Dobbel glede
Er whisky modnet i flere typer fat mer enn en markedsføringsgimmick? Her er en oversikt over merkene som foreløpig er i produksjon og hva som særpreger hver enkelt dobbelmodnede whisky.
Redaksjonen
02 August 1998 - 22:02
Når du koser deg med en god maltwhisky, er det mange faktorer som har preget den gyldne drikken i glasset. Kvaliteten på vannet og byggkornet som benyttes, mengden røyk som brukes til å tørke bygget og formen på kobberkjelene der destilleringen foregår er bare noen av dem. Men den kanskje aller mest avgjørende innflytelsen kommer fra eikefatet der spriten modnes til whisky, en prosess som etter loven må ta minst tre år, men som i praksis tar mange ganger så lang tid.
Det er ikke vanskelig å synliggjøre det. Når du besøker et destilleri, kan du kikke inn i den avlåste boksen som kalles en spirit safe og se at det som kommer rennende ut etter destillasjonsprosessen, er klart som kildevann. Ti, femten eller tyve år senere er fargen en helt annen, avhengig av hvilken type fat som er brukt i modningen. Et fat som tidligere har oppbevart søtlig sherry, for eksempel, gir whiskyen som senere blir lagret på fatet en mahognimørk farge.
Flere destillerier tilbyr nå whisky som er modnet på to forskjellige fat. Dette gjøres som oftest ved at man tar whisky som har vært gjennom destilleriets vanlige modningsprosess og heller den over på et fat av en annen type for å fullføre modningen der et par års tid. Oftest avsluttes modningen på et "mørkere" fat, slik at denne siste modningen setter veldig markert preg på sluttproduktet. Diverse slike whiskyer er allerede tilgjengelige i Norge, og det kan se ut som det blir flere etter hvert.
Balvenie
Et av foregangsdestilleriene på denne fronten er Balvenie, søsterdestilleriet til Glenfiddich. De to ligger side ved side og eies begge av Grant-familien. Balvenies standardprodukt heter Founders Reserve, og er ti år gammel. Spør du meg, er det knapt noe mer enn en gjennomsnittlig whisky fra Speyside-distriktet.
Men den danner også utgangspunktet for varianten som kalles Doublewood, et navn som indikerer at det vanlige produktet har fått seg et par ekstra år på et fat som tidligere har vært brukt til å lagre sherry. Dette gir Doublewood en adskillig mørkere farge, og et mer søtlig og rundt smakspreg. Det er en favoritt for mange, deriblant artikkelforfatteren, som faktisk foretrekker den fremfor Balvenie Single Barrel, altså whisky lagret 15 år på ett bestemt fat. Alle de tre Balvenie-variantene, både Founders Reserve, Doublewood og Single Barrel, er i salg i Norge.
Glenmorangie
Dette er et annet destilleri som har spennende produkter lagret på forskjellige fat. Glenmorangie er den mest kjøpte maltwhiskyen i Skottland, og selger hele sin produksjon som maltwhisky. Det betyr altså at ingenting går til blended whisky, slik som Bell''s, Ballantine''s eller Chivas Regal. På verdensbasis er 95 prosent av whiskyen som drikkes blended, mens bare 5 prosent selges som ren maltwhisky.
Glenmorangie blir produsert på det destilleriet i Skottland som har de høyeste kobberkjelene. Det gir i utgangspunktet en ganske lett whisky. Standardutgaven av whiskyen modnes på fat som tidligere er brukt til å lagre amerikansk bourbon, og lagringen tar ti år. Deretter blir det produsert tre forskjellige varianter som lagres på forskjellige typer fat: Portvin, sherry og madeira. Ifølge den norske importøren Strøm går det mest av de to første her i Norge. Vår erfaring fra Norsk MaltWhisky Lag er at en Glenmorangie som er ettermodnet på portvinsfat forsvinner fort - særlig når vi har kvinnelige gjester. Destillerinavnet uttales forresten med trykk på andre stavelse: Glenmorangie.
Classic Malts-serien
En tydelig indikasjon på at dobbeltmodnet whisky er i vinden, er at det nå er introdusert slike produkter basert på de seks maltwhiskyene i Classic Malts-serien. Disse seks whiskyene fra forskjellige destillerier som eies av United Destillers, er blitt meget populære, og representerer forskjellige whiskydistrikter i Skottland. Glenkinchie er for eksempel en lettere lavlandswhisky, Cragganmore en delikat representant fra Speyside, mens Talisker og Lagavulin står for all den tyngde og smaksintensitet øywhisky kan by på.
