Det sies at det ikke er noe så australsk som å brette opp ermene og gi vennene sine en håndsrekning når det trengs. Det var det Peter Lehmann gjorde, og det er det som danner bakgrunnen for Peter Lehmann Wines og for at Peter Lehmann har skrevet sitt navn inn i Barossas historie med gullskrift.
Peter, som i dag er midt i 70-årene, startet sin læretid hos Yalumba i 1947, før han i 1960 begynte hos Saltram. Han utviklet sterke og personlige bånd til fruktdyrkerne i dalen, og økte mengden innkjøpte druer i løpet av en 20-års periode fra noen få hundre til 6.000 tonn.
Kontraktene ble inngått med et håndtrykk, et ord var et ord og en mann var en mann. Her trengtes ikke papir for å inngå en avtale.
Kjøper alt
Men så en dag meldte krisen seg med overproduksjon av druer. Seagram (som hadde kjøpt Saltram i 1979) ba Peter Lehmann gå tilbake på avtalene han hadde inngått. Men det ville han ikke - det ville ha satt bøndenes levebrød i fare - så nå gjaldt det å handle raskt.
- Da tingene ble vanskelige, tok far med seg de 200 fruktdyrkerne, forteller Doug Lehmann, Peters sønn, som i dag leder bedriften.
- Det var ikke annet å gjøre enn å forsøke å skaffe kapital utenfra og bygge opp en egen vingård, tilføyer Peters hustru, Margaret, under en frokost hjemme på kjøkkenet hos familien Lehmann utenfor den lille byen Angaston i Barossa. Med til frokost var også sjefsvinmaker Andrew Wigan, som sammen med alle Lehmanns medarbeidere fra Saltram trofast fulgte med på lasset da Peter startet opp.
I dag er det kanskje vanskelig å forstå hvilken satsing det var Peter Lehmann gjorde. Men på slutten av 1970-årene hadde australske vinprodusenter ennå ikke bygget seg opp på eksportmarkedene.
Ansvarsfølelse og lojalitet var noe Peter hadde fått inn med morsmelken. Han er femte generasjon australier og ble født i Angaston, der faren var luthersk prest, etterkommer etter lutherske innvandrere fra daværende Preussen.
Peter ble en helt i dalen, og selskapet har fortsatt tradisjonen med å kjøpe druer fra individuelle produsenter. Bare én prosent kommer fra egne vinmarker, resten fra 190 ulike produsenter i Barossa.
Frukten viktigst
- Vi får større kompleksitet ved å kjøpe fra forskjellige fruktdyrkere ulike steder i dalen, sier Doug, som ble administrerende direktør i 1990. - Bakgrunnen min er vinlaging, og det er noe jeg mener å vite litt om, sier han.
Shiraz-viner er blitt Peter Lehmanns varemerke, og shiraz er det selskapet konsentrerer seg om, selv om familien også kan skilte med prisbelønte blandingsviner som Clancy's Red og Mentor, som består av 60 til 70 prosent cabernet sauvignon, avhengig av årgangen. Også riesling-, chardonnay- og semillonvinene er utmerkete, sistnevnte den mest solgte hvitvinen og regnet som den semillon på markedet som gir best valuta for pengene.
- Vi forsøker å få fram fruktkarakteren i alle våre viner. Eik bruker vi mye mindre av enn før. Jeg synes vi lager bedre viner ved å drive fram frukten og ikke bruke eik, sier Doug.
- Hvitvinene forsøker vi å gjøre elegante, ikke fete. I de røde bestreber vi oss på mykhet, uten mye tanniner, sier han, før han modifiserer seg noe og legger til: - De har mer tanniner enn dere tror, men de er så fruktige.
Best i verden
Australierne drikker ofte vinen ung, men det betyr ikke at australsk vin ikke tåler å lagres: - I Europa trodde man tidligere at australsk vin ikke ville tåle å lagres, at den måtte drikkes nå. Men den utvikler seg veldig bra, sier «unge» Lehmann.
Hele fem ganger er Peter Lehmann blitt utpekt til «best i verden» ved det prestisjefylte International Wine and Spirit Competition i London. I Australia har vinprodusenten vunnet det som er å vinne av priser. Den Peter Lehmann selv kanskje satte mest pris på var Jimmy Watson-trofeet, som han fikk for en Peter Lehmann Stonewell Shiraz 1989, året etter at han ble rammet av kreft. Vinen var laget av druer fra mer enn hundre år gamle vinstokker, og det var første gang på svært lang tid at en vin fra Barossa fikk det gjeve trofeet. Etter det var det slutt på å betrakte Barossa som et annenrangs vinområde.
Det har også fruktdyrkerne fått merke. De fleste av dem er såkalte Barossa Deutsch, etterkommere av de opprinnelige innvandrerne til dalen, som kom fra Schlesien midt på 1800-tallet. Noen av dem sjette eller sjuende generasjon, akkurat som Doug Lehmann.
De vanskelige årene er for lengst over, og Doug og vinmaker Andrew Wigan er stadig på farten til markedene i Europa. Men de skremmende årene da det ikke var marked for dalens druer, glemmer ingen av dem.
- Det var en fryktelig tid, medgir Peter. Og det som kanskje var det verste av alt, var at bøndene ikke kunne leve opp til sin gamle filosofi, ikke ulik de australske aboriginernes, om å etterlate jorda i en bedre forfatning til sine etterkommere enn da de selv overtok.
Peter Lehmann på polet:
Tekst: Erik R. Selmer
Foto: Peter Lehmann