- De har det godt her! Vakre omgivelser og godt beite. Geitebonde Albert Muilwijk nikker mot et trettitalls geiter som gresser i en skråning. 
I Nederland var vi tvunget til å drive på en helt annerledes måte, forteller han. Vi trives bedre her i Norge, og bygdefolket synes jo det er spennende at det igjen er kommet geiter hit.
Gardsost
Vi er på den lille, naturskjønne øya Tysnes sør for Bergen. På geitegården til ekteparet Muilwijk. Her på Myrdal gard lager de forskjellige typer hvit geitost. Geitoster som på kort tid har rukket å bli svært populære. - Dette er vårt første produksjonsår, så vi er ennå i en etableringsfase, men det har gått veldig bra så langt, sier Albert Muilwijk. Det virker som om folk liker ostene våre.
Så å si i det han sier dette, tuter det fra et bilhorn på tunet. En familie på to voksne og tre barn kommer for å smake på ostene og klappe geitene. 
Muilwijk unnskylder seg og løper bort til det lille utsalget de har bygget i enden av ysteriet.
- Egentlig hadde vi ikke tenkt å ha gardsbutikk her, men folk insisterte, så vi gav etter, sier Muilwijk mens han ekspederer kundene. - Det blir litt kaotisk her av og til, men sånn er det når du må gjøre alt selv. Vi melker, gjeter, yster, markedsfører og selger.
Akkurat nå selger han unna et stort stykke ung, hvit geitost, den mest populære osten i sortimentet. - Denne osten er vår bestselger. Den er frisk, lett på smak og så kan den skjæres med ostehøvel og has på brødskiva. 70 prosent av all melken vi produserer går til denne, sier han. Men selv liker jeg best de mer modne ostene, legger han til.
Osteflyktninger
Det er i prinsippet kun én hvitost som produseres, men forskjellen ligger i hvor lenge den lagres. - Den unge varianten, er klar etter 2-6 uker, alt etter ostens størrelse, mens den eldste lagres opp mot et år. - Den minner litt om parmesan, ikke sant? Og det gjør den faktisk. En friskere, litt mer syrlig
variant, med en god, særpreget ettersmak. Den egner seg meget godt til matlaging, forteller han.
Mellom disse ytterpuntene finnes en tredje type som lagres i et par måneder.
Kundene er ferdig ekspedert, og Muilwijk tar oss med inn på selve ysteriet.
- Vi lager også en ung gouda, og en frisk smøreost, men den siste har vi ennå ikke lansert for salg.
Men om noe gjenstår, har Albert og Birgitta Muilwijk likevel fått til mye på kort tid. De kom til Norge for to år siden.
- Vi ville vekk fra EU. Situasjonen er kanskje ikke ideell for bøndene i Norge, men det er mye verre i EU, forteller han. Der er en bonde med 100 kyr en fattig bonde. Han jobber dag og natt, har ingen ferie og kjører Lada. Har du over 250 kyr, og driver med robotmelking, har du en fremtid. Kanskje du får råd til en bedre bil.
I Nederland hadde familien 350 geiter, men de ystet ikke selv. Melken gikk til et fellesysteri.
- Vi ystet ost, men kun til privat bruk sier Muilwijk.
Produksjonen var stor; 250.000 liter, men familien fant ut at de ikke lenger ville produsere så mye.
- I Holland sto geitene inne hele året, og de spiste kun silofor. Vi ville drive annerledes, sier han, mer økologisk. Her går geitene fritt på sommerbeite og spiser gress og andre vekster. Det merkes på smaken, smiler han.
Ysteriet
Enda en gang hører vi en bil komme kjørende inn på tunet. Nok en familie har funnet turen til gårdsbruket med alle de godlynte geitene.
- Barna som kommer hit liker å klappe dem, smiler Muilwijk mens han haster tilbake til utsalget. Og det er jo svært trivelige dyr vi har også.
I utsalget venter de to brødrene Alf og Petter Grung. De kom til Myrdal gard fordi de hadde lest om osteproduksjonen i en avis.
- Har du noen godsaker til oss i dag da, spør Alf Grung, som legger til at han synes at tiltaket til det nederlandske paret er suverent. - Flere burde fulgt etter. Jeg tror folk er opptatt av hva de putter i seg. Selv betaler jeg i hvert fall gjerne mer for mat med god kvalitet.
- Våre oster er noe dyrere enn vanlig billigost, men så smaker de godt også, er du ikke enig? Brødrene nikker ivrig før de tar turen ut i augustsola, og Muilwijk igjen kan ta oss med tilbake til det moderne, nybygde ysteriet. Her ystes det to ganger i uken. Produksjonen tar en ti timers tid, og etterpå plasseres ostene i lake før de stedes til hvile i modningsrommet. - Det viktigste i osteproduksjonen er riktig surning i ostemassen. Den passer vi nøye på, så flere ganger i prosessen testes ostene. I tillegg merkes hver eneste ost med dato for produksjonen, forteller Muilwijk.
Men det er ikke slutt med dette - flere ganger i modningsprosessen vokser han og konen ostene med spesialimportert kvalitetsvoks fra Nederland.
- Og den har ikke noe plast i seg, altså, legger han til.
Bondens markedDette er vår første sesong, så vi har vært litt spente på hvordan salget blir, sier Muilwijk.
Men skal vi dømme etter interessen så langt ligger de godt an. Tidligere i høst deltok de også på Bergens aller første Bondens Marked. Et nytt, nasjonalt tiltak for fremming av gardsprodukter. Der var det kø ved Muilwijks bod så å si hele dagen.
- Det var veldig moro, vi solgte ut alt vi hadde tatt med. Og dessuten var det kjekt å kunne snakke med folk direkte. Mange spør meg om jeg ikke har tenkt å lage brun geitost, men jeg vil konsentrere meg om den hvite geitosten en god stund ennå. - Hvit geitost oppleves som nytt, men det er jo et gammelt norsk produkt, sier Muilwijk videre. Jeg tror tiden er moden for at hvit geitost igjen kan bli populært i Norge, avslutter han.
Og når den tredje bilen ankommer tunet, og Muilwijk kort unnskylder seg for å ta seg av de nyankomne kundene, er vi sikker i vår sak: Vi tror ham så gjerne.
Myrdal Gardsosterw Den eldste hvite geitosten lagres så lenge som ett år, den midterste et par måneder mens den yngste lagres i bare få uker. Goudaen lagres i 4-5 uker.
w 65.000 liter melk i året blir til 6.500 kilo ferdig ost.
w Geitene går fritt på sommerbeite, og i fjøset står de på talle (altså høy)
w Myrdal Gards oster selges på utvalgte delikatesseforretninger i landets største byer, samt på enkelte gardsutsalg.
w Adresse:
Myrdal gard
5690 Lundegrend
Tel: 53 43 22 93
Tekst: Sjur Midttun
Foto: Thor Brødreskift
