– Folk kan kutte den fjerde storbyferien i året, og heller bruke pengene på å spise litt bedre. Mange synes det er flaut å kjøre en billig bil eller å gå i billige klær, samtidig skryter de av at de har kjøpt masse billig mat i Sverige, sier Jon--Frede Engdahl.
Han besøkte mandag konferansen «Food and the future» på Måltidets hus i Stavanger. Restaurant Maaemo fikk nylig to stjerner i Michein-guiden, men i vestlandsbyen var Engdