaken er lang og behagelig.

w Léopold Gourmel Quintessence (47125) (41 prosent) - det femte element - er som navnet sier kvintessensen av det cognachuset Léopold Gourmel står for. Fargen er rødlig gyllen og både duft og smak er kompleks. Det mest fremtredende elementet i smaken er rancio, noe som forteller at drikken inneholder edle og ikke minst - gamle dråper. Alkoholinnholdet er og Quintessence har 35 år bak seg på fat. Denne cognacen ble tidligere solgt på en spesiell karaffel. Karaffelen er nå byttet ut med en vanlig flaske, noe som har gjort innholdet litt mer tilgjengelig for menigmann rent prismessig.

w Essence de Léopold Gourmel (32051) (for 50cl) er en 100 prosent Grande Champagne med ti år bak seg på eikefat. Cognacen har toner av blomster og treverk med toffee i avslutningen sammen med litt brente toner.

Den andre cognacen fra Gourmel som er basert på druer fra Grande Champagne er en årgangscognac med betegnelsen Léopold Gourmel Grande Champagne Vintage 1969.

Cognac Voisin

Det har også eksistert et eget cognacmerke som ble kalt Voisin. Denne cognacen ble kreert av Olivier Blanc til ære for svigerfaren Pierre Voisin i 1993. Voisin var ung og fruktig og de to variantene var Voisin VSOP som var fatlagret i seks år, og Voisin Premiéres Saveurs med fire år bak seg på fat. Disse cognacvariantene var i salg flere år etter at Olivier Blanc overtok Léopold Gourmel, men i våre dager finnes det ikke flere flasker i kommersielt salg.

Gourmel på norsk

For noen år siden dro en cognac-gal nordlending fra Senja til Frankrike med ett mål for øyet:

Å kreere sin egen cognac uten å ta hensyn til hva som var sedvane og etikette. Jon Bertelsen fant gjenklang hos Olivier Blanc, og sammen skapte de Jon Bertelsen Prelude VSOP, Jon Bertelsen Symphonie Roc de Bagatelle og Jon Bertelsen Orchestra Extra.

I vinter kom også Jon Bertelsen Vintertid XO og for ikke så lenge siden ble vinteren avløst av sommer: Jon Bertelsen Sommertid XO. Mens Vintertid har dype toner av krydder, sjokolade og vanilje, er Sommertid lys, lett, elegant og fruktig.

Léopold Gourmel er et 25 år ungt cognachus. Dette til tross har produktene fått et meget godt ry. Cognacen finnes selvsagt i en hver velutstyrt cognacvogn, og det er vel heller ikke uten grunn at Gourmel er i menyen til samtlige restauranter i Europa som har tre stjerner i Guide Rouge (Michelin).

Selv om det er Olivier Blanc som har gjort Léopold Gourmel berømt, var det Pierre Voisin som satte det hele i gang. Han lærte tidlig å sette pris på god cognac. Bestefaren som var salmaker hadde innprentet sønnen å alltid satse på kvalitet. Det var også bestefaren som innviet Voisin i kunsten å smake brennevin, og mot slutten av femtiårene begynte han å bygge opp sin egen cognac-kjeller. Der kunne det selvsagt ha stoppet, men ingeniøren fra Cognac ønsket å lære mer om hva som skjer når destillat av druevin helles på eikefat. Han gikk følgelig til anskaffelse av et fat fylt til randen med eau-de-vie for å følge prosessen fra begynnelse til slutt.

Familieselskap

Fram til 1979 var det hele mer en hobbyog familien tjente sine penger på salg av Volvo. Så tok altså Pierre Voisin og datteren Caroline beslutningen som skulle gi verden en annerledes cognac. Et eget handelshus ble etablert og Voisin døpte bedriften Léopold Gourmel etter bestefaren. Voisin fikk også tegnet et eget emblem, et hestehode, som hedret bestefarens arbeid som salmaker.

I begynnelsen var det fortsatt salget av biler som var hovedinntektskilden, men litt etter hvert ble det mer cognac fra vinmarkene i Tarsac i Fins Bois og mindre bil. Det meste av druene kommer fra Fins Bois, men Gourmel har også et par varianter med druer fra Grande Champagne. Områdene i Fins Bois har et jordsmonn som er mindre kalkholdig enn for eksempel Grande og Petite Champagne, noe som også medfører at røttene går dypere ned i jorden. Resultatet er en rund og myk cognac som utvikler seg relativt hurtig og som har sommerlig karakter av frukt og drue.

Vinmarkene som danner grunnlaget for Gourmels cognacer er eid av andre enn, men cognachuset samarbeider så tett med vinbøndene at mange anser vinmarkene for å være eid av Gourmel. Uansett: Druene havner på eiendommen i Tarsac som også omfatter et eget destilleri. Her legges grunnlaget for husets spesialiteter. I motsetning til de fleste andre produsentene, gjærer vinen hos Gourmel til den når cirka ti volumprosent alkohol. Så destilleres vinen fra de forskjellige vinmarkene hver for seg, eller vinmarkene deles inn slik at en mark kan gi så mye som 12 til 15 forskjellige eau-de-vie-varianter. Ja, det er faktisk slik at alle Gourmels cognacer kan spores tilbake til den enkelte vinmark og årgang.

Vinen destilleres alltid sammen med bunnfallet for å ivareta aromaene fra basisvinen. Alkoholstyrken på det ferdige destillatet ligger på 68 volumprosent, godt under de «vanlige» 72. De første sju månedene legges destillatene på nye, utoastede fat fra Tronçais laget av utvalgte staver som har tørket i friluft. Når fatene ikke brennes innvendig får cognacen en lysere farge og vaniljeinnslaget blir redusert, men destillatene får likevel struktur - eller «ryggrad». Huset Gourmel er også opptatt av lagringsplassen, og en mener at fuktige kjellere med jordgulv gir det beste resultatet.

Foto: Bo Mathisen