De politiske forholdene for fransk vinindustri kan ikke forstås annet enn i lys av Evin-loven. Denne famøse loven ble vedtatt i januar 1991.
Det den egentlig gjorde var å forby reklame for alkoholholdige produkter i mediekanaler rettet mot et ungt publikum. Den forbød også reklame på tv og i filmer. Dessuten ble distribusjon av trykt materiale som brosjyrer og flyers til den samme målgruppen forbudt. Salg av alkoholholdige produkter under sportsarrangementer ble også stoppet. Loven begrenser også reklame mot et generelt publikum for slike produkter, all den tid plakater og annonser må utstyres med advarsel om konsekvensene av alkoholmisbruk.
Sterke mørkekrefter
Ifølge lovens tilhengere, skaper reklame for alkoholholdige produkter økt forbruk samtidig som den stimulerer til tidlig debut samt overforbruk. De understreker også alkoholforbrukets negative helseeffekter som kreft, leversykdommer og hjerneslag samt samfunnsmessige følger som vold i nære og fjerne relasjoner. De mest ytterliggående hevder sågar at alkohol representerer en fare for demokratiet.
Problemet med denne loven har helt fra starten vært at den ikke skiller mellom de forskjellige typene alkoholholdige drikkevarer. Da loven trådte i kraft (eller da forskriftene ble publisert) i 1993 var ennå ikke internett tilgjengelig for folket og var heller ikke regulert som medie. Derfor er annonser for alkohol på nettet totalforbudt i Frankrike. I 2008 foreslo senatoren Paul César å åpne opp for internett, men han ble nedstemt. Flertallet av senatorene mente at internett ikke kan frikjennes i kampen mot alkoholisme.
Serverer ikke toppviner
Parallelt med Evin-loven besluttet alle statlige institusjoner som presidentpalasset, senatet og nasjonalforsamlingen, som alle har betydelige vinkjellere, å ikke servere disse vinene siden de enten var for dyre eller også ble oppfattet for elitistiske. For å spare noen titusener euro ble målet å servere viner av middels kvalitet. Flere av disse institusjonene har ansatt egne sommelierer hvis oppgave er å finne godbiter til gunstige priser.
Matignon som er statsministerboligen, holder seg unna toppvin. En grossist som leverer til Matignon sier: «Tidligere drakk alle i politikken grand cru-viner, men nå er alle opptatt av priser og mengde. Omsetningen i mitt firma er redusert til en tredel». Tidligere statsministere som Michel Rocard (1988 - 1991) bestilte bare grand cru fra Burgund og Édouard Balladur (1993 – 1995) ville bare ha Médoc fra 1855-klassifikasjonen.
Hvis landets øverste myndighet ikke viser noen interesse for vin, kan vi heller ikke bli overrasket over alle restriksjonene som vinindustrien møtes med. Denne voldsomme staheten avslører en voldsom dobbeltmoral, et paradoks som bare kan forklares gjennom en gjennomgående psykiatrisk analyse
Men det er ikke alle innen politikken som er like glad i vin. I 2006 initierte Paris’ borgermester, Bertrand Delanoë, en auksjon av de beste vinene i rådhuskjelleren. Et tiltak som ga et overskudd på 960.000 euro. Det ble ikke nådig mottatt all den tid rådhuset i Paris hyppig mottar offisielle personer fra hele verden.
Pierre Seltz som har en sterk stemme i Alsace, skriver følgende i sin bok Har Alsace-vinen en framtid?: «Hvis landets øverste myndighet ikke viser noen interesse for vin, kan vi heller ikke bli overrasket over alle restriksjonene som vinindustrien møtes med. Denne voldsomme staheten avslører en voldsom dobbeltmoral, et paradoks som bare kan forklares gjennom en gjennomgående psykiatrisk analyse».
Etter at franske politikere gjennom et par-tre årtier har sett på vin som en synd og vindrikkere som syndere, virker det nå som om Frankrike sakte, men sikkert er på vei til å forsone seg med vinen. Og den nyvalgte (mai 2017) presidenten Emmanuel Macron viser vei. Han har heller ingen valg, for vin er svært viktig for fransk økonomi.
Presidenten elsker vin. Hipp hurra
Harde fakta fra 2016 (Fédération des exportateurs de vins & spiritueux de France - FEVS) viser at vin er det nest viktigste eksportproduktet målt i verdi (11,9 milliarder euro), hvilket vil si halvparten av det fransk luftfartsindustri håver inn og litt foran parfyme og kosmetikk.
