Patagonias vinmarker er blant de sørligste i hele verden, og underområdet Chubut GI er det sørligste og minste av dem alle med bare 65 hektar vinmarker. Patagonia er steppe og ørken så langt øyet rekker, og Chubut er intet unntak. Mens det nordlige Patagonia nyter godt av vanning via kanaler etablert allerede på 1800-tallet, finnes det ingen slike kanaler i nybrottslandet Chubut. Derfor kalles området gjerne Patagonia Extrema.

Derimot finnes et par større innsjøer som gjør at det er mulig å dyrke helt fantastisk frukt i denne ekstremt karrige kalkjorden fattig på organisk materiale og med svært utfordrende klimatiske forhold. Den årlige nedbøren er mindre enn 200 mm, og det lille som er av fuktighet i luften tørkes ut av den konstant sterke vinden som når opp i styrke på 110 km i timen. Den kommer opprinnelig fra Stillehavet, men forsterkes av Andesfjellene som her i sør er mye lavere, og på veien over steppene stopper den all fuktighet fra Atlanteren. 

Chubut vinområde ligger 200 mil fra Mendoza, 20 mil fra Andesfjellene og 14 mil fra Atlanterhavet. Midt mellom Ekvator og Sørpolen, ved 45 grader 33 sør – bittelitt lenger sør enn Central Otago i New Zealand, 8800 kilometer unna.

Chubut og Central Otago slåss om å smykke seg med tittelen «verdens sørligste», de har fellestrekk gjennom valg av druer, men også store forskjeller.

Helt sør i Chubut finner vi vingården Otronia – en økologisk kirsebærfarm som siden 2011 er utvidet med 50 hektar vinmarker. Dermed er Otronia nærmest enerådende innen Chubut GI, per nå.

Vinmarkeksperten Alberto Antonioni er konsulent for eiergruppen bak Otronia, og han ble sendt til Patagonia for å vurdere potensialet. Han sjekket først ut Rio Negro, men salet deretter opp og kjørte 50 mil sørover til han havnet i Sarmiento. Her fant han et jordsmonn han hadde erfaring med fra Toscana, nemlig karrig kalkjord med innslag av leire, men det som overbeviste han mest var hvor sunne plantene var.

Sammen med Pedro Parra, Chiles fremste ekspert på jordsmonn, gjorde de en dybdeanalyse. – Vi analyserte absolutt alt, sier Maximo Rocca som er Otronias direktør. – Vi ønsket ikke å lage vin med vinmakerens signatur, derimot med et klart terroiravtrykk.

Frostfaren er verst

Det resulterte i til sammen 44 parseller fordelt på to vinmarker, her kalt chacra, som alle har ulike karakteristikker. Det betyr at de er plantet med forskjellige druesorter og at vanningsregimet er ulikt.

Jordsmonnet kan deles inn i to hovedtyper, kalk av marin opprinnelse og avleiringsjord med lavere kalkinnhold, og mer sand.

Fraværet av sykdom gjør økologisk dyrking uproblematisk. Og for å beskytte vinmarkene mot den sterke vinden, har de plantet 5000 almetrær. Dette er også i tråd med ønsket om størst mulig biomangfold. Den 50 meter dype innsjøen byr på ørretfiske og er som resten av Patagonia, et område hvor naturvern står høyt i kurs.

Dessuten dekker de radene med nett som beskyttelse. Men frosten er alltid en betydelig risiko, og ikke bare én gang, men kanskje så mange som 20 ganger i løpet av en vår- og høstsesong. Vekstsesongen er mye kortere her i Chubut enn nord i Argentina. Derfor falt valget på tidligmodnende druesorter. Hos Otronia bekjempes frostfaren ved hjelp av datastyrt sprinklervanning som gjør at vannet fryser og lager en beskyttende hinne rundt knoppene i det samme øyeblikk som frosten «angriper».

Mens vann er strengt regulert nord i Argentina, er det ingen knapphet her all den tid Musters-innsjøen som vingården ligger ved, får rikelig tilførsel av vann fra Andesfjellene gjennom Senguer-elven.

Bak dette dristige prosjektet står Alejandro Bulgheroni, en av Argentinas aller rikeste personer som også eier Argento og Vistalba i Mendoza. Gruppen har dessuten vingårder i andre deler av verden som Garzon i Uruguay, Dievole i Toscana samt eiendommer i Napa og Barossa.

For å drive nybrottsarbeid som Otronia uomtvistelig er, trengs ikke bare dristighet, men solide finansielle muskler.

Ekstremt lave avlinger

Vingården var ferdig plantet i 2015 med hovedvekt på pinot noir og chardonnay, men også litt gewürztraminer, pinot gris og merlot. Den første årgangen var 2017, til sammen 24.000 flasker som ble lansert i fjor. På grunn av vekstforholdene trengs ingen syrejustering, og de lar heller ikke de hvite vinene gjennomgå malolaktisk gjæring.

