Vi snakker om for Jean Bourdy Cote de Jura Blanc 2017 – som i denne årgangen byr på enda mer av det den har gjort før. Og da først og fremst et veldig tydelige mineralpreg, men det fulle utbyttet får du først etter betydelig lufting.
Produsenten anbefaler selv at vinen åpnes 3-4 timer før den smakes. Det er faktisk et veldig godt råd.
La vinen stå lenge i glasset og den utvikler seg mer og mer i retningen av å åpne seg opp fra det skallet den omgir seg med. Med blomster, syrlige frukttoner og mer og mer steinmineraler samt en klar flintkarakter.
Hvis du vil ha en åpnere og fruktigere stil, gå for Jean Bourdy Cote de Jura chardonnay 2018 – godt hjulpet av årgangens innsmigrende karakter. Den tok nylig over for 2016 som er mer klassisk i stilen – og mer lukket. Da jeg nylig smakte den igjen, trengte den nesten like mye lufting som «storebror». Men i 2018 er karakteren altså mer åpen.
Forskjellen på de to er ikke så lett å se med det blotte øye, du må faktisk snu flasken og se på baketiketten. Alderen indikerer at den siste har tilbrakt kortere tid i fatene, og det bekreftes av produsenten. Jean-François Bourdy forteller dessuten at vinene er laget på samme måte, og får druer fra mange forskjellige parseller, både unge og gamle planter. Forskjellen er derfor at den første har tilbrakt 3 år i fat og den andre 2 år. Og selvsagt årgangen. Han mener likevel at de ved å ha tilgang på så mange forskjellige komponenter kan lage samme kvalitetsnivå og karakter fra det ene året til det andre.
Domaine Jean Bourdy er en veldig tradisjonsrik produsent som har holdt på siden 1579, og holder til i Arlay i Juras vestre del, i den midtre sonen av den større og langstrakte Cotes de Jura AOC som går fra nord til sør.
Vinmarkene ligger ved 210 til 328 m.o.h. og har for det meste kalkholdig leirjord (mergel) fra Lias-tiden (174 mill. år) som igjen har flere forskjellige lag som dukker opp avhengig av hvor i skråningen en parsell ligger.
Denne store kompleksiteten som er et resultat av en annen type geologisk aktivitet enn hos naboen Burgund, gjør at jordsmonn fra mange ulike perioder – fra mellom 275 og 145 millioner år siden - ligger oppe i dagen. I Burgund derimot ligger de dypt nede i grunnen.
Dette er kjennetegnet på Jura som også bidrar med å forklare de mange forskjellige vinstilene fra en produsent til en annen, med en og samme drue, og ikke minst at det dyrkes så mange ulike druesorter på et så lite areal. Chardonnay er den mest utbredte druesorten med rundt 900 hektar av 2500 til sammen, og siden den er den minst krevende å dyrke, den trives nesten overalt, er det også her de største forskjellene i vinstil er å finne.
Når du på toppen av det legger vinprodusentens prioriteringer, og årgangenes ulikheter, er det duket for et stort mangfold. I dette fjellnære klimaet er det betydelige årgangsvariasjoner.
Det som skiller Jean Bourdy fra mange andre er ved siden av deres tradisjonelle tilnærming, også det faktum at de har drevet biodynamisk dyrking siden 2006 og Demeter-sertifisert siden 2010.
I Arlay er chardonnay og pinot noir like viktige. Jean Bourdy lager en veldig tradisjonell rød blanding med like mengder pinot noir, poulsard og trousseau, Jean Bourdy Côtes du Jura Rouge 2018 som i nytappet utgave kjennetegnes av det samme behovet for lufting som de hvite, gjerne både karaffel og romslige glass. Den har god fylde og leskende frukt samt et pent tanninbitt og saltaktig finish som gjør den til et supert følge til lam eller pasta.
Den lange tradisjonen innebærer også at Jean Bourdy har eldre viner i kjelleren, men i øyeblikket må vi her i Norge nøye oss med siste årgang ut for de hvite vinene. For Chateau Chalon som er en vin jaune, er det imidlertid 2009 som gjelder.
Vin jaune er en strengt regulert vinstil som ikke kan lanseres før etter seks år, og den tiden må den tilbringe i fat. Hos Bourdy er det snakk om 7-8 år og velbrukte fat. Det som særpreger vin jaune er at den modner under et lag av flor (gjærsopper). Dessuten tappes den i de tradisjonelle clavelin-flaskene som tar 62 cl. I dette tilfellet snakker vi dessuten om en vin som er veldig lett svovlet.
Denne produsenten har adoptert denne filosofien for en helt annen vinstil
Resultater er en svært elegant og mineralsk slank og delikat, men også kompleks vin jaune som tåler 15 år i kjelleren – trolig mer.
Vi snakker nå om savagnin og det som mange mener er vin jaunes fremste grand cru. Men Chateau Chalon er som alt annet i Jura, langt fra ensartet. I alt tre kommuner tilhører Chateau-Chalon AOC.
Her er alle Chateau-Chalon på polet
Jean Bourdys parsell ligger i Château-Chalon Sous Roche som er en lieu-dit rett nedenfor selve Chalon-slottet og som regnes som en av de beste for vin jaune. Den er sørvestvendt og skråner bra nedover mot dalbunnen. Den har et veldig sterkt og kalkholdig jordsmonn med den førnevnte Lias-mergelen og ikke minst kalksteiner fra klippen over, men det er flere kombinasjoner og varianter representert på denne forholdsvis begrensete jordlappen.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....