Emmanuel Macron har ellers en klassisk vinsmak siden han liker hvite burgundere og rød bordeaux. Han liker imidlertid også viner litt utenom klassikerne som favoritten Roc de Cambes fra Côtes de Bourg og de røde vinene fra Bandol. For ham er et måltid uten vin en smule trist. Han mener vinen er Frankrikes sjel, og da han var næringsminister, likte han å vise fram landets vinskatter. Han har en klar visjon om i hvilken retning fransk vin må gå: Frankrike må styrke sin effektive posisjon i eksportmarkedene. Landet må oppnå det samme som Chile har fått til med Kina, nemlig at tollsatsene fjernes. Hvis det lykkes, betyr det at tollsatsene går fra 50 prosent til 0, noe som vil være en reell revolusjon for vinindustrien.
En første seier
Audrey Bouroulleau, en tidligere tillitsvalgt i Vin et Société, hvis oppgave er å forsvare vinindustriens interesser, er siden mai 2017 Macrons rådgiver innen spørsmål knyttet til jordbruk, fiske, skog og utvikling av disse. Hun kjenner naturlig nok industrien veldig godt all den tid hun har jobbet for Baron Philippe de Rothschild France Distribution, for France Boissons og for Union des Côtes de Bordeaux, som promoterer underområdene Blaye, Cadillac, Castillon, Francs og Sainte Foy.
Hun fikk i 2015 til en oppmykning av Evin-loven ved at markedsføring av vin ble forenklet. Hun fikk den nødvendige støtten av tidligere president François Hollande og hans næringsminister Emmanuel Macron.
Senere er Nicolas Hulot kommet til som minister for miljømessig omstilling. Han har en dyp kunnskap om miljømessige spørsmål og nyter stor respekt i den franske befolkningen. Han viser en bred interesse og forståelse for miljørelaterte temaer, er svært bereist og er ikke minst bevisst hvilke utfordringer planeten står overfor. Han har dessuten vært rådgiver for de tre siste presidentene. Takket være sin bakgrunn, er det stor sjanse for at han vil insistere på et renere jordbruk, hvilket vil presse også vindruedyrkingen til å bli grønnere og dermed også at vinene blir sunnere (blant annet ingen bruk av sprøytemidler eller kjemikalier i vinkjelleren).
Et langt skritt framover
Kampanjen Matens tilstand som ble annonsert under valgkampen, trådte i kraft 20. juli 2017 og varte ut året. Den inviterte alle parter som er involvert i framstilling og distribusjon av mat til dialog. 40-50 møter ble avholdt. Et av målene er å forbedre bøndenes andel av verdiskapningen. Flertallet av franske bønder hadde en månedlig inntekt på 350 euro i 2016. Macron insisterer på at bønder skal ha en rettferdig lønn for innsatsen på lik linje med andre som bidrar til nasjonalproduktet. En investering på 5 milliarder euro er besluttet brukt for å få fortgang i omstillingsprosessen av fransk landbruk, inkludert vinproduksjon. Nå som de innledende samtalene er gjennomført, er det mulig å komme til en foreløpig konklusjon.
Matens tilstand er del av et svært ambisiøst prosjekt lansert av Macron. Dets formål er å gjøre landbruket grønnere og mer lønnsomt for bøndene. Matens tilstand må ikke ses på som et resultat, men et første steg i denne prosessen. I tillegg vil det komme dybdediskusjoner om EUs landbrukspolitikk (European Common Agricultural Policy – CAP).
Skattetrykket lettes
Så selv om resultatene så langt ikke er tilfredsstillende for den utålmodige landbruksministeren Nicolas Hulot, er han fortsatt optimistisk hva angår beslutningene som ligger i løypa. Han mener at resultatet av det første steget er bra, og særlig når det kom til å sortere problemene i de ulike sektorene samt de som er knyttet til pris. For neste steg er temaet hvordan man skal sikre produksjon av sunn, sikker og bærekraftig mat, heri inkludert bruk av kjemi i landbruket og ikke minst overgang til økologisk landbruk. Når det gjelder disse temaene, er det fortsatt en del som gjenstår.
Selv om det er et stykke fram til mål, må vinindustrien vise interesse og engasjere seg i de kommende fasene. Det er spesielt viktig siden mange små til middels store produsenter forventer at det skal skje reelle forbedringer. Først og fremst forventes det at regjeringen gir en reell støtte til fransk vin og dermed bidrar til å heve dens prestisje. Dernest må det gjøres noe med skattesystemet. Franske bedriftseiere er blant de hardest beskattede i hele EU. Reformen av den franske utgaven av Arbeidsmiljøloven pågår fortsatt, og forventes å gi endringer som vil lette på skattetrykket for vinprodusenter. Det kan tyde på at fransk vinindustri har fått rett mann i presidentpalasset.
