I Norge kjenner vi kanskje sukkerrørsbrennevinet cachaça best som hovedingrediensen i lime-drinken caipirinha – som  betyr “liten jente fra landet”. En lime skjæres i 16 deler, knuses i en morter sammen med sukker, toppes med knust is og fylles opp med den brasilianske spriten. Men om du bestiller en caipirinha i Norge, er det slett ikke sikkert du får det brasilianske brennevinet cachaça (uttales: kash’asa) i glasset, for mange bartendere bruker i stedet en vanlig, hvit rom. 

Og om du får cachaça i glasset, er det sannsynlig at spriten som brukes er av enkleste sort. I Norge er foreløpig ingen av de mange småskalaprodusentene av cachaça representert. Vi vet rett og slett ikke så mye om dette brasilianske brennevinet, som finnes i tusenvis av varianter, i all slags prisklasser og alle slags kvaliteter. Kanskje det er på tide å oppdatere kunnskapene dine om Brasils nasjonalsprit, og få noen ideer til et knippe deilige brasilianske drinker basert på cachaça? 

Festdrikk nummer én
Sukkerrørsspriten cachaça er like brasiliansk som samba, karneval og fotball. Den drikkes av de fleste brasilianere, og er en naturlig ingrediens i et uttall drinker. Når det er fest i Brasil, står det minst én flaske cachaça på bordet. Caipirinha er den mest kjente cachaçadrinken, men i stedet for å bruke lime kan du bruke nær sagt hvilken som helst frukt for å lage det som kalles en caipifruta.

Og da er mulighetene nærmest endeløse. I alle seriøse, brasilianske barer finnes det minst fem cachaçavarianter, noen beregnet til miksing av drinker og andre, gjerne fatlagrete varianter, som nytes rent. Det anslås at brasilianerne drikker drøye 150 millioner liter cachaça i året, noe som betyr at hver eneste brasse tyller i seg en snau liter i året.

Men mange av dem drikker mer enn det, for en liter billig-caçhaca koster ikke mer enn 10 kroner. Det er mindre enn en kartong melk, det. Og har du ikke en tier, kan du i en hvilken som helst arbeiderklassebar få deg et glass pinga, som de kaller den simpleste cachaçaen, helt ned mot 1 krone. Cachaça er mange arbeidsfolks beste venn, og verste fiende.  Det har den vært lenge.

Slavenes drikk
Det hele begynte i slavetiden i Brasil. Og cachaçaens historie er på mange måter Brasils egen historie. Sukkerrør er et slags tropisk gress, som ikke finnes naturlig i Brasil. På midten av 1500-tallet ble planten introdusert i landet til bruk for sukkerproduksjon. Det var portugiserne som hadde den med seg fra Asia, og Brasils klima passet den godt. Det ble bygget store plantasjer overalt, og arbeidskraften var slaver hentet fra Afrika. For å holde moralen oppe ble slavene gitt ferskpresset sukkerrørsaft kalt garapa. På et eller annet tidspunkt fant noen ut av ved å koke saften, og å la den fermentere, oppnådde de en alkoholholdig drikk. 

Denne drikken ble etter hvert populær, og fikk navnet cagaça. Når så noen, i et ledig øyeblikk, videre fant på å destillere denne drikken, var cachaça slik vi kjenner den født. I de påfølgende to hundreårene ble det bygget stadig flere destillerier. Men den populære drikken ble ikke sett på med blide øyne av portugiserne. De ville heller selge sin egen bagaceira importert fra gamlelandet, og ikke den nye slavedrikken som de ikke hadde økonomisk kontroll over. 

Men etter iherdige forsøk på å forby sukkerspriten, ga portugiserne etter og nøyde seg med å ilegge en avgift på spriten. Denne lille skatten ble imidlertid fort til en stor inntektskilde, og hadde det ikke vært for stort cachaçasalg i Brasil er det ikke sikkert at portugiserne hadde hatt nok midler til å gjenoppbygge Lisboa etter det store jordskjelvet i 1755. 

Arbeidernes drikk
Selv etter at slavesystemet ble fjernet, forble cachaça en drikk for de lavere klassene. De fleste rike, hvit europeerne i Brasil så ned på den, og drakk heller importert sprit. For dem var cachaça simpelt. Men en og annen likte den brasilianske spriten, og smått om senn vant den innpass. Den ble tatt frem etter en god middag, og ble nytt på samme måte som en cognac, eller blandet med frukter og drukket som en aperitiff. Men det er verd å merke seg at den gode caçhacaen alltid ble laget av små, lokale produsenter. 

