Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Provence er først og fremst drømmen om utemåltider i lange lune kvelder hvor middelhavsretter skylles ned av lys og lettdrikkelig rosévin. Ch. de Roquefort Corail 2013 (97771) har alt som skal til og enda mer til å følge det meste av sommerlig føde. Den er svært så elegant og delikat med veldig god frukt og fin friskhet.
Biodynami + gamle vinstokker
Årsaken til at denne roséen hevder seg så godt blant Provence-roséene, er at råvarene kommer fra relativt høytliggende vinmarker, ved 380 m.o.h., hvor druene høstes noe senere. Middelhavet er bare fem kilometer unna og bidrar også positivt til å ventilere når det er som varmest. Parsellene som gir druer til roséen er nordøst- og østvendte hvilket også forsinker modningsprosessen.
Jordsmonnet er for øvrig steinete med kalk og leire som base som er en gunstig miks for druer som skal gi syrefrisk vin under den stekende Provence-sola. Dessuten arbeider produsenten Raimond de Villeneuve på Ch. de Roquefort biodynamisk i sine vinmarker hvilket innebærer naturlig lavere avling og dermed god konsentrasjon. På Ch. de Roquefort ligger avlingen på 57 hl/ha. I tillegg er en tredel av vinstokkene mer enn 40 år gamle, og kvalifiserer for «vieilles vignes», noe som fungerer svært godt sammen med biodynami.
Moderat alkohol
Vingården på 20 hektar ligger rett utenfor Provences grand cru, Bandol. Derfor koster også de Villeneuves rosé mindre enn disse. Men kvaliteten er like høy.
Han lager også en hvitvin av druen clairette, Ch. de Roquefort Petit Salé 2012 (97770) som er en like interessant vin som roséen. Mineralsk og med god fruktkarakter – et supert hvitt alternativ til sommermenyen. Druene kommer fra en parsell på 3 hektar plantet i 1954, som er vest- og nordvestvendt og høstes enda senere enn druene til roséen. Dette til tross er alkoholnivået moderat, 12 prosent.
Historisk drue
Clairette, eller petit salé (den lille salte) som den heter lokalt, er for øvrig en druesort som er typisk for området, og som hadde sin storhetsperiode på 1600- og 1700-tallet. Den er fortsatt av en viss betydning, men opptrer sjelden alene. Det er fordi den oksiderer lett og om den plukkes ved full modning, har den gjerne for lav syre og høy alkohol. Det er det tykke skallet som gjør at den modner sent.