- Alt her inne, sier Philip Darrow til Cigar Aficionado, er dedikert til sigarrøying. Darrow er daglig leder av Club Macanudo i New York, en av de første og mest classy sigarbarene som åpnet i USA. Og legger til: - Om vi hadde tillatt at noen kunne komme rett inn bare fordi de er kjendiser, så hadde det fullstendig ødelagt vår kredibilitet vis a vis de menneskene denne baren er laget for; seriøse sigarrøykere som stikker innom jevnlig, sier Darrow.

For det er de mange nye, unge og tilnærmet religiøst frelste sigarrøykerne som er selve fundamentet for USA''s siste og mest trendy utelivs-nyhet. Sigarbarene heter Grand Havana Room, Fumatore, The Churchill Bar, The Havana Tea Room, The Cigar House, The Humidor, osv., og det kommer nye til i USAs byer nesten like fort som de største sigarene forsvinner ut fra sigarforretningene.

 

For de som har fulgt utviklingen i sigarmarkedet i USA siden oppsvinget begynte i 1991/1992, er ikke dette annet enn helt naturlig, ganske enkelt fordi alle de nye sigarrøykerne trengte et sted å være med røyken sin ettersom amerikansk lovgivning ble strengere og strengere for røyking på offentlig sted.

 

Men grunnen er også noe mer prosaisk. De nyfrelste sigarrøykerne har åpenbart også et behov for å vise seg frem, for å la seg beskue - og det er ikke noe annet enn klassisk forfengelighet, langt eldre enn sigaren selv. Fra den politisk ukorrekte herreklubben stengt for kvinner, innredet med mahogny og palisander fra en truet regnskog som skaper mørke midt på dagen, har sigarrøykeren og sigaromgivelsene gjennomgått en radikal transformasjon på nesten alle nivåer.

 

Fordi dagens sigarrøyking er trendy - skapt og skjøvet frem av unge, velutdannede, vellykkede og selvstendige mennesker, uten behov for å skjule sin hengivenhet - har de tvert imot lyst til å vise seg frem. De er utelivets innovatører - og blåser en tykk sigarrøyk i det offisielle forbudet, en røykelov som noe motvillig har fått president Clintons velsignelse. Han er selv flere ganger avbildet med en sigar i Det ovale rom. For, hevder de nye, kule sigarrøykerne, det er en vesentlig forskjell mellom dem og de andre, hvilket vil si vanlige sigarettrøykere med et ustoppelig behov for nikotin, som forpester det meste i kroppen, bortsett fra nervene. Sigarrøykere er kontrollerte mennesker som vet hvorfor de røyker sigarer.

 

- I Los Angeles, skriver Allison Glock i amerikanske Gentlemens Quarterly (november 1996), må alle røyke sigar, fordi Arnold (Schwarzenegger bildet) gjør det, fordi Bruce (Willis) gjør det, De Niro og Linda (Evangelista). Røyker du ikke, vil folk tro at du ikke kan. Derfor røyker alle offentlig, og så synlig som mulig, for kanskje dukker det opp en agent med kamera, og en kontrakt fra People Magazine, skriver hun ironisk.

-

 

- Sigar-kulten har vært tilstede hele tiden, sier Chris Overstreet, medeier i sigarbaren Hamilton’s i Beverly Hills, men nå er det rene epidemien, akkurat som kaffebarene var det i sin tid. Folk går ut og vil nyte noe billig og godt i et offentlig rom, sier han.

 

Det er heller kanskje så rart at det nettopp var i L.A. og Holywood at dette tok av på alvor. Hollywood har alltid vært et utklekkingssted for nye trender, og fordi mange skuespillere på samme tid fant ut at sigarer var det kuleste nye akkurat nå, fikk sigarboomen et ekstra puff fremover. Filmpremierer ble til sigaraftener. Plutselig røyker hele Hollywood, hvilket er påtatt og svært lite troverdig, men det er en helt annen sak. I det selvopptatte og helsefikserte California har sigaren alt det røyken ikke har: den har stil (classy), den skal ikke inhaleres, den gjør deg ikke avhengig ved moderat bruk, den gir deg ikke dårlige pust og kondis: sigarer er perfekt nytelse for mennesker med hang til helse og sunn livsstil. Sigarer gir både i pose og sekk. - Dessuten, sier en bareier, har sigarer definitivt noe sexy over seg.

 

Hva en sigarbar inneholder, ligger, naturlig nok, i navnet. Men ved siden av å servere alt man forventer av en velassortert bar - med vekt på god maltwhisky og cognac - har mange også et sigarutvalg som kan måle seg med de beste sigarforretningene. Utvalget varierer sterkt, men det er ikke uvanlig at baren kan fremvise over 400 ulike typer sigarer. Enkelte steder har innført en sigaravgift om du har med egen sigar, på samme måte som private selskaper må betale en korkavgift om de skaffer drikkevarer selv istedenfor å bestille hos arrangøren. Betjeningen har vanligvis fått spesialopplæring og kan takle selv de meste vriene og kunnskapsrike gjestene.

