Eldst, dyrest og sjeldnest

Romanée-Conti er verdens eldste vin samtidig som den er av de høyest prisete og vanskeligste å få tak i. I 2003-årgang er den med 3000 flasker produsert dyrere og sjeldnere enn noensinne.

Redaksjonen

12 April 2005 - 16:31

Romanée-Conti! Bare navnet på denne vinen som lages i den idylliske burgunderlandsbyen Vosne-Romanée får vinelskere til å skjerpe sansene. Så er den også en av verdens dyreste viner.

- Verdens sjeldneste vin har ingen pris, sier Richard Oley i sin bok om Romanée-Conti. En flaske av 2001-årgangen kostet nærmere 11.000 kroner da den ble lagt ut for salg i Norge i fjor. Mens du for en flaske av den enda sjeldnere 1999 må ut med drøyt 25.000 kroner i Frankrike. Derfor virker en pris på 50.000 kroner for en magnumflaske av årgang 1979 hos Fauchon i Paris rent billig. Noen årganger oppnår sekssifrete beløp på auksjoner.

Hva er det som er så spesielt ved nettopp denne vinen?

En av de to lederne av Domaine de la Romanée-Conti (DRC), Aubert de Villaine, svarer:

- Landskapet omkring Vosne-Romanée er kanskje ikke de mest bemerkelsesvedige. De færreste legger merke til landsbyen og dens omegn.

Det vil si hvis de ikke vet at pinot noir-druene beregnet på noen av verdens beste viner vokser i vinmarkene med navn som Echézeaux, Grand-Echézeaux, Richebourg, Romanée Saint-Vivant, La Tâche og fremfor alt Romanée-Conti som har en karakter og en aromafylde som ingen annen vin kan oppvise.

Vinmarken som teller eksakt 1,805 hektar, er bare en liten jordflekk sammenlignet med en annen av verdens dyreste viner, nemlig Petrus som omfatter i alt 12 hektar. Størrelsen gjør at innhøstningen normalt varer fra klokken sju om morgenen og til middagstid.

Og spesielt kort blir den i et år som 2003. Men vinbøndene i Vosne-Romanée tar de ødelagte vinstokkene etter det årets hetebølge og tørke med stoisk ro. De erkjenner at varmen har vært drepende. Det gikk verst ut over de unge vinstokkene hvis blader tørket helt ut. De eldre vinplantene overlevde uten problemer og evnet å nyte godt av væten fra de få regnbygene.

- Det har gitt druene en enestående saft, forklarer de Villaine. Til gjengjeld er produksjonen falt drastisk. Det er bare vin nok til å fylle 3.000 flasker mot 5.000-6.000 flasker de foregående år.

For å opprettholde et vinsalg selges den nye og ytterst sjeldne årgangen for omkring 25.000 kroner sammen med 11 andre viner fra rikeligere og mer moderat (!) prisete årganger. Især japanske vinelskere strømmer til Vosne-Romanée for å sikre seg de beste årgangene av domainets viner som altså ikke bare omfatter denne ene juvelen men også cru'ene Echézeaux, Grand-Echézeaux, Richebourg, Romanée Saint-Vivant, La Tâche og den eneste hvite som kommer fra en annen del av Burgund, nemlig Montrachet. Mens DRC eier Romanée-Conti i sin helhet (monopol), må den dele de øvrige cru'ene med flere andre vingårder. Til sammen kontrollerer DRC 25,5 hektar som i et normalår gir 83.500 flasker.

Romanée-Conti antas å være den eldste vin i verden som fortsatt er i produksjon. I 1855 utga en lokal Burgund-historiker, dr. Jules Lavalle (mannen bak klassifiseringen av 1861 red. anm.), en bok om områdets viner hvor han hevder at vinmarkene i Romanée hadde tilhørt romerske keisere. I hvert fall kan det fastslås at med 1100 år bak seg er Romanée-Conti Frankrikes eldste vin. De store Bordeaux-vinene dukket til sammenligning først opp i 1540 og da med Haut-Brion. I 1276 ble vinmarkene kjøpt av det lokale munkeklosteret. De forble i kirkens eie gjennom tre århundrer til de ble overtatt av Croonenbourgene, en rik familie fra Flandern.

