Halvannen hundrelapp er for mange en stor investering når det er snakk om vin. Men Albarino D.Pedro de Soutomaior 2005 (45605) er vel verd pengene. For denne vinen signert Adegas Galegas som kjemper om tetsjiktet i Rias Baixas i Galicia, i Spanias nordvestre hjørne, er en vin du ganske sikkert ikke kan motstå.
Det er druen albariños fortjeneste, for den gir usedvanlig innsmigrende, aromatiske og fruktige viner med forskjellige typer tropisk frukt som støttes opp av en utrolig deilig friskhet. Slik er også Albariño Don Pedro de Soutomaior 2001 med masser av innsmigrende sødme fra tropisk frukt og friskhet fra sitrus i både duft og smak. Fin druefedme som støttes oppe av gode syrer gjør denne vinen til en glede å nyte. Ettersmaken er lang og frisk. Fruktbombe de luxe.
Fruktigheten og syren samt den gode druefedmen gjør at albariño er en perfekt fisk- og skalldyrvin, til så vel skalldyranretninger med majones som til hvit fisk med smør- eller kremsaus. Dessuten er den uimotståelig som aperitiff eller til en salat. Rimelig allsidig med andre ord.
Albariño antas å være i slekt med enten riesling eller sauvignon blanc, men fasiten er ennå ikke klar. Uansett har den i løpet av de 800 år siden den ble brakt hit av franske munkeordener tilpasset de vanskelige klimatiske forhold. For det første er luftfuktigheten ekstrem i vekstsesongen, det regner eksempelvis tre ganger så mye som lenger øst i Spania og for det andre er den solfylte delen av sommeren veldig kort, kun to måneder, og det finnes ingen andre druer som modner så raskt, og samtidig oppnår en så god balanse mellom sukker og syre.
Ukens vin er Adegas Galegas' enkleste vin. Storebrødrene heter Veigadares og Gran Veigadares og er begge fatlagrete om enn i forskjellig grad. En ny tendens her som i så mange andre hvitvinsregioner. Begge er veldig gode eksempler på at albariño utvikler nye sider i møtet med eik. Men slike viner selges til uhyrlige priser, gjerne fire ganger nivået for normalcuvéene.
Så må de da være styrtrike i denne delen av Spania, tenker du kanskje. Faktum er at de fleste produsentene er eid av Rioja-bodegaer og til tross for at det er 4.400 vinbønder i området er det bare 150 som tapper vinene sine i flasker. Og disse virksomhetene gir som regel kun noen hundre tusen flasker. På 20 år er beplantingene tidoblet og det er først og fremst av investorene utenfra, som Adegas Galegas som ble etablert så sent som i 1995. Og det med 40 hektar, en relativt stor vingård i området siden de fleste eiendommene var og er på en halv hektar. Når du besøker regionen, er det derfor veldig vanskelig å forstå at den er en vinproduserende sådan.
Men grønt og frodig er det, takket være all nedbøren, og fantastisk sjømat. Som bør nytes dampet eller grillet uten annet tilbehør enn en duggfrisk albariño. Du kan imidlertid unne deg en vegetarrett som er berømt over hele Spania, nemlig grillet Pimientos de Padron overstrødd med godt salt og olivenolje. Å nyte disse små grønne pepperfruktene er som å spille russisk rulett, for en og annen er skikkelig sterk, det er bare umulig å vite hvilken. Men selv til denne retten fungerer albariño utmerket.