 

Sigarer for salg over disk oppbevares ofte i eget sigarrom, en såkalt walk-in-humidor, som både regulerer luftfuktigheten (rundt 70 grader) og temperaturen (rundt 18 grader). Dette er ikke noe annet enn en stor humidor, og gjør samme nytten som mer normale humidorer du har på bordet i stuen. Det nye er såkalte private lockers, vanligvis en hel humidorvegg bygget i en eller annen edeltresort med x antall skuffer, som leies ut til privatpersoner og firmaer. Leieren får sitt navn utenpå skuffen og egen nøkkel, som bare han eller hun disponerer. Det samme luftfuktersystemet som sørger for luftfuktigheten i barens walk-in-humidor, gjør at kundene kan oppbevare sigarene like godt som hjemme i sin egen humidor.

 

Claudia Schiffer gjør det

Det er ikke uvanlig at en bar har 300 private skuffer for utleie. Club Macanudo i New York har 500, som alle ble utleid på rekordtid, og det er forlengst laget ventelister. Macanudo krever en leie på $ 600 i året (rundt 4500 kroner). Hver skuff i humidoren har plass til 200 sigarer.

 

En annen klubb krever $ 500 (3.750 kroner ) i etableringsgebyr for privatpersoner; firmaer betaler $ 2.500 (18.750 kroner). For å beholde plassen må private bruke over $ 800 (6000 kroner) i året, firmaer $ 3000 (22.500). Det finnes en rekke typer medlemskap, men alle har et varierende tilbud av temakvelder, foredrag, sigarpremierer, spesialturer og testing av alle typer drikkevarer. Ikke uventet er det å få sin egen private locker, det gjeveste en nyfrelst sigarrøyker kan oppnå. Arnold, Sylvester, Bruce (Willis), James (Woods) og Demi (Moore) har alle selvfølgelig privat locker, og for nyåpnete sigarbarer hjelper det gjerne med en kjendis eller to på kundelisten.

 

Etableringen av alle sigarbarene kommer, naturlig nok, som en følge av den formidable økningen av nye sigarrøykere. Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange de nye sigarrøykerne er, men tallene for antall solgte premium cigars, det vil si håndrullede kvalitetssigarer - taler sitt tydelige språk. Fra like over 100 milllioner sigarer i bunnåret 1991, ble salget tredoblet i 1996 til 300 millioner. Men det er særlig økningen i inneværende år som har forbauset de fleste. I 1997 regnet amerikanske bransjefolk med at salget landet like under 600 millioner sigarer, med andre ord en fordobling fra året før.

 

Ifølge Cigar Insider, sigarguru Marvin Shankens nyhetsbrev for sigarindustrien, ligger dominikanske sigarer øverst på importlisten. I første kvartal 1997 økte importen av dominikanske sigarer med 92.8 prosent til 44.2 millioner sigarer, nesten dobbelt så mye som honduranske sigarer. Størst økning har likevel Nicaragua med svimlende 214.8 prosent til 9.2 millioner sigarer. Tilsammen har disse tre landene 81 prosent av markedet, med dominikanske sigarer som desidert markedsleder. Av kjente dominikanske sigarer som Davidoff, Dunhill, Arturo Fuente og Leon Jimenes, er det foreløpig bare Davidoff og Dunhill som er skikkelig inne i Norden. De andre har mer enn nok med det amerikanske markedet.

 

I kjølvannet av veksten er det også kommet mange lykkejegere, som nå skal skumme fløten av sigarmarkedet. De går rundt på sigarsamlinger og gir villig vekk sigarer til alle og enhver og forteller lite troverdige historier om hvor lenge de har vært i bransjen. Dette, skriver Marvin Shanken i siste utgave av Cigar Insider, irriterer en bransje som har bygget opp sin troverdighet og renommé over mange år basert på personlig forhold og hengivenhet til kvalitet. Ifølge Shanken, som grunnla sigarbibelen Cigar Afficionado i 1992, vil bransjen regulere seg selv. De med lyst og evne til å lære seg sigarindustrien, og som på sikt vil etablere sin egen nisje ved hjelp av nye ideer, skal vi ønske velkommen. De vil nemlig gjøre industrien sterkere.

 

Tekst: Esben Hoff

10.10.98

 

Esben Hoff er redaktør i Kulturkanalen NRK P2. Sammen med Trygve Larsen har han gitt ut Sigarguiden, Norges første sigarbok, og er blant grunnleggerne av Det norske Cigarselskap.