På 1700-tallet ble Romanée-vinen for alvor kjent som en av de beste vinene som kunne fremstilles. I 1733 blev den vurdert til å være seks-sju ganger mer verd enn viner fra nabovinmarkene. Solkongen Ludvig 14. drakk Romanée-vin for sin lumbago. I 1760 averterte Philip de Croonenbourg vinslottet til salgs for å kunne betale sin spillegjeld. Madame de Pompadour, Ludvig 15.s elskerinne ønsket å kjøpe. Hun ble derfor fornærmet da Croonenbourg valgte å selge til høyestbydende, som var Fyrst Conti og som ga et nytt haleheng til domainets navn. Han hadde ry på seg for å være datidens mest veltalende mann i Frankrike. Dette gjorde Ludvig 15. så sint at han forbød ikke bare servering av Romanée, men også av enhver burgundervin ved hoffet i Versailles.

Under 1789-revolusjonen ble Romanée overtatt av en lokal vinprodusent, Nicholas Defer. I 1869 ble det kjøpt av en av Burgunds største vinhandlere, Jacques Marie Duvault-Bochet:

- Han var en visjonær mann som innførte en vinteknikk vi stadig inspireres av, understreker de Villaine som er en av Duvault-Bochets etterkommere.

Etter hans død startet en lengre periode med forfall på grunn av en konflikt om eiendommen mellom fettere og kusiner. I 1911 arvet de Villaines bestefar domainet sammen med sin svoger:

- De to verdenskrigene og mellomkrigsårene var en vanskelig periode for Romanée-Conti. Vingården gikk med underskudd, og vi levde av utbyttet fra noen andre gårder i familiens eie. I løpet av krigen var vinstokkene blitt så gamle og uttørrete at de måtte omplantes i 1945. Og det er grunnen til at det ikke finnes noen vin fra frigjøringsåret, forteller han.

Først fra og med 60-tallet ble Romanée-Conti igjen en rentabel forretning. I dag driver Aubert de Villaine Romanée-Conti sammen med en annen burgund-produsent, Henry-Frederic Roch. Dette partnerskapet har gjenopprett vinens gode omdømme. Selv om begge beskjedent forsikrer at det snarere er det gode jordmonnet i kombinasjon med de klimatiske forholdene enn deres vinteknikk som har gjort Romanée-Conti til en så etterspurt vin: - Først i 1999 kom det jeg betrakter som en ideell Romanée-vin, sier de Villaine.

Den populære amerikanske vinskribent, Robert Parker jr., klassifiserer Romanée-Conti i en særklasse sammen med Chateau d'Yquem og Petrus. "Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor vidunderlig den smaker. Det er en vin som er i en verden helt for seg selv", skriver Olney i sin bok.

2001-utgaven som ikke lenger er i salg men som i løpet av året erstattes av 2002 kan beskrives slik: En nærmest umulig kombinasjon av kraftpakke og silkemyk frukt. Tett og mørk som natten med tydelig spor av ny eik, og samtidig lys og klar som dagen fra de utrolig delikate aromaene av syrlige røde bær. Det er uunngåelig å sette ord på denne vinen uten å gå i den poetiske fellen. At den tryller frem ytterlige lovord når den nytes sammen med den riktige maten, og her nytter det ikke med annet enn mat fra de beste kokker, er kanskje det beste skussmål en vin kan få.

Enkelte vinsamlere investerer i Romanée-Conti for fremtidig fortjeneste. Men det irriterer de Villaine kraftig: - Vi produserer vinen for at den skal drikkes, ikke for å samle støv!

OgsåOley mener at den beste måten å få et inntrykk av denne berømte vinen som eldes så ualminnelig godt (gjerne et halvt århundre i gode utgaver) ved å drikke den. Men det er altså noe som er de færreste forunt. Og skulle du få en mulighet, bør du enten sørge for å drikke den i dens første år, før den går inn i en såkalt lukket fase som fort kan vare i ti år.

Tekst: Niels Levinsen (redigert utgave)

Foto: Thor Brødreskift m.fl.