– Da slipper vi unna både dårlige varierende avlinger og svingninger i kvalitet. Vi konsentrerer oss heller om kvalitet og kjøper kun det beste som er å få, sier europeisk eksportsjef Olivier Jadeau med et smil.
Noen av eau-de-vie-produsentene har levert til Delamain i mer enn 100 år, men likevel må de «prekvalifisere» seg for å få levere sine fat. Etter at kjøpet er gjennomført, stedes fatene på ny til hvile – denne gang i Delamains kjellere.
På vandring
Familien Delamain levde i sin tid en noe omflakkende tilværelse i Europa, og tidlig på 1600-tallet forlot Nicholas Delamain Frankrike til fordel for England. Grunnen var at protestanter var en smule mer akseptert på øya vest for kanalen, og Delamain fikk seg arbeid som hoffmann hos Charles I. Han ble adlet i 1639 og flyttet senere til Irland der slekten etablerte en porselensfabrikk.
Rundt 1760 – eller muligens året før – returnerte James Delamain til Cognac for å begynne i cognacbrasjen – dog med noe vekslende hell. I 1763 slo han seg sammen med svigerfaren Jean-Isaac Ranson, og selskapet sto ved lag helt til 1817. Det var likevel ikke før barnebarnet Henry slo seg sammen med fetteren Roullet at det ble fart på sakene – og det var ikke før i 1864. Firmaet Roullet & Delamain var på banen helt fram til 1905 da Delamain fikk kontroll på det hele og døpte om selskapet til Delamain & Co.
Grande Champagne
Delamain holder seg utelukkende til cognac som stammer fra Grande Champagne – som er den kvaliteten som tåler lengst lagring. Cognacene fra Delamain er lyse, lette og elegante, og årsproduksjonen er på knappe 50.000 kasser eller i nærheten av det Hennessy produserer på én dag.
En jury på tre neser står for utvelgelse og sammensetning av cognacene, og her er det absolutt flertall som gjelder. Skulle den ene ha divergerende oppfatning, ja, så er det bare å ta det fra begynnelsen igjen. Med andre ord er det kvaliteten som er rettestjerne og ledesnor i alt som har med cognac å gjøre.
I følge gjeldende lover skal en cognac lagres minst seks og et halvt år før en kan benytte betegnelsen XO. Hos Delamain selges ikke en dråpe før total lagring har passert 25 år, og når vi vet at rundt halvparten av det som en gang ble lagt inn er forsvunnet, sier det seg selv at prisen på produktet blir der etter.
Delamain holder seg kun til brukte fat av fransk eik med volum på 350 liter. Dette for å unngå for mange tanniner siden spriten skal langtidslagres.
«Langtidsreduksjon»
Når ønsket kvalitet er oppnådd, er det tid for reduksjon ned til drikkestyrke. Mens andre tar fram det destillerte vannet og gjør unna prosessen på relativt kort tid, benytter Delamain en solera-liknende teknikk der cognac som i utgangspunktet holder 40 volumprosent, reduseres ned til en miks på 15. Deretter benyttes denne miksen til å redusere cognacen som er ferdig for salg – og fort går det ikke. Det kan ta så mye som to år før en cognac er redusert fra 55 til 40 volumprosent.
Med andre ord overlates fint lite til tilfeldighetene.
I listen – og utenfor
Det meste av Delamains produkter er å finne i Norge, og først på listen står Delamain Single Vinyard Gensac la Pallue der druenes «fødselssted» er dokumentert (Gensac la Pallue).
Delamain Grande Champagne Single Vinyard er også fra en spesifikk vinmark, men denne er ikke oppgitt på flasken. Kvaliteten er det derimot ikke noe å si på.
Delamain Grande Champagne Pale & Dry XO så dagens lys rundt 1920. Dette er Delamains hovedprodukt og utgjør rundt 80 prosent av omsetningen. Pale & Dry er lagret fra 22 til 28 år og har en floral nese med hint av vanilje. Smaken er rik på frukt med toner av lakris.
Det tappes kun 1500 flasker per år av Delamain Grande Champagne Vintage 1973, og det tappes ikke før ordren er på plass. Forgjengeren (1972) klarte ikke å fylle mer enn 800 flasker. Resten ble englene til del.
Dråpene med årgangsbetegnelse oppbevares bak doble låser, og kjellermesteren hos Delamain må ha assistanse fra en inspektør fra det nasjonale cognac-byrået for å få tilgang til de plomberte fatene – eller for å legge inn nye. Her skal det være umulig å sende ut produkter der etikett og innhold ikke harmonerer. Fra 1988 ble det igjen lov til å sette årgang på cognac (forbudt fra 1962), og Delamain hadde forberedt seg godt: I Biblioteket – som de fleste kaller Paradiset – ligger det forseglede fat fra 1960 og framover, noe som lover godt i årene som kommer.
Delamain Grande Champagne Vesper (35-40 år) ble kreert i 1950-årene. Den har ennå ikke funnet veien hit, men det kan røpes at cognacen er av klassisk snitt med eik i duftbildet. I tillegg har den toner av sopp, vin og vanilje. Elementene går igjen i smaken og drikken må betegnes som en fullmoden cognac.
Delamain Grande Champagne Très Vénérable (50 år) er en elegant og velbalansert cognac som har beholdt friskheten selv etter vel 50 år på fat. Ettersmaken er en bombe av de sjeldne.
Et felles multiplum for Delamains cognacer er et floralt og delikat preg med lett eleganse – samtidig med intensitet og karakter. Noe annet bør en vel heller ikke vente når det er snakk om kremen av destillater fra Grande Champagne.
Foto: Zenon Images, Scanstockphoto, StockXpert
