Til tross for et titalls ulike typer, har whiskyene fra Bowmore klare fellestrekk. Blant annet bruker destilleriet langt mindre torv til tørkingen av maltet enn de fleste andre destilleriene på Islay. Whiskyen har likevel en typisk Islay-karakter og kan gjerne brukes som introduksjon til whiskyene fra øya vest i Skottland - uten at røyksmak og torv blir for overveldende.
Som de andre destilleriene er Bowmore opptatt av vannet som hevdes å gi sitt bidrag til sluttproduktet. Destilleriet har selvsagt sin egen vannkilde, og der andre tar vann fra egne kilder eller innsjøer, fant tidligere eiere at det var det bløte vannet i elven Laggan som gir den rette kvaliteten på Bowmore-whiskyen. Vannet i elva kommer fra jernholdig fjell og renner gjennom torvmyrene lenger inn på øya. Bowmore hevder (antakelig med rette) å ha den lengste destillerivannledningen i Skottland, ni miles (rundt 14,5 kilometer) lang.
Uforandret i 200 år
Produksjonen avviker ikke vesentlig fra andre destillerier, men Bowmore er ett av destilleriene som fortsatt tar hånd om sin egen malting. Hver uke tørkes 40 tonn malt i egne kilns, tørkeovnene med de karakteristiske takene.
Tørketiden er 60 timer. Som nevnt er mengden torv som benyttes mindre hos Bowmore enn hos brorparten av de andre destilleriene på Islay. Dette betyr at etter 18 timer med torvrøyk fortsetter tørkeprosessen med varm luft uten «tilsetninger».
Etter tørkingen har vanninnholdet i malten gått fra 40 til fire prosent. Så males maltet til et grovt mel som kalles grist, og dette går inn i bryggeprosessen som fører fram til «the distillers beer». Selv om the Still House har gjennomgått en del oppgraderinger siden starten for mer enn 200 år siden, er antallet destillasjonspanner fortsatt fire der de første pannene (wash stills) har et volum på 30.940 liter, mens de to spritpannene (spirit stills) tar 14.750 og 14.637 liter. Når spritkolonnen har gitt fra seg en passe porsjon med «new make», er tiden inne for tapping på fat.
Bowmore er ett av de få - om ikke det eneste - destilleriet der ett av fatlagrene ligger under havets overflate - i alle fall når det er høyvann. Med jordgulv og saltholdig luft med svært høy fuktighet, får whiskyen sin helt spesielle karakter.
Dempet røykpreg
Fatene har tidligere vært brukt til modning av amerikansk whiskey eller sherry. Whiskyene som er «dobbeltmodnet» har også vært innom portvins- eller rødvinsfat.
Selv om alle whiskyene fra Bowmore har sin egen personlighet, er det visse karaktertrekk som går igjen. 
Rik eleganse kan stå som en fellesbetegnelse, og duftbildet er gjerne blomsterpreget med innslag av parfyme, røyk og salt. Flere tappinger har også innslag av lyng, honning og lavendel.
Smaken er middels fyldig med et kompleks røykpreg, men ikke så kraftig som i andre Islay-whiskyer. Whiskyen er relativt tørr og kan snerpe på tungen. Noen tappinger har en viss sødme, og ettersmaken er lang med et delikat røykpreg.
Bowmore er ett av de ledende på såkalt wood finishing, sluttmodning på fat som har vært benyttet til sherry, portvin, rødvin eller annet, og mens de fleste gjør denne sluttbehandlingen unna på tre måneder, lar Bowmore whiskyen godgjøre seg i to år før de synes at den rette smaken er på plass.
Private tappinger
For helt spesielle whiskyer har Bowmore et eget skap i ett av fatlagrene. Her kan whiskyelskeren få plassert sin egen flaske med spesialtapping - mot et aldri så lite vederlag som selvsagt også fungerer som depositum for egen nøkkel til skapet.
Destilleriet ligger i Hill Street - i utkanten av «hovedstaden» på Islay. Den lille byen med noen få gater bærer også navnet Bowmore, og stedet ble grunnlagt i 1768. 
