Selv om Pommard by ligger midt i Côte d’Or, lå underområdets renomme lenge bak naboene. Årsaken er Pommards tyngre jordsmonn som har gitt vinene herfra et rykte for å være rustikke, mørke og kraftige pinot noir-er som trenger lang lagring. Noe som har vært en ulempe ettersom dagens etterspørsel ser etter mer elegante og drikkevennlige viner. Men vinbøndene i Pommard har tatt signalet og snudd kjerringa. 

For renommeet til Pommard var mye bedre før. Helt fram til AOC-systemet ble introdusert på 1930-tallet var vinene fra Pommard sterkt etterspurte. Mange mente at det skyldtes navnet, siden det er lettere å uttale for ikke-fransktalende. Mer sannsynlig er det at man i Pommard laget viner som tilfredsstilte etterspørselen den gang. 

Lagringsevnen og toleransen overfor lange transportetapper er trolig mer forklarende enn opprinnelse. Da det terroirbaserte AOC-systemet var en realitet, måtte Pommard finne seg selv på nytt. Og som den berømte californiske vinmakeren og vinskribenten Rajat Parr påpeker, er de fortsatt i gang med denne prosessen. 

Paul Zinetti som er vinmaker for Comte Armand, bekrefter dette: - Pommards største utfordring er å vise vinelskere at appellasjonen kan tilby raffinerte og delikate pinot noir-er. 

Combes – kløfter i åssidene
Côte d’Or er en 50 kilometer lang stripe av vinmarker som starter med Fixin i nord og ender i Santenay i sør. Pommard ligger rett sørvest for Burgund-hovedstaden Beaune og ligger i den sørlige delen av Côte d’Or, bedre kjent som Côte de Beaune. 

Côte d’Or følger en forkastning som er østvendt og skaper åssider som nyter godt av morgensola, som er bedre enn den mer intense ettermiddagssola når målet er å lage elegante kvalitetsviner med god syrestruktur. 

Forkastningen er delt opp av såkalte combes, trange dalsenkninger eller kløfter i åssiden som lar kjølig luft fra platået i vest strømme inn over vinmarkene. I disse tider med økende temperaturer får vinmarker som ligger nær kløftene ekstra og velkommen avkjøling. 

Innenfor kløftene har vinmarkene ulik soleksponering. På nordsidene er vinmarkene sør- og sørøstvendte mens de som ligger på sørsidene er nord- og nordøstvendte. For å skape kompleksitet blander ofte vinbonden viner fra parseller med ulike eksponeringer. 

Vin fra kløftene
Den sørvendte premier cru-en Clos des Arvelets ligger i Pommards kløft. David Rebourgeon på Domaine Rebourgeon-Mure lager en av sine favorittviner av druer herfra. 

- Clos des Arvelets er et familie-monopol som også er et clos, omringet av en mur, som tilhørte min oldemor og som fordelte den på sine barn, forteller han.

Den rike 2017-årgangen som på generelt grunnlag regnes som veldig tilgjengelig, har brede «stormaskede» tanniner med et godt bitt, og kunne derfor passe godt inn i Pommard-stereotypien. Men vinen er veldig innsmigrende hvilket skyldes vinmarkens sørvendte orientering, årgangens perfekte klimatiske forhold og de forholdsvis bratte terrassene, men også det at drueklasene avstilkes og at både ekstraksjonen og bruken av ny eik er forsiktig. 

Tre soner
Pommards terroir kan deles inn i tre soner som hver består av vinmarker med ulike egenskaper. Den nordlige delen som grenser til Beaune har kalkholdig leire og grusjord, mens jordsmonnet i sør som grenser til Volnay har den karakteristiske røde jernholdige leirjorden. De beste vinmarkene ligger her. 

Som David Rebourgeon uttrykker det: - Nærmere Beaune er vinene mer elegante, mens nærmere Volnay er de mer strukturerte. 

I Côte de Nuits, nord for Beaune, ligger grand cru-vinmarkene midt i åssidene og er omgitt på begge sider av premier cru-ene. Her lages villages-vinene av druer fra de flatere vinmarkene øst for den berømte riksveien D974. Men sør for Beaune deler denne veien seg i to og D973 går i retning sørvest og krysser gjennom premier cru-vinmarkene. 

Derfor ligger noen av vinmarkene på villages-nivå, mellom de to riksveiene i et noe flatere landskap hvor jordsmonnet dessuten er dypere og mer fruktbart. Du finner også villages-vinmarker på den vestre siden av Pommard by, men her er landskapet kupert og høyere enn på flatene, derfor oppnås en mer mineralsk og lettere vinstil. 

Clos Micault er en av to premier cru-er som ligger på den østre siden av D973. Domaine Joseph Voillot lager en vin av druene herfra. – Denne delen av Pommard har ikke kompleksiteten og lengden som man forventer av en Pommard premier cru, men den byr på stor finesse og eleganse, sier Etienne Chaix, en etterfølger etter Joseph Voillot, som kom til vingården i 2016. 

Clos Micault 2018 lever opp til denne beskrivelsen med sine slanke kropp, toner av hibiscus-te og forsiktige bruk av (ny) eik. 

Både Arvelets og Micault er eksempler på viner som avkrefter Pommards etablerte image. Måten de lages på forklarer hvorfor. 

