Etter 15 års fravær har sørafrikanske produkter igjen vært tilgjengelige for norske konsumenter noen år, og responsen blant konsumentene har vært god. I fjor ble det solgt ca. en halv million liter sørafrikansk vin i Norge.

 

De fleste forbinder vel Sør-Afrika med diamanter og edle metaller, men landet er også, takket være sine ypperlige klimatiske forhold en stor jordbruksnasjon. Det er særlig frukt og grønnsaker som produseres for eksport, og fra druer er jo heller ikke veien lang til vin.

 

Vinproduksjon har like lange tradisjoner i Sør-Afrika som "den hvite manns" nærvær. De første kolonistene var nederlandske, fra Det hollandske østindiske kompani. På den lange veien til India trengte de et sted hvor de kunne få forsyninger av fersk mat og etablerte seg derfor i 1652 på Afrikas sydspiss.

 

Mannen som ble utpekt til å lede den nye bosettingen, Jan van Riebeeck, var en ex-skipslege. Han trodde på vinens forebyggende egenskaper, særlig mot skjørbuk, en vanlig og alvorlig sykdom blant sjøfolk. Riebeeck sørget derfor for at det ble plantet vinstokker i den nye kolonien. Den 2. februar 1659 skriver han i sin dagbok: "Herren være lovet! I dag presset vi druene til den første vin av cape-druer."

 

Da franske hugenotter flyktet til landet sent på 1600-tallet med bedre viten om druedyrking og vinproduksjon, førte dette til en drastisk forbedring av kvaliteten på den vinen som ble laget. Takket være de urolige tidene i Europa på 1700-tallet, og Englands okkupasjon av Kapp-provinsen i 1806, oppsto en blomstrende eksport av sørafrikansk vin til "moderlandet". Denne eksporten holdt liv i Sør-Afrikas vineksport frem til midt på attenhundretallet da handelsforbindelsene mellom Frankrike og England igjen ble normalisert. På de få årene fra 1860 til 1864 falt Sør-Afrikas vineksport fra 5 millioner liter til ynkelige 400.000 liter.

 

Ved utbruddet av boerkrigen i 1899 var

den sørafrikanske vinindustrien på randen av sammenbrudd på grunn av overproduksjon og manglende avsetningsmuligheter. Dette førte endelig til opprettelsen av KWV (Ko-operatiewe Wynbouwers Vereniging), en paraplyorganisasjon som også i dag utfører mange av de samme oppgaver som ved opprettelsen i 1918: Rådgivning til 5000 vinproduserende medlemmer og iverksettelse av markedskontrollerende tiltak når dette er nødvendig.

 

Til tross for mange års isolasjon, har de internasjonalt trendy druesortene Chardonnay og Cabernet Sauvignon en sterk posisjon også i Sør-Afrika. Vinene som lages av disse druene følger den smaksretning som etterspørres på eksportmarkedene, selv om de kanskje har en litt gammeldags stil: Ofte litt tunge og mangler fruktsmak og friskhet.

 

Etterhvert som produsentene nå i økende grad har tilgang til moderne teknologi og ekspertise går moderniseringen av vinindustrien med stormskritt. Det mest spennende Sør-Afrika hadde å tilby Europa i vinveien da landet igjen kom på markedet, var rødviner laget av Pinotage-druen.

 

På 1920-tallet ble denne druesorten ble krysset frem ved universitetet i Stellenbosch, beliggende i hjertet av de sørafrikanske vinmarkene. Det var professor Abraham Perold som sto for arbeidet og fikk frem Pinotage med de franske druene Pinot Noir og Cinsault som foreldre.

 

Pinot Noir er den edle burgunderdruen, mens Cinsault er kjent som en robust arbeidshest og mye benyttet i de sørlige deler av Frankrike. Pinotage-druen er et særlig fleksibelt råmateriale som villig føyer seg etter vinmakerens krav og ønsker. Det er derfor vanskelig å gi en generell beskrivelse av en vin laget av denne druen.

 

Den finnes i lyse, lette og lettdrikkelige varianter, omtrent som en Beaujolais, såvel som i kraftige, eikelagrede, robuste viner som tåler lange kjelleropphold før de er modne. Pinotage-druen står for en svært liten andel av Sør-Afrikas vinproduksjon, ca. fire prosent. Men takket være økende internasjonal popularitet plantes det stadig mer av denne druen. Av hvitvinsdruene er Chenin Blanc den mest utbredte. Liksom i den franske Loire-dalen lages alle varianter fra knastørre til ultrasøte viner av Chenin Blanc. Den benyttes også til musserende vin og sterkvin. I Sør-Afrika går druen ofte under navnet Steen.

 

Sør-Afrika er verdens åttende største vinproduserende land hva kvantum angår. Årlig produseres ca. 800 millioner liter. Til sammenlikning drikker vi i Norge omtrent 27 millioner liter. Lik alle vinland av betydning, har Sør-Afrika en vinlov som deler opp landet i områder, distrikter og underdistrikter, i Sør-Afrika kalt Regions, Districts og Wards. Denne inndelingen er helt parallell med hva vi for eksempel finner i Tyskland med Anbaugebiete, Bereiche og Grosslagen. Det vil fremgå av etiketten hvilken opprinnelse en vin har.

 

Sør-Afrikas vinmarker ligger for en stor del i områdene rundt Cape Town. De mest kjente districts er Stellenbosch og Paarl. Paarl er en malerisk by ca. 50 km nordøst for Cape Town. Her ligger blant andre hovedsetet for KWV, den tidligere nevnte kooperative organisasjonen, som har så stor betydning for sørafrikansk vinproduksjon og omsetning.

 

 

Her befinner også Douglas Green Bellingham seg, en stor, privat produsent, kjent for å lage rimelige, men gode kvalitetsviner. Av mindre produsenter i Paarl, som kun selger vin laget av druer fra egne vinmarker, kan nevnes Backsberg Estate og Boschendal. Nabodistriktet Stellenbosch er ved siden av å være en stor produsent av vin, også sete for det eneste universitet i landet hvor det undervises i druedyrking og vinproduksjon.

 

De 32 produsentene og 34 vingårdene her teller noen av landets største og beste navn. Stellenbosch Farmers Winery (SFW) er ett av landets største vinfirmaer og selger vin under flere navn og etiketter. Som eksempler kan nevnes Zonnebloem, Bergkelder og Nederburg. Blant de mindre er navn som Kanonkop, Meerlust, Vriesenhof og Overgaauw vel verd å se etter.

 

I Walker Bay, sørøst for Cape Town, har man funnet klima og jordsmonn svært godt egnet for dyrking av burgunderdruene Chardonnay og Pinot Noir. Den mest kjente produsent her er Hamilton Russell (Afrikas sørligste vinmark !), men flere kommer til som for eksempel Bouchard-Finlayson og Hermanusrivier.

 

Siden boikotten av sørafrikanske varer ble opphevet i Norge våren 1993, er utvalget av vin fra Sør-Afrika jevnt og trutt blitt utvidet slik at det nå består av tolv røde og 9 hvite viner i basisutvalget til Polet. Dette skulle indikere at vin fra Sør-Afrika er etterspurt blant norske vindrikkere og at vi kan vente oss flere viner fra dette spennende vinlandet.

 

De klassiske sørafrikanske druene druene Pinotage og Chenin Blanc/Steen er fulgt opp med gode varianter av internasjonale druer som Cabernet Sauvignon, Shiraz, Sauvignon Blanc, Chardonnay og Pinot Noir, som vil kunne erte burgunderfolket litt.

 

05.03.99