De siste fire årene har norskprodusert mat stått sentralt i Lifjellstuas konsept. Men takket være kjøkkensjef Kjetil Johansens store interesse for og kunnskap om lokalmat, er fokus snevret inn ytterligere. Mat fra Telemark er et begrep som fylkets matprodusenter satser stort på å innarbeide, og på Lifjellstua kan resultatet studeres, eller aller helst smakes.

Når gjestene kommer til fjells fredag kveld stiller Lifjellstua opp med en tapaslignende meny. - Vi burde egentlig kalle det nævamat her oppe, men tapas forstås av alle i dag, forklarer fjellstuesjef Petter Wilhelmsen. Nævamaten er basert på 95 prosent råvarer fra Telemark.

Utfordringen er imidlertid noe større når lørdagens femrettersmeny skal vinkles lokalt. Selv om kreativiteten presses til det ytterste, er belønningen stor. - Gjestene blir veldig begeistret når vi kan fortelle at suppa er laget av gresskar fra en produsent i Grenland, forklarer Johansen.

Og selv om Telemark regnes som et fjellfylke, er kystlinja lang nok til å sikre god tilgang på sjømat. Johansen som i disse dager avslutter sitt engasjement på Lifjellstua har brukt den to timer lange kjøreturen fra hjemmet i Kragerø som handletur.

- Mange produsenter er dessuten usynlige og det er kun gjennom grundig detektivarbeid at vi kommer over dem. At produsentene har slått seg sammen i Mat fra Telemark gjør selvsagt jobben litt enklere fremover.

Å involvere seg i slike oppgaver som normalt ligger utenfor hva en kjøkkensjef skal bruke sin begrensete tid på, er egentlig typisk for Lifjellstua. Med kun fire fast ansatte må alle ta et tak i alt fra klargjøring av rom, vasking, vedlikehold og service. I hektiske perioder leies selvsagt ekstrahjelp inn alt. Men på kjøkkenet er kjøkkensjefen alene.

Fra september overtar tyske Erwin Hartl rollen - og ansvaret for å videreføre konseptet. Som blant annet utelukker raske løsninger og det burde ikke være ukjent for Hartl med sin Michelin-bakgrunn. På Lifjellstua lages nemlig alt fra bunnen. Det første som gjøres grytidlig om morgenen er å bake ut brødene til frokosten. Og de er verd en reise alene. Melet er høyst lokalt og kommer fra Borgja Gård halvannen mil unna. Deretter går det slag i slag for på fjellet blir alle ekstra sultne og i pakken inngår både lunsj, ettermiddagskaffe og nybakte kaker før det kulminerer i dagens kulinariske høydepunkt som er en fast femretters meny - som aldri er helt lik.

Og det kan den jo ikke være heller gitt at Lifjellstuas gjester ofte er bedrifter som søker bort fra vante omgivelser for noen dager for å løse problemer eller sveise sammen ansatte. Lifjellstuas intime atmosfære og noe isolerte beliggenhet gjør at stedet fungerer veldig godt for lagbygging. Det tilbys alt fra kokekurs hvor deltakerne bidrar aktivt via grilling i koie eller lavvo til utendørs boblebad, snøscooterturer og selvsagt for egen maskin med ski på beina.

Avstanden til hovedmarkedene Oslo/Akershus og Grenland er knappe to timer. Likevel er Lifjell til en viss grad en forbigått destinasjon som hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet som utfartssted for Grenland-området. Men potensialet fortsatt der. Grunneierne har derfor store utbyggingsplaner på hyttesiden. Noe som vil få konsekvenser for Lifjellstua.

- Vi holder imidlertid fast på fjellstuekonseptet som vi mener har store muligheter både frem til utbyggingen starter og selvsagt etter at den er fullført, understreker Wilhelmsen som gleder seg til å fullføre konseptet. Ikke så rart siden det er få fjellstuer som har en slik mann i ledelsen.

Han er nemlig ingen novise i bransjen, med hotellutdannelse fra Sveits, erfaring fra internasjonale hoteller i Tyskland og fra Pers Hotell på Gol samt prosjektering av den nye IKEA'n på Slependen. Det var der han kom i kontakt med en av Lifjellstuas eiere, Erling Ølstad (Mester Grønn-sjefen), som overtalte han til å forlate komfortable forhold hos den internasjonale giganten til fordel for langt enklere kår med hjemmekontor i Drammen og mye tid i bilen opp og ned fra Lifjell.

Ølstad & Co overtok Lifjellstua i 2002 fra de tidligere eierne som hadde arbeidet opp et visst renommé for den 50 år gamle fjellhytta i retning "god mat og hjemmehygge men ikke norsk fjellstuestil". Med større pågang av hyttegjester ser ikke Wilhelmsen bort fra at kapasiteten på kjøkken og spisesal må utvides. På spørsmål om ikke gjestene rynker på nesen over å måtte dele toalett og bad med kolleger eller helt ukjente medgjester svarer han enkelt og greit: - Det er med på å skille oss fra høyfjellshotellene, men på den annen side er det et behov for større komfort. Når vi nå øker romkapasiteten, tar vi hensyn til dette behovet.

Lifjellstua i sommerdrakt er nytt av året. - Vi ønsket å prøve ut en litt enklere konsept for sommeren hvor vi normalt har holdt stengt, forklarer Wilhelmsen. Nærheten til Sommarland er selvsagt motivasjonen. Utfordringen er imidlertid at det er en helt annen type turisme. Derfor lages det ikke pakker med halv- eller helpensjon som er regelen resten av året. En annen utfordring er atslitasjen er mye større samtidig som det må inntjeningen er svakere. Men Wilhelmsen ønsker å bidra til at også sommerturistene skal ha et godt alternativ hvor mat og da spesielt lokalmat står i fokus.