Mindre eik og svovel, mer terroir
Etter at Joseph Voillot overlot vingården til sin svigersønn Jean-Pierre Charlot på 1980-tallet, har framstillingen gått i retning bærekraftig praksis i vinmarkene og fullstendig avstilking, med større fokus på frukt, mindre bruk av ny eik, fra 30 til mellom 10 og 20 prosent) og mindre svoveltilsetning. 

Det har resultert i en raffinert og elegant pinot noir-stil med minst mulig inngripen i prosessen. Etienne Chaix som nå sakte, men sikkert overtar ansvaret, følger det samme sporet som Jean-Pierre Charlot. 

De lager fire forskjellige premier cru-er, og alle etter samme oppskrift. Druene håndhøstes og sorteres først i vinmarken, deretter, om nødvendig, også i vinkjelleren. Mosten spontangjæres og Etienne Chaix påpeker at «forskjellene mellom våre viner stammer så å si bare fra terroiret. Vi jobber hardt for å oppnå det.» 

I forberedelsene til denne artikkelen har jeg smakt meg gjennom en rekke viner fra 2017 og 2018. Med tilstrekkelig lufting eller bruk av karaffel opplevdes vinene som drikkevennlige, men med klart potensial til å bedres med ytterligere lagring. I 2017 fant blomstring og fruktsetting sted under optimale forhold. Gjennom vekstsesongen ble det gjort lite tynning, slik at avlingene er generelt relativt høye.

2018 var et år med betydelig hete som resulterte i moden frukt. – Vi startet innhøstningen den 31. august, forteller David Rebourgeon. Vinene er dypere i fargen, rundere med mer av den mørkere bærkarakteren, lavere syre og slankere og mykere tanniner enn i 2017.

Også i de kjøligere vinmarkene oppnådde druene full modning. Derfor vil du kunne oppleve mindre forskjeller mellom premier cru-ene og village-vinene enn normalt, ifølge Jancis Robinson. Likevel opplevde jeg betydelig forskjell mellom Voillots villages-viner og premier cru-ene fra 2018.

Grand cru?
Den mest berømte Pommard-vinmarken er Clos des Epeneaux eid av Domaine du Comte Armand. Med sine 5,23 hektar er den et av de største monopolene i hele Côte d’Or. Det gjør at den er sammensatt, og med utgangspunkt i dette mangfoldet lager Comte Armands vinmaker, Paul Zinetti, til sammen fem ulike viner som til slutt blandes for å bli den sterkt etterspurte Comte Armand Premier Cru Clos des Epeneaux. – Det er lett å lage et monster med massive tanniner fra Clos des Epeneaux. Derfor må du fremstille den med stor forsiktighet, sier han.

Vinen han lager er presis, frisk og elegant med en karakteristisk kalkpreget, steinete mineralkarakter, en sjelden intensitet og kompleksitet og svært lang ettersmak. Vinmakeren kaller den en «sjarmør». Mens 2017 er svært åpen, er 2016 mer elegant. Begge har krydder- og mineralkarakteren til felles, men 2016 har en rikere palett med innslag av svart te, ryllik og palisander. Til tross for at Clos des Epeneaux modner i 30 prosent ny eik, er den knapt merkbar, men kommer gradvis til overflaten. Svake toner av tørket frukt runder av smaksprofilen. Heller ikke denne berømte Pommard-en ligner på Pommards omtalte rustikke image.

Clos des Epeneaux er ikke en egen premier cru, men ligger midt mellom Les Grands Epenots og Les Petits Epenots. Hvor den siste regnes som bedre enn den første. Til sammen utgjør de Les Epenots og er for Pommards nordside det Rugiens er for sørsiden. Også Rugiens er delt i to, Rugiens Bas og Rugiens Hauts. En annen ting de har til felles, er at det lobbes for å løfte den beste delen av hver av dem til grand cru-nivå.

Stilene er veldig forskjellige og som et uttrykk for terroiret. Forskjellen er at innholdet av jern i jordsmonnet er betydelig høyere for Rugiens. Og mens Les Petits Epenots har en kalkholdig leirjord, har Les Grands Epenots mer grusjord. Voillot lager viner fra både Les Petits Epenots og Rugiens Bas, hvilket gir en veldig god mulighet til å vurdere dem opp mot hverandre:

Les Epenots 2018 viser søte krydder og er mer fruktig med fiken, rosiner og svisker, samt et streif av røyk og lær. Rugiens Bas 2018 er lysere, men ikke like åpenbar i frukten, mer steinete og kalkaktig i mineralkarakteren og med mer dempet krydder. I sum oppleves Rugiens å ha mer kompleksitet, bedre balanse og litt større eleganse.

Pommard lager fortsatt noen av de mørkere og mer rustikke røde burgunderne, men det finnes en lang rekke med produsenter som skaper lettere, mer delikate og terroirdrevne viner.

- Kanskje burde vi være litt mer moderne og lage noen forhåndsdefinerte ideer om hva en Pommard skal være, spør David Rebourgeon. I tilfellet med hans viner (og for så vidt også de fra Voillot og Comte Armand), handler det mer om kommunikasjon enn om selve vinframstillingen. Og Paul Zinetti er enig: - Vi er på riktig spor. 

Det betyr redusert bruk av ny eik, bærekraftig druedyrking og forsiktig ekstraksjon som på sin side gir seg uttrykk i veldig elegante og unike viner, muligens en tone mørkere i fargen eller den gjennomsnittlige røde burgunder, men ikke mindre lekker.