Som den første italienske grappaprodusenten tok Nonino skrittet fra å lage et produkt som kun et fåtall kunne få seg til å like, til et produkt som i dag har ry blant gastronomer verden over, kvalitetsgrappa.
Siden har Picolit fått følge av flere endrue-varianter; Ribolla, Fragolino, Verduzzo, Scioppettino, Tecelenghe-Pignolo (som er en svært sjelden drue), Sauvignon Blanc, Terrano, Müller Thurgau og Refosco dal P.R. Samtlige har en drikkestyrke på 45 prosent med en modningstid fra et halvt til ett år i glass- eller stålbeholder før tapping. Som for Picolit er produksjonen begrenset og svært avhenging av årets druehøst.
Noninos utgangspunkt var råstoff basert på lokale druer fra Friuli-distriktet men det ble raskt klart at de mest markante lokale druesortene var i ferd med å dø ut. Grunnen var enkel: Det var i følge italiensk vinlovgivning forbudt å dyrke lokale druesorter som Ribolla, Schioppettino, Tazzelenghe og Pignolo. I 1975 innstiftet Nonino en egen pris, Premio Nonino Risit d''Azur, både for å få de lokale vinstokkene godtatt hos myndighetene i Italia og EU, og for å belønne lokale vinprodusenter som ville satse på de utdøende druetypene. I 1978 ga dette arbeidet resultater og de gamle druesortene fra Friuli ble atter tatt inn i varmen - først som anbefalte sorter, så endelig med full godkjenning fra myndighetene i 1983.
Ùe finnes i dag i flere varianter: Il Fragolino di Nonino (38 prosent) er aromatisk og tørr med en anelse blåbær i smaken. Il Malvasia di Nonino (40 prosent) er frisk med en lett aroma av aprikos og pære. Il Prosecco di Nonino (38 prosent) er en elegant grappa med sødme og et hint av blomster i nesen. Il Refosco di Nonino (40 prosent) er rund og myk med smak av tre og frukt. Il Sauvignon di Nonino (40 prosent) har innslag av krydder og bakverk med en lett smak av grønn pepper.
Selv om de fleste grappavariantene ikke er fatlagret, tappet Nonino en spesial-ùe på fat i 1987. Etter 10 år på utvalgte eikefat fra Nevers og Limousin samt gamle sherryfat, var noen hundre liter La Riserva dei Cent'' Anni Nonino klar til å tappes på flaske - for å feire at familien hadde produsert grappa i 100 år. Resultatet ble en grappa på 45 prosent med gylden farge og et duftsortiment som spenner fra safran og kanel til karry og muskat.
Siden 1987 har Nonino fortsatt med å fatlagre enkelte utvalgte destillater, og i dag er det døtrene Christina, Antonella og Elisabetta som styrer denne delen av virksomheten.
Unikt destilleri
|
Destilleriet så dagens lys så tidlig som i 1887, da som et beskjedent mobilt destillasjonsapparat eid av Orazio Nonino. Ti år senere etablerte han et fast destilleri i Ronchi di Pavia. I 1929 slo Nonino-familien seg ned hvor vi finner dem i dag - i Percoto ved Udine i Friuli nordøst for Venezia. Mens bedriften i 1965 bare hadde tre destillasjonsapparater, har tallet økt opp gjennom årene, og i dag har destilleriet hele 42 stykker. Selv om familien fortsatt er tro mot tradisjonene, betyr ikke dette at en ikke søker nyutvikling og forbedrede metoder i grappaproduksjonen.
Med rot i gamle tradisjoner har Benito derfor videreutviklet destillasjonsapparatene som benyttes i dag - delvis etter mønster fra Cognac. Destillasjonsmetoden er pot still eller alambic; det vil si at en fyller kolonnen med pressrester, destillerer ved hjelp av damp, tømmer kolonnen - og gjentar prosessen. For Nonino er det viktig at destillasjonsprosessen ikke går for hurtig slik at alle komponentene som betyr noe for smak og lukt på det ferdige produktet blir bevart gjennom destillasjonen.
Suksessen med en- og heldruegrappa har gjort at de fleste produsentene av kvalitetsgrappa i Italia skjeler til hva som skjer i den lille byen Percoto, og Giannola og Benito Nonino har for lengst bevist at grappa har potensial til å bli noe mer en fattigmannssnaps for spesielt interesserte.