45  ̊Rugiente Corta de Blancas 2017, en blanding av gewürztraminer med pinot gris og litt chardonnay, gir et vellykket inntrykk av disse forholdene med et lett blomsterpreg og veldig god friskhet til en slik druemiks å være.

Men det er først når chardonnay og pinot noir får opptre alene, at man forstår hvilket potensial dette prosjektet har. Chardonnay Block III & VI 2017 er en blanding av to parseller som har gitt en mineralsk, floral og kjøttfull tolkning med leskende syre og integrert eik etter seks måneder i 2-3 år gamle foudres. Alkoholen er 13,8 prosent, merkbar, men likevel godt pakket inn i frukten. 

Pinot noir uttrykkes foreløpig gjennom to ulike viner. 45  ̊Rugiente Pinot Noir 2017 og Pinot Noir Block I 2017. Særlig den siste er usedvanlig lovende med fine jordsmonnstoner og god kompleksitet, paret med stor og kjøttfull kirsebærfrukt og fine tanniner. Et svært seriøst pinot noir-uttrykk som er godt ivaretatt av modning i 14 måneder i de store eikefatene.

Så er den laget av Otronias aller best frukt, i et antall av 3000 flasker. -Først selekterer vi for enkeltparsellvinene, og deretter for 45  ̊Rugiente, enkeltdruevinene og dernest blandingene. Det som ikke er godt nok, brukes ikke for Otronia, men selges, forklarer Maximo.

Produksjonen er også svært liten all den tid hver plante gir mindre enn en halv kilo druer.

Enda tørrere

Mens Mendoza trenger høyden og nærheten til Andesfjellene for kjøligere vekstforhold, er det breddegraden alene som avgjør i Patagonia. Vinmarkene ligger stort sett mellom 350 og 670 m.o.h., som en tommelfingerregel kan man si at 300 høydemeter her tilsvarer 1400 i Mendoza. Ved disse høydemetrene ligger La Pampa i den nordligste delen av Patagonia, 140 mil unna Chubut.

Det eneste Chubut og La Pampa til felles er at de begge er nybrottsland og miniputter i argentinsk vinsammenheng. La Pampa har drøyt 200 hektar vinmarker per nå, men arealet er i vekst.

Bodegas Desierto står for 140 av dem. Navnet betyr ørken, og det er for å understreke at vingården som opprinnelig var en tomatplantasje, ligger i en ørken med ganske så ekstreme værforhold. – Vi har frost, men ikke slik som i Chubut, enda mindre nedbør, men enorme mengder sol og stor forskjell mellom dag- og nattemperatur, smiler Maria Loson og forteller at de har mye jevnere dyrkingsforhold enn mange andre områder i Argentina, derfor hadde broren valgt La Pampa for sin satsing. Maria på sin side valgte bort sin internasjonale karriere for å være med på dette eventyret.

Loson-familien hadde tjent god penger på energi, og da argentinske myndigheter inviterte til investeringer i nytt vinland før årtusenskiftet, hoppet de på denne muligheten. Intensjonen var å produsere druer ved hjelp av kunstig vanning med vann fra Colorado-elven, for å dekke den kraftige økningen i drueetterspørsel, men altså ikke vin. - Vi oppdaget at potensialet var så stort, at det var synd å begrense oss til å bare dyrke druer, forteller Maria Loson. De kontaktet derfor vinmakerkjendisen Paul Hobbs for å få hjelp med å skape selve vinstilen.

Første årgang ble 2004. Allerede med 2005-årgangen av deres cabernet franc vant de en gullmedalje i Brussel, som første argentinske produsent for denne druen. Hun lar meg smake 2015-utgaven av vinen, og den holder hva den lover. Cabernet franc har vært en motedrue i Argentina det siste tiåret, og Desierto lager også en rosevin av denne druen. Vinen som overbeviser meg aller mest er Pampa Blend 2015 hvor den får selskap av malbec. Vinen preges av stor intensitet i frukten, mørk og fyldig med stor munnfølelse, samt kompleksitet fra jordsmonn og eik. Avlingen for disse druene er halvparten av for deres hvitviner og «hverdagsrøde», som også påvirker smakskonsentrasjonen. Desierto lager 350.000 flasker årlig, og resten selges som druer.

Her startet Patagonias vineventyr     

De to viktigste områdene i Patagonia er Rio Negro og Neuquen, med henholdsvis 1800 og 1700 hektar, og det var i Rio Negro Patagonias vinhistorie startet. Den utstrakte kanalutbyggingen på 1800-tallet i regi av den italienske ingeniøren Cesare Cipolleti, sørget for nødvendig vann til landbrukssatsingen. Først og fremst fruktdyrking, men også vindruer, og primært for boblevin beregnet på det innenlandske markedet. Argentinerne visste nemlig å sette pris på sine bobler, og på 1920-tallet var Argentina verdens åttende rikeste nasjon målt i BNP. Moët & Chandons første etablering utenfor Champagne var da også i Argentina, i Mendoza i 1959.

