- De har det godt her! Vakre omgivelser og godt beite. Geitebonde Albert Muilwijk nikker mot et trettitalls geiter som gresser i en skråning. I Nederland var vi tvunget til å drive på en helt annerledes måte, forteller han. Vi trives bedre her i Norge, og bygdefolket synes jo det er spennende at det igjen er kommet geiter hit.

Så å si i det han sier dette, tuter det fra et bilhorn på tunet. En familie på to voksne og tre barn kommer for å smake på ostene og klappe geitene. Muilwijk unnskylder seg og løper bort til det lille utsalget de har bygget i enden av ysteriet.

Det er i prinsippet kun én hvitost som produseres, men forskjellen ligger i hvor lenge den lagres. - Den unge varianten, er klar etter 2-6 uker, alt etter ostens størrelse, mens den eldste lagres opp mot et år. - Den minner litt om parmesan, ikke sant? Og det gjør den faktisk. En friskere, litt mer syrlig variant, med en god, særpreget ettersmak. Den egner seg meget godt til matlaging, forteller han.

I Nederland hadde familien 350 geiter, men de ystet ikke selv. Melken gikk til et fellesysteri.

I utsalget venter de to brødrene Alf og Petter Grung. De kom til Myrdal gard fordi de hadde lest om osteproduksjonen i en avis.

- Har du noen godsaker til oss i dag da, spør Alf Grung, som legger til at han synes at tiltaket til det nederlandske paret er suverent. - Flere burde fulgt etter. Jeg tror folk er opptatt av hva de putter i seg. Selv betaler jeg i hvert fall gjerne mer for mat med god kvalitet.

- Våre oster er noe dyrere enn vanlig billigost, men så smaker de godt også, er du ikke enig? Brødrene nikker ivrig før de tar turen ut i augustsola, og Muilwijk igjen kan ta oss med tilbake til det moderne, nybygde ysteriet. Her ystes det to ganger i uken. Produksjonen tar en ti timers tid, og etterpå plasseres ostene i lake før de stedes til hvile i modningsrommet. - Det viktigste i osteproduksjonen er riktig surning i ostemassen. Den passer vi nøye på, så flere ganger i prosessen testes ostene. I tillegg merkes hver eneste ost med dato for produksjonen, forteller Muilwijk.

Bondens marked

- Det var veldig moro, vi solgte ut alt vi hadde tatt med. Og dessuten var det kjekt å kunne snakke med folk direkte. Mange spør meg om jeg ikke har tenkt å lage brun geitost, men jeg vil konsentrere meg om den hvite geitosten en god stund ennå. - Hvit geitost oppleves som nytt, men det er jo et gammelt norsk produkt, sier Muilwijk videre. Jeg tror tiden er moden for at hvit geitost igjen kan bli populært i Norge, avslutter han.

Og når den tredje bilen ankommer tunet, og Muilwijk kort unnskylder seg for å ta seg av de nyankomne kundene, er vi sikker i vår sak: Vi tror ham så gjerne.

Myrdal Gardsoster