Om du ikke selv kommer til å være tilstede når disse vinene endelig når sitt optimum, bør du unne dine barn eller barnebarn den gleden, ved å legge av noen flasker til dem.
Årgangen startet med en kjølig vår med mye nedbør. Blomstringen foregikk under langt fra ideelle forhold, og det så lenge ut til at dette skulle bli en svært liten høst. Sommeren bød imidlertid på ideelle forhold og dette fortsatte utover høsten til druene var trygt i hus. Produksjonsmengden endte til slutt på nivå med et gjennomsnittsår. Årgangen ble universelt deklarert på forsommeren 2002.
I karakter ligger vinene et sted mellom 1994 og 1997-årgangene, med 97-årgangens fine aromaer og 94-årgangens rikdom og struktur. Dette er viner med en potensielt stor fremtid. De beste har en ekstraktrikdom og struktur som gjør dem veldig holdbare, og de vil trolig holde i en liten mannsalder.
Etter noen tid i tank for å roe seg ned, tappes vinen uten klaring eller filtrering over på de karakteristiske portvinsfatene (pipes) på 550-600 liter. Disse fatene er sjelden nye. Hvorvidt vinen vil være av tilstrekkelig kvalitet for å bli deklarert som en vintage, vurderes av hver enkelt produsent mens vinen ligger på fatet. Når vinen er i sitt andre år, altså mellom 1. januar og 30. september i det andre året etter innhøstingen (i 2002 for 2000-årgangen), kan produsenten hvis han/hun mener at kvaliteten er høy nok, sende en prøve til portvinsinstituttet med søknad om å få vintage-deklarert den aktuelle vinen. Dersom vinen blir godkjent for deklarering, vil den etter hvert tappes på flaske. Dette må skje senest 30. juni i det 3. året etter innhøsting. Dette betyr at en vintage i prinsippet kan tilbringe mellom 22 og 33 måneder på fat.
De fleste produsentene vil normalt tappe så snart de har fått sin godkjenning fra portvinsinstituttet for å bevare mest mulig av vinens primærfrukt. Den er meget viktig for vinens videre utvikling. Viner som ikke blir godkjent, eller viner som produsenten i utgangspunktet ikke finner gode nok for å søke vintage-status for, vil i de fleste tilfeller bli solgt som en single quinta vintage som i prinsippet (som regel) er en udeklarert vintage. Quinta dos Malvedos er et eksempel på dette i år da det ikke lages noen Graham's Vintage. Vinen er i prinsippet den samme, det er kun en indikasjon på kvaliteten. Det er imidlertid noen produsenter som benytter seg av single quinta-betegnelsen for sine deklarerte vintage-viner.
En vintage er som oftest et lagringsprosjekt av de sjeldne. De fleste vinene fra de beste årgangene vil trenge minimum 10-15 år for å nærme seg middagshøyden og mange oppnår sitt optimum når de er mellom 20 og 30 år, og holder kanskje ytterligere 10-20 år. I løpet av denne tiden forandrer vinen seg drastisk.
Som ung og nytappet dufter og smaker en vintage av mørke bærfrukter, søtlige blomster og eksotisk krydder som gir vinen et intenst, spicy preg i munnen. Strukturen er dominert av store mengder modne tanniner som sammen med vinens sødme og rikdom ikke gir den samme uttørrende effekten som vi opplever i unge svakviner med mye tanniner. Dette gjør at en vintage kan være god å drikke når den er helt ung hvis du liker smakseksplosjoner i munnen. Kombinert med smakskraftige oster kan dette være en bra match. Etter 1-2 år i flaske vil vinen lukke seg litt og det vil være langt mindre å få ut av vinen over en periode som kan vare fra 7-8 til nærmere 20 år. Vinen virker i denne tiden mindre fokusert og harmonisk.
En vintage er ikke venn med oksygenet og vil tape seg raskt etter at den er åpnet. På grunn av at det er helt nødvendig å dekantere en vintage hvis du har tenkt å få mest mulig ut av flasken, vil lufteksponeringen være så stor at vinen raskt begynner å forringes. Å spare en vellagret vintage til dagen etter i en karaffel er absolutt ikke å anbefale. Den er i løpet av det første døgnet berøvet for de fineste aromanyansene og vil kun være en skygge av seg selv. Må du spare på noe av vinen, er det bedre å helle det du skal drikke fra den nyåpnede flasken over i en karaffel og umiddelbart sette korken på flasken og sette den kjølig. Det kan lønnes seg å bruke en vakuumpumpe eller nitrogengass når du korker vinen.
Et drøyt tjuetalls viner fra 2000-årgangen er eller har vært tilgjengelig her til lands, og de aller fleste av de som omtales som årgangens beste. Prisene er ikke avskrekkende med de fleste i området fra rundt 400 til snaut 600 kroner pr. flaske. Dette er pene priser tatt i betraktning vinenes lagringspotensial. Har du barn eller barnebarn som er født i år 2000, er dette en fin fremtidig gave å gi dem, og en gave som garantert vil stige enormt i verdi innen de er gamle nok til å nyte disse edle dråper.
Én vin i Polets utvalg som skiller seg ut prismessig (og kvalitetsmessig) er Quinta do Noval Nacional som er laget av upodede vinstokker som unnslapp Phylloxera-lusens herjinger på slutten av 1800-tallet. Denne vinmarken gir fortsatt en liten mengde druer som er opphav til denne vinen. Den lave avkastningen gir en vin med en sterk karakter og en enorm konsentrasjon. Du må betale drøye 5000 kroner for en flaske av disse edle dråpene.
Jeghar for en tid tilbake, sammen med medlemmer av vinklubben På Druen i Trondheim, smakt et lite utvalg av noen av de antatt beste vinene fra 2000-årgangen. Resultatene fra vår prøvning gjenspeiles i vurderingene nedenfor. Vinene er vurdert ut fra hvordan vinene smakte på det tidspunktet de ble prøvet. Der noen antas å ha større potensial enn andre når de er modne, er dette angitt i beskrivelsen. Det er kun marginale forskjeller i vinenes utseende og alle er svært tette og ugjennomsiktige med en lilla farge. Jeg har derfor unnlatt å kommentere fargen på vinene i beskrivelsene.
Tekst: Per Hovde