Utallige økonomiske kriser gjennom 1900-tallet satte en demper på etterspørselen etter musserende vin. I dag drikker argentinerne målt som andel av vinforbruk per capita, halvparten så mye bobler som en gjennomsnittsnordmann, ifølge Vivino. Men fortsatt produseres det 50 millioner flasker boblevin årlig i Argentina.

Denne kollapsen gjorde sitt til at vinarealet i Rio Negro krympet fra 17.000 hektar til en tidel. I dag peker pilen oppover igjen. Men nå først og fremst i form av vin uten bobler.

Man kan likevel takke bobleindustrien for at det finnes pinot noir i området, den nye in-druen. Mens 60 prosent av vinmarkene i Patagonia er yngre enn 20 år, har Humberto Canale, en av de mest historiske bodegaene med tradisjoner tilbake til 1909, fordelen av eldre plantemateriale. Deres Pinot Old Vine 2017 er en vin med søte bringebær og kirsebær, bra friskhet samt et fint jordsmonnspreg, men litt høy alkohol.

Patagonia har noe som få andre regioner får til, nemlig at samme vinmark kan gi både malbec, cabernet-druer og pinot noir. Men forståelsen for pinot noir som vin uten bobler er ikke fullt utviklet ennå. Fortsatt brukes enzymer for å øke fargen i vinene, noe som ikke er nødvendig gitt all solen, og som er en regelrett galskap for pinot noir. – Vi gjør ikke det, understreker Barzi Canale som legger til at de beveger seg i retning av økologisk dyrking som fortsatt er mer unntaket enn regelen i Rio Negro.

Patagonias utfordring kan derfor sies å være skape et unikt uttrykk for pinot noir, noen produsenter er imidlertid kommet lenger enn andre.

Del Rio Elorzas Tacito Pinot Noir var en av de mest lovende pinot-ene jeg smakte under mitt besøk i desember 2019. Vinmaker Agustin Lombroni mener sågar at den kan bli enda bedre gitt potensialet for området.

Bodegas Chacra er likevel den som har kommet aller lengst med pinot noir i Patagonia. Bak vinene står Piero Incisa della Rocchetta, fra familien som skapte det nå så berømte begrepet supertoscaner med Sassicaia i Bolgheri. I Rio Negro fant han i 2003 en vinmark med pinot noir, plantet i 1932 – derav navnet Treinta Y Dos på vinen.

Av druene fra en parsell plantet i 1955 lager han Chacra Cincuenta Y Cinco Pinot Noir. Chacra drives biodynamisk, men til forskjell fra slik drift i andre regioner, må vinmarkene vannes, det gjøres imidlertid bare inntil fem ganger i løpet av sesongen.

To år tidligere ute var italienske Noemi Marone Cinzano og danskættede Hans Vinding-Diers i gang med Noemia. Først og fremst var det malbecparseller fra 1932 som var tiltrekningen. Noemia Malbec er siden blitt en flaggskipvin for Patagonia.

Malma har som mål å hevde seg i teten sammen med Chacra og Noemia, og Hans Vinding-Diers er nå konsulent for Malma, flying winemaker er jo danskens egentlige profesjon, men hans familie har fortsatt hånd om Noemia. Vi er nå i naboområdet Neuquen, 11 mil mot vest. Neuquen er en helt ny vinregion med San Patricio del Chañar i sentrum, etablert langs elven med samme navn og kanalsystemet som også er av ny dato.

Jordsmonnet er det samme skrinne som i Rio Negro med leire og veldig finkornet sand langs elvebredden og sand og kalk på platået, her kalt barra. For å vanne vinmarkene på platået, må vannet pumpes.

Malmas 120 hektar ble plantet i 2001 som en del av den 2000 hektar store satsingen i området. Primus motor her var faren til Malma-eier Julio Viola. Familien eide opprinnelig Fin del Mundo med en kapasitet på 9 millioner liter, men solgte seg ut fra 2012 for å satse i mindre skala og kjøpte den nå nedlagte vinkjelleren NqN. Også her er malbec viktigste drue. Resten fordeles på pinot noir og en håndfull andre sorter som dyrkes «nesten» økologisk siden de ikke behøver å sprøyte i dette sykdomsfrie klimaet. Eneste utfordringen ved siden av frost etter maur som angriper røttene.

Julio forteller at de foretrekker korte uttrekkstider siden druene har så mye farge at de må holde tilbake. De beholder dessuten en andel stilker for pinot noir-en som for øvrig gjennomgår karbonisk maserasjon. Malma Reserva de Familia Pinot 2018 byr på sødmefylt, men også konsentrert frukt som balanseres av fine syrer og stofflige tanniner. De lager også en veldig seriøs og tørr charmat-musserende, Extra Brut Cuvee Reserva, basert på pinot noir og chardonnay.