Det er store forskjeller caçhacaene imellom, og det er av denne grunn vi kan si at kunnskapen om caçhaca i Norge er liten. Det finnes nemlig to typer cachaça: Industri- og småskalaprodusert. Førstnevnte dominerer markedet, og det er kun denne cachaça vi finner i Norge under merker som 51 og Pitu. Denne caçhacaen lages av fermentert sukkerrørsaft som selges til de store fabrikkene før den destilleres og ofte bearbeides videre for dernest å tappes på flasker uten lagring. Produsentene kjøper altså et halvfabrikat. 

I Brasil er dette enkleste sort cachaça , men det er også denne cachaçaen det selges mest av på grunn av den lave prisen. De som virkelig setter pris på cachaça drikker imidlertid heller den som lages av mindre destillerier som dyrker egne sukkerrør, presser rørene selv, fermenterer saften, destillerer den i gamle kobbertanker og lagrer den på trefat – mest eik, men også mer eksotiske tresorter fra Brasil. Den beste caçhacaen får hvile på fat i to-tre år før den tappes. 

Magnífica
Slik som hos produsenten Magnífica, et par timers kjøretid fra Rio de Janeiro. Denne lille destillatøren er et godt eksempel på hva som har skjedd i Brasils cachaça-industri de siste ti årene. Mindre produsenter som før kun destillerte caçhaca til eget bruk, investerer i større fasiliteter, lager egne merkenavn og selger flasketappet caçhaca til barer, restauranter og grossister over hele Brasil.

- For inntil helt nylig siden var det så og si umulig å få tak i god caçhaca, forteller Daniel Groisman i Magnífica. Den industrielle cachaçaen var den rådende, men den gode cachaçaen ble kun solgt direkte fra destilleriet. Dersom du bodde i byer som São Paulo eller Rio, fant du nesten ingenting.

Men flere og flere har satset på små destillerier. Familier som har laget cachaça i generasjoner for lokalt bruk har begynt å selge cachaçaen sin nasjonalt, og de siste årene har salget eksplodert. I dag finner du en rekke cachaçaer på så og si hvilken som helst bar, og flere og flere får øynene opp for småskalacaçhaca. – Det som gjenstår nå er å få verden for øvrig til å oppdage den gode cachaçaen, sier Groisman videre. Magnífica eksporterer foreløpig kun 10 prosent av sin årlige produksjon av 100.000 liter caçhaca, men håper å kunne doble dette innen kort tid.

Drinker
Men i Brasil dukker stadig nye cachaçamerker opp, og flere og flere bargjester spesifiserer hvilken type caçhaca de ønsker i drinken. – Den beste caipirinhaen lager du med den beste cachaçaen, sier Groisman. Det blir en helt annen, sødmefylt smak, og en mye rikere opplevelse. Selv foretrekker han caipirinha laget med en gul, søtlig lime (lima), eller en caipifruta med jordbær. Men en liten barrunde i São Paulo røper at det er endeløse variasjonsmuligheter når det gjelder cachaçadrinker.

- Caçhaca er en søtere sprit, som passer godt i drinker, sier bartender Wellington i Bar Astor, som mikser eksotiske cachaçadrinker med epler, mandariner, pasjonsfrukt og melon. Men kun den gode cachaçaen gir den gode smaken, legger han til. Bartender Henrique på den populære baren Università de Caçhaca er enig. - Her i baren har vi over 400 forskjellige typer caçhaca, og ikke én er helt lik den andre.

Men for den dedikerte cachaça-kjenneren, er det likevel nok å bare helle en god, vellagret cachaça i et lite glass, sette seg ned, og langsomt nyte hver eneste munnfull av den brasilianske drikken. 

Dette er cachaça

• Cachaça er et brennevin laget av ferskpresset saft fra sukkerør som er kokt, fermentert, destillert og tappet, evt. etter en periode med lagring på fat. Den er verdens fjerde mest populære, destillerte sprit.
• Cachaça drikkes enten på egen hånd, i små snapseglass, eller blandet i drinker.
• Det finnes to typer cachaça: Industrilaget og den fra småskalaprodusenter.
• Industricachaçaen dominerer markedet, og i Europa finnes svært få av de små caçhaca-merkene.
• En god caçhaca skal lukte av sukkerør, ikke bare av alkohol.
• Det mest berømte området for cachaça er byen Salinas i staten Minas Gerais, men kvalitets-caçhaca lages i dag over hele Brasil.
• Den mest berømte caçhaca-drinken er caipirinha, som lages av ferskpresset lime og sukker. En caipifruta er en caçhaca-drink laget med frukt. En hvilken som helst frukt kan brukes, som kiwi, ananas og jordbær. Felles for all caipifruta er at frukten må mortes for hånd, og ikke i en blender.