Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase JacobsenFoto: Eva Brænd
Mas Collet 2009 (20278) er en vin du bare må bli glad i. Allerede duften er delikat parfymert med søte mørke bær, mokka, lakris, jordsmonn og litt fat. Smaken er saftig og bløt i starten og vokser utover med god stofflighet som legger seg som en hinne i munnen. De søte mørke bærene kommer igjen og balanseres av gode syrer. Ettersmaken er lang og god med innslag av lakris, jordsmonn og snev av fat. En superanvendelig matvin som fikser så vel rødt som lyst kjøtt, ost og torsk.
Denne meget prisgunstige vinen er til alt overmål laget av et kooperativ. Cellers de Capçanes var gjennom mesteparten av forrige århundre et relativt anonymt men ikke veldig stort spansk kooperativ med 80 medlemmer og 250 hektar som omkranser den lille landsbyen Capçanes langt inne i de sørkatalanske dalene. I likhet med hundrevis av andre kooperativer hadde også Capçanes som mål å produsere viner med mest mulig alkohol og farge som ble videresolgt i bulk til de store, i dette tilfellet Torres. I 1998 tok den dynamiske kooperativlederen Fransisco Blanc en dramatisk beslutning, nemlig å kutte alle bånd med sin ene kunde og gå over til å tappe mesteparten i flasker. 
En beslutning som ikke ble godt mottatt verken hos kunden eller i den samlede medlemsmassen, men Blancs overtalelsesevner seiret til slutt.
Parallelt ble DO Montsant etablert, som omfatter også Capçanes. Denne oppgraderingen skjedde i kjølvannet av den enorme interessen for vinene fra Priorato som våknet opp fra Tornerose-drømmen tidlig på nittitallet. Montsant kan kalles Prioratos lillebror siden de har vinhistorien til felles. Jordsmonnet i Montsant er ikke like unikt og sterkt og klimaet er litt forskjellig, men likhetene er store nok til å garantere Montsant et potensial. Som altså Blanc visste å utnytte.
Nå skal det legges til at Capçanes allerede i 1995 tok et kanskje like dramatisk grep ved å takke ja til å lage Spanias eneste koshervin. Og det i et svært så katolsk område. 
Men Blanc ville ikke bare lage en pasteurisert koshervin som er det vanligste, men koshervin etter gammeltestamentarisk oppskrift, såkalt Lo Meshubal. Hvilket innebærer ekstrem grad av hygiene og kontroll samtidig som det må finnes dobbelt opp av absolutt alt utstyr. Eksempelvis oppbevares vinen i tanker og fat som er forseglet av rabbien i Barcelona som må tilkalles hver gang noe skal gjøres med vinen. Vinmakerne må ikke engang se på vinen da den dermed blir uren i henhold til de ortodokse jødiske lover.
Selve vinen, Peraj Ha'abib (Flor de Primavera), fikk raskt kultstatus i Spania da Guia Peñin i 1999 ga 96-årgangen 95 poeng - som en av de åtte beste spanske vinene. I dag kjøpes vinen hovedsakelig av ikke-jødiske vinfreaks. Men den skiller seg veldig mye fra Capçanes' øvrige viner. Selv om cabernet sauvignon bare står for en tredel av blandingen, legger druen beslag på store deler av så vel duft som smak og gir assosiasjoner mer til California enn Katalonia. 
En myk, fyldig og forførende vin som du altså ikke må være jøde for å ha glede av men som ikke er i salg i Norge.
Det er derimot Costers del Gravet 2001 (46334) som representerer nest høyeste kvalitetsnivå hos Capçanes. Men uten forkleinelse for dette er vin i toppklassen. Fargen er nesten svart. Duften er elegant parfymert med modne mørke bær, særlig solbær, velintegrert fat. Smaksanslaget er saftig og bløtt, flott frukt, veldig gode syrer og tanniner. Avslutningen er formidabel og lang med deilig søt og samtidig bitter og frisk frukt. Et nydelig følge til rødt kjøtt med en del fedme i tilberedningen.
Forskjellen på Mas Collet og Costers del Gravet forklares ikke bare av at sistnevnte har 50 prosent cabernet sauvignon og den første 15. Den viktigste faktoren er at Costers del Gravet får sine cabernet-druer fra 28 år gamle vinstokker som i tillegg er plantet i nordøstvendte skråninger som kun får sol om morgenen. Slik oppnås perfekt balanse mellom frukt, syre og tanniner. Mas Collets cabernetplanter er vesentlig yngre.
Capçanes' store styrke er imidlertid den store mengden gamle vinstokker med de lokale druene garnacha og cariñena. Og siden Capçanes aldri kom til å erstatte den lett oksiderende garnacha med den mer farge- og alkoholsterke cariñena slik de fleste andre gjorde i volumperioden, har kooperativet derfor mer gamle garnachastokker enn hele Priorato til sammen. I alt 40 hektar er over 50 år gamle og noen er inntil 100 år gamle. Og siden mange av disse vinmarkene ligger på 700 m.o.h., er kvalitetspotensialet stort. Det demonstreres av toppvinen Cabrida som dessverre ikke er å få her til lands. I 2001-versjon er den en studie i garnachas kompleksitet når den får operere på egenhånd og når druematerialet kommer fra planter som er 70-95 år og som bare gir nok druesaft til én flaske hver.
Her kommer det karakteristiske preget av syltede kirsebær frem i tillegg til et overflødighetshorn av søte mørke bær, men helt uten at det blir klissete ellers massivt. Gjennom hele smakskurven gir den et kjølig preg og avslutningen er så vel rik som svært frisk. Etter fem minutter sitter smaken fortsatt i munnen. 
Og selv om garnacha er lett å kvele med ny eik, og Cabrida har tilbrakt ett år i stort sett nye franske fat, er fatet svært godt integrert.
Enda dristigere er eikebruken for kooperativets eneste søte vin, Pansal del Calàs 2012 (46333) (for 50 cl) som har fått en dobbelt omgang med ny eik. Men den er laget av sent høstet garnacha og en tredel cariñena som er gjæret til 12,5 prosent og deretter spritet opp til 16,5 prosent. Med 70 g sukker/liter er den imidlertid ikke altfor søt. Duften byr på masse søt mørk frukt samt sjokolade og fat. I munnen er denne 2001-årgangen forførende rund og samtidig svært ren i frukten, syrene og tanninene er gode, og ettersmaken er lang med mokka og sjokolade.
w MMS:Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.
