Stellenbosch er kanskje Sør-Afrikas mest kjente vindistrikt, mye takket være de mer enn 300 år lange tradisjonene. Vingården som i dag heter Stellenzicht ble etablert så tidlig som 1692, men det var først på 80-tallet da Hans-Joachim Schreiber kjøpte gården, at det begynte å skje ting på vinsiden. Før det var det frukt som ble dyrket. Og siden 1998 har Guy Webber preget Stellenzicht med sin vinmakerkunst.

Stellenzicht ligger i den sørlige delen av Stellenbosch som gjerne kalles det gylne triangelet med Stellenbosch Mountain, Helderberg Mountain og motorveien mellom Stellenbosch og Somerset West som de tre hjørnene. Bakgrunnen for navnet er at man her finner de beste vingårdene.

- Det gir store utfordringer for effektiv drift, samtidig som det skaper enorme muligheter for "to-the-point"-vinmaking, forklarer Webber.

Stellenbosch beskrives ofte som Sør-Afrikas Médoc da det er primært røde viner som dyrkes her, og med gode resultater, spesielt for shiraz og cabernet sauvignon, men også pinotage som er Webbers favoritt.

Hans pinotage i Golden Triangle-serien som er en blanding av druer fra 8 ulike parseller er da også en svært elegant utgave med modent bærpreg, veldig god fylde og syre samt druens umiskjennelige intense jordsmonnskarakter.

Shirazen fra samme serie er tilsvarende vellykket med tydelig "ny verden"-preg som betyr mye krydder, noe fat, modne skogsbær og stor munnfølelse. Likevel med god friskhet. Den overgås av syrah i øverste sjikt. Lenge har den hatt ikon-status i Sør-Afrika, og det er lett å forstå for det er en svært presist laget vin med stor personlighet. At den heter syrah og ikke shiraz, er et uttrykk for at den er mer fransk i stilen enn Golden Triangle-utgaven. Den er derfor betydelig mer jordsmonnspreget, med tydelige animalske toner, stor og rik og med et ganske høyt alkoholinnhold (15,5 prosent). Fatbruken er overveiende nye franske, men med innslag av både ungarsk, annen østeuropeisk og amerikansk eik.

Sen lansering

- I den øverste delen av skråningene oppnår vi også gode resultater med hvitvinsdruer, påpeker Webber.

Avstanden til Atlanterhavet er bare 8-10 km, hvilket også minner om "forbildet" i Bordeaux. Hvitvinsdruene er da også i stor grad de samme. Stellenzichts beste hvite er en ren sémillon. En svært rik vin med stor fruktighet, flott drue- (voks og honning) og mineralpreg samt overraskende god friskhet sine 14 prosent og åtte måneder i eik (40 prosent ny) med full batonnage-pakke til tross.

Den kommer fra en liten sørvestvendt parsell med 20 år gamle vinstokker som vokser i samme type granittjord som syrahen ved 300 m.o.h. og som i 2006 ga 40 hl/ha. Volum er som for den andre lavt, kun 4000 flasker. Toppvinene lanseres ganske sent, sémillonen finnes nå som 2006 og syrahen som 2002. Likevel mener Webber at de er for unge for å vise seg fra sin optimale side! Heller ikke de rimeligere røde sendes tidlig ut på markedet.

I den andre enden av volumskalaen står han også bak Hill & Dale-serien som i følge Webber er "kvalitetsviner til supermarkedspriser". Store deler av druene også til disse vinene plukkes for hånd. - Vinmarkene er organisert slik at vi kan plukke maskinelt, men vi bruker denne muligheten primært som en forsikring. Om det skulle komme en hetebølge, kan vi raskere redde avlingen. Men for toppvinene plukkes det selvsagt alltid manuelt, forklarer han.

Selv om Stellenzicht ikke er sertifisert økologisk på dyrkingssiden, gjennomsyrer ideene hele bedriften. Han eksperimenterer med å kutte i svovelbruken for noen av vinene, og har så langt laget to og tre årganger av henholdsvis hvite og røde viner uten svovel. - Jeg har stor tro på denne typen viner for fremtiden, påstår Webber.

Forsiktig vanning

- Mye av årsaken er at den har gjennomgått malolaktisk gjæring i ståltanker hvilket gir en egen friskhet. Dessuten plukkes druene litt tidligere ved en lavere pH enn annen chardonnay. Videre lar vi den ligge ett år på bunnfallet i tankene, men altså uten battonage da det innebærer for stor risiko for oksidering.

For de øvrige vinene brukes det litt svovel i starten og deretter under omstikking samt like før tapping. Til sammen er det snakk om 75-90 ppm for de røde og 90-110 for de hvite. Sør-Afrika har for øvrig en mye strengere lov for svovel bruk enn eksempelvis Australia.

Vanning er et evig tilbakevendende spørsmål. Hos Stellenzicht vannes det avhengig av årgangen, og av druetypen. - Det viktigste er å vanne etter innhøstingen, på den måten gir du plantene en ekstra vitamininnsprøytning som lagres i røttene før de går i vinterdvale, men enkelte av de sentmodnende druene som cabernet og petit verdot er vi nødt til å vanne litt akkurat når druene skifter farge. Men vi er veldig forsiktig med mengden for å unngå at det går ut over konsentrasjonen i druene, hevder Webber.

Foto: Cephas, Stellenzicht