På grunnlag av den vanlige serien er det nå laget en Destillers Edition av alle seks, med forskjellig type fat for annen gangs modning for hver whisky. Oban er for eksempel videremodnet på fat tidligere brukt til Fino sherry, Glenkinchie på Amontillado-fat, og
Cragganmore på portvinsfat. Samtlige er dessuten årgangswhiskyer.
Ingen av disse utgavene er for tiden tilgjengelige i Norge, og vil uansett kun bli solgt gjennom duty-free-utsalg. I det diskusjonsforumet om maltwhisky på Internett som undertegnede leser daglig, er det kommet flere kommentarer fra whiskyentusiaster som har smakt seg gjennom serien. Tendensen ser ut til å være at dobbeltmodning er meget vellykket for de lettere merkene Glenkinchie og Dalwhinnie, mens meningene er mer delte for Talisker og Lagavulin. Disse to siste er i seg selv så smakskraftige at de ikke ser ut til å ha samme evne til å godgjøre seg en ekstra modning. Og flere klager over at prisen på de dobbeltmodnede versjonene er opptil dobbelt så høy som på de vanlige variantene.
Bowmore Darkest
I fjor høst ble det arrangert et bransjetreff i Oslo der whiskypersonligheten James McEwan presenterte diverse spennende maltwhiskyer fra Morrison-Bowmore-gruppen. Selv skrøt han uhemmet av en 31-år gammel Auchentoshan, men personlig falt artikkelforfatteren for en Bowmore-utgave McEwan hadde med. Den het Darkest. Når undetegnede skal plukke en Islay-whisky, velges normalt Laphroaig eller Lagavulin fremfor Bowmore, men for Bowmore Darkest gjøres et unntak.
Den har, kanskje ikke uventet, fått en ettermodning på sherryfat, og dermed blitt så mørk at den forsvarer navnet sitt. Den karismatiske McEwan kunne på treffet avsløre at vanlig Bowmore er en blanding av 70 prosent bourbon-modnet og 30 prosent av sherry-modnet whisky, mens Darkest altså har fått et par ekstra år på sherryfat.
Nå er Darkest mørk, men ikke så mørk som Black Bowmore var. Denne helt spesielle utgaven hadde havnet på særlig mørke sherryfat, og var blitt nesten svart etter 30 år der. Det var ikke så mye av den, så destilleriet utnyttet kjente tilbud/etterspørsels-mekanismer i sin markedsføring. Da undertegnede besøkte en bar et steinkast fra destilleriet i fjor, kostet en enkelt drink 25 pund - fra den billigste av de tre flaskene de hadde igjen. Den var langt bortimot verdt prisen.
Black Bowmore må imidlertid ikke forveksles med Loch Dhu, en svart substans som utgir seg for å være maltwhisky. Denne væsken kan du med fordel helle i blandingen hvis du skal asfaltere gårdsplassen din.
En spennende moteretning
Det ser ut til at whisky modnet på to fat er blitt en aldri så liten moteretning. Destillerier som har prøvd seg, har tydelig hatt suksess, i en slik grad at flere har lyst til å forsøke seg. Undertegnede innrømmer en hengivenhet for whisky som er modnet på sherryfat - enten det er en Macallan, modnet utelukkende på slike fat, eller det er Balvenie Doublewood, som bare har tilbragt pensjonstiden sin der. Men det er tvilsomt hva en slik ekstra lagring kan tilføre Lagavulin. Neste testobjekt får være en flaske som er ettermodnet på fat hvor det tidligere har vært Pedro Ximenez sherry. En hyggelig effekt av dobbeltmodningen er i hvert fall at det blir enda flere smaksvarianter å velge mellom i maltwhiskysortimentet.
Andre whiskyartikler
Dette er maltwhisky
Whiskyregioner og kjente merker
Springbank - Individualistens whisky
Laphroaig - No half measures
Kjempetest
Mye godt for whiskyelskere
Vurderingene av de enkelte whiskyene
Whisky i Apéritifs Polliste
Jameson - Whiskey med e
Tekst: Per Arlov
Foto:Glenmorangie
02.09.98
Forsiden akkurat nå