Bare 11 år etter at byen ble anlagt, så destilleriet dagens lys, og en av de opprinnelige bygningene står fortsatt. Dette vitner om at byggherre og kjøpmann John Simpson i sin tid fikk utført skikkelig bygningsarbeid.
Nærmere 60 år etter overtas Bowmore William og James Mutter, to kjøpmenn fra Glasgow med tyske aner. Produksjonen hadde nå kommet opp i 200.000 gallons (909.000 liter) per år og destilleriet var under utvidelse. Større tønnerom for gjæringsprosessen ble bygget sammen med større lager, og nye destillasjonspanner kom på plass. Den ene pannen hadde en noe underlig konstruksjon der toppen var formet som et t-ledd slik at alkoholdampen ble fordelt på to kjølespiraler. Antakelig var ikke dette noen stor suksess, og dagens panner er av den konvensjonelle typen.
Adkomsten til Islay har til alle tider vært en smule væravhengig, og de to Glasgow-kjøpmennene investerte like godt i egen båt, SS James Mutter, et dampskip av jern på 145 tonn, for å trygge transporten av whisky fra Bowmore til Glasgow der Mutter-karene hadde lagerhus og kontorer.
Den nye tidUnder siste verdenskrig ble hele området nærmest okkupert av de allierte og destilleriet fikk stå uten varme under pannene i noen år. Grunnen var at den lune havnen og bukten Loch Indaal var som skapt for «flygende båter», det vil si Catalina-fly. Flyene ble brukt for å oppdage og tilintetgjøre fiendtlige ubåter som opererte i havområdene vest for Skottland og Irland, og med truslene fra Det tredje riket hengende over seg, var de militære operasjonene langt viktigere enn produksjon av whisky.
Destilleriets nyere historie starter i 1963 da Stanley P. Morrison overtok. Han satte i gang et omfattende restaureringsarbeid, og i ettertid har produktene fra Bowmore vært en interessant miks mellom tradisjon og nyskaping. Det gamle malthuset fikk stå som det hadde gjort i årtier, og det benyttes fortsatt den dag i dag.
I dag eies destilleriet av Morrison Bowmore Distillers Limited som igjen eies av japanske Suntory. Selskapet eier også to andre destillerier i andre klassiske maltregioner: Glen Garioch i Highlands og Auchentoshan i Lowlands.
Også whiskydestilleriene er opptatt av miljø, og i 2004 fikk Bowmore EU-prisen «The Management Award for Sustainable Development». På destilleriet tas alt avfall hånd om på forsvarlig måte, og varme fra kjølevann og annen energikrevende produksjon benyttes til å varme opp et svømmebasseng som befinner seg i et tidligere fatlager. Bassenget kan benyttes gratis av øyas innbyggere.
Foto: Lars Ove Ørjasæter, Bowmore
Noe å tygge på
Uten mat og drikke duger som kjent helten ikke, og selv om det er mye god mat i godt drikke etc. hender det at det også kan passe med noe å tygge på. Ja, nå er det ikke alle som tygger østersen, men prøv å spise østers «druknet» i Bowmore Legend, noe som gir en bortimot magisk kombinasjon av røyk og salt. Om du ikke får prøvd kombinasjonen på norsk jord, står den på spisekartet hos Harbour Inn i Bowmore - et svært kort steinkast fra destilleriet.
Blåskjell dampes gjerne i hvitvin. Hva med å glemme hvitvinen og prøve med en skvett Bowmore i stedet? Bruk gjerne litt fløte i tillegg (pluss litt vann) for å få riktig væskemengde. Vi spår at hvitvinen er helt glemt etter dette.
Bowmore
• Bowmore Legend har torv og en anelse tang og tare samt geranium i nesen. Smaken er tørr med karakter av fenoler og godt innslag av røyk. Avslutningen er lett og frisk som starter med det søte for å ende med salttoner. Destilleriet anbefaler denne friske og unge whiskyen servert på mye is - selv om noen av oss fortsatt sverger til en skvett med vann.
• Bowmore Single Malt 12 Years Old har innslag av salt, røyk, sitron, pære og honning i nesen. Smaken er preget av torvrøyk, en anelse sherry, frukt og mørk sjokolade og balansen mellom den tørre røyken og fruktinnslaget er behagelig. Ettersmaken er lang og kompleks med en anelse salt.
