Dessuten lagrer Freixenet all vinen på bunnfallet, altså restene av annengangsgjæringen, i flasken, et forhold som øker kompleksiteten i vinen. Snuingen av flaskene gjøres ikke for hånd men ved hjelp av roboter som kalles girasol eller gyropalettes som snur en hel pall i slengen, og etter sigende mer nøyaktig enn manuelt. Freixenet lagrer sine viner fra ett år i flaske for Carta Nevada og opp til 4-5 år for de mest eksklusive variantene. Minimum etter loven er ni måneder. Som et resultat av at bruken av betegnelser utledet av ordet champagne ble forbudt for 25 år siden, skapte Freixenet og de andre produsentene av musserende vin i Penedès ordet cava.

 

Den høyest tillatte avkastning målt i mengde druer pr liter most er den samme for cava som for champagne. Freixenet benytter dessuten bare mosten fra den første pressingen hvilket også er det vanlige blant kvalitetsprodusentene i Champagne. Men druene er ganske så forskjellige fra de som tradisjonelt benyttes for ekte champagne. For cava er de tre druetypene macabeo, xarel-lo og parellada mest vanlig.

 

Macabeo som er identisk med viura, Riojas viktigste hvite drue, er produktiv og dermed populær hos vinbøndene. Den blomstrer dessuten sent og trives i varme tørre strøk men liker ikke høstregn som øker faren for råte siden hver drue har tynt skall og vokser i store klaser. Macabeo sørger for fruktighet til cava men trenger hjelp av andre druer på grunn av relativt lav syre. Som kjent er syren en nødvendighet for å skape en god musserende vin.

 

Syren og dermed ryggraden til cavaen bidrar xarel-lo med. Også denne er produktiv og må styres for å ikke miste all karakter. Som den altså kan ha mye av hvis den serveres alene. Parellada dyrkes i de høyestliggende områdene i Penedès og er druen i blandingen med størst kvalitetspotensial. Den gir friske lette og elegante viner med eplelignende aromaer men må også holdes i ørene siden den tenderer mot høy produktivitet hvis klimaet er for varmt eller jorden for fruktbar.

 

Freixenets cavaer er laget av disse tre druene. Nederst på kvalitetsstigen er Carta Nevada som i Norge kun finnes som Semi-Seco (varenr. 32020, bestillingsutvalg, kr 84,50), altså en halvsøt variant. Den har et skikkelig søtt eple- og tropisk fruktpreg i både duft og smak, kanskje litt vel mye bobler, enkel og grei musserende vin som passer til jordbær eller annen fruktbasert dessert.

 

Storselgerne er Cordon Negro som finnes som Brut (varenr. 946, kr 88,70) og Seco (varenr. 944, kr 88,70). Brut er altså tørr men har likevel noen gram restsukker, som i en stille vin ville oppleves som halvtørr, men som på grunn av syrene i en musserende vin likevel gir en ganske tørr og frisk munnfølelse. Brut er en frisk og behagelig musserende som nærmest er blitt prototypen på en cava. En musserende vin som er lett å like og som kan serveres hvor som helst og til et bredt utvalg av håndmat. Seco er søtere, og bedre for de som har en såkalt sweet tooth, eller hvis du skal servere snacks med chili eller annet sterkt krydder.

 

Freixenet lager også en årgangscava Brut Nature som nå selges i 1997-utgave (varenr. 2851, bestillingsutvalg, kr 99,00), en knusktørr utgave som er tilsatt noe mindre sødme i form av søt vin (jus de tirage) under omkorkingen hvor maskiner fryser ned flaskehalsen, fjerner bunnfallet og setter på ny kork. Brut Nature har modnet mellom 3 og 4 år på bunnfallet og er dermed mer kompleks i aromaene enn den vanlige brut''en. Syrene er imidlertid litt for skarpe for den jevne smaken. Denne tørre cavaen bør få følge av noe å bite i. Prøv den til reker med aioli eller dampet hvit fisk med smørsaus.

 

Chardonnay øker i popularitet blant cavaprodusenter, men Freixenet bruker denne druen i svært liten utstrekning. Monastrell, eller mourvèdre, derimot er utgangspunktet for en cava som ble lansert for noen år siden men som ikke finnes i Norge. Monastrell er en rød drue som gir vin med høy alkoholgehalt og lav syre i varmt klima. I de øvre deler av Penedès, hvor den dyrkes til cavaformål, gir den en mer balansert vin som egner seg godt som en pinot noir-erstatning siden denne druen ikke er tillatt brukt i cava. Monastrell er den eneste røde druen som er tillatt for cava, og til nå er den kun brukt til rosé. Freixenet lykkes godt i å benytte druen i en hvit, eller svakt løkskallfarget utgave. I motsetning til de mer fruktige Cordon Negro-cavaene er denne en matvcava.

 

Freixenet har en dominerende stilling på så vel innenlands- som eksportmarkedet. Mens vi i Norge foretrekker de svarte flaskene med halvtørr Freixenet, Cordon Negro Sec, er det den enklere Carta Nevada Brut som er markedslederen i Spania og dermed verdens mest solgte musserende vin. Og ingen drikker så mye musserende vin om enn altså av mer ordinær kvalitet enn spanjolene selv. Innenlandskonsumet utgjør nesten halvparten av den totale produksjonen av spansk musserende.

 

Spanjolene nyter nemlig et glass musserende når som helst på døgnet når gode venner møtes, omtrent på samme måte som nordmenn serverer kaffe (eller brus). En drømmesituasjon for en gigant som Freixenet. Et tydelig bevis på den sterke stillingen huset har i spanjolenes bevissthet er at reklamefilmene som lanseres før hver jul møtes med stor forventning av en hel nasjon. Årsaken er at hver film introduserer en ny internasjonal stjerne og inkluderer gjennomgangsfiguren gjennom de siste 30 år, nemlig gullpiken som skåler hemningsløst i Carta Nevada.

 

Vi liker bedre den rødkledte Freixenet-gutten som ble skapt allerede i 1929 da Freixenet ble etablert av Pedro Ferrer Bosch og hans kone Dolores Sala. Navnet de ga firmaet hentet de fra vingården La Freixeneda som er identisk med Boschs barndomshjem. Bosch var svært internasjonalt orientert og la grunnlaget for den sterke stillingen til cava på verdensmarkedet.

 

Med Freixenet som utgangspunkt arrangerer vi en liten spørsmålskonkurranse, der du kan vinne en tur til Barcelona for én person. Spørsmålenefinner du her. Svarene dine må vi ha innen 17. juni 2001.