• Bowmore Single Malt 15 Years Old har vunnet flere priser og er et godt eksempel på sjøluftens innvirkning på modningen på Islay. Her finner vi torvrøyk, grønne epler, rips og toffee i nesen, mens smaken domineres av eik, sherry, søte frukter og et lite saltinnslag.
• Bowmore Single Malt 17 Years Old har et duftbilde som inneholder elementer av musk, jord, eksotiske frukter og nøtter. Smaken har innslag av toffee, lakris og søt kjeks. Avslutningen er tørr med en viss sødme og totalbildet er svært sammensatt med tydelig innslag av torv og røyk.
• Bowmore Single Malt 21 Years Old er en behagelig miks mellom Oloroso sherry og torvrøyk i nesen - med innslag av eik, honning og sitron. Den søte sherrykarakteren blir med over på tungen med kraftig innslag av røykt lyng. I tillegg kommer marsipan, hasselnøtter og salt tang. Avslutningen er varm og mild, selv om en fortsatt føler Islay-kraften.
• Bowmore Single Malt 25 Years Old er svært rik og sammensatt med en velduftende balanse av søt sherry, lavendel, torv og salt i nesen. Smaken har innslag av sherry, hasselnøtter, litt eik, marsipan, lyng, lavendel, sjøgress og salt - uten at vi skal garantere at alle får med seg alt. Avslutningen starter med sherrytoner som munner ut i salttoner.
• Bowmore Single Malt 30 Years Old holder 50 prosent alkohol. Dette er kraftige saker med tørre fenol- og oljetoner i nesen. Det finnes antydning til sherry i smaksbildet, men her er det røyk, løv og jordtoner som dominerer. Den lange avslutningen er preget av røyk og urter.
• Bowmore Darkest har en farge som går mot rubinrød, noe som kommer av lagring på brukte sherryfat. Sherryaromaen er også det første som slår inn når nesen beveges over kanten av glasset. Vi aner også mandler og moden eik, og innslaget av torv og frukt hindrer at sherryen tar fullstendig overhånd. Smaken har innslag av modne druer med røyksmak av lyng. Avslutningen ligger mot søt, mørk sjokolade med en behagelig og varm avslutning.
• Bowmore 1968 Single Malt Signatory er dessverre ikke allemannseie. Kun 1860 flasker ble tappet, og noen er fortsatt tilgjengelig i Norge. Duftbildet domineres av modne, grønne epler, kokosnøttolje, lavendel og torv. Etter en tid i glasset anes også toner av Bourbonfat, vått høy og popcorn. Søt malt er det første som treffer tungen med påfølgende lette toner av torv og røyk. En miks av bittersøte krydder leder mot en lang og behagelig med toner av vanilje, pepper og et hint av torv.
• Bowmore Dusk er modnet i fat fra Bordeaux som tidligere har vært brukt til rødvin. Dette har gitt denne whiskyen et duftbilde av aprikos, melon og litchi. Smaken er dominert av fersken, lakris og mørk sjokolade med innslag av vanilje, mandel. Ettersmaken er mangefasettert og lang som begynner med toffee, går over i tretoner fra ceder og eik for å ende i røyk. Alkoholinnholdet er 50 volumprosent.
• Bowmore Dawn har en duft av sjøsprøyt, bær og torvrøyk. Fra modningen på brukte portvinsfat kommer smaken av brunt sukker, plommer, druer og solbær, noe som gir en meget balansert maltwhisky med en tjæreaktig tørrhet. Avslutningen er en smule søtlig med toner av torv og røyk. Alkoholinnholdet i Dawn er 51,5 volumprosent.
• Bowmore Claret har en noe merkelig nese der rødvinens frukt- og cedertretoner slåss mot røykpreget som kjennetegner en whisky fra Bowmore. Dette går også igjen i smaken der en opplever en kamp mellom Bowmore og Bordeaux. Avslutningen inneholder toner av portvin, toffee og eik sammen med kaffe og solbær. Med andre ord en særpreget whisky.
.jpg "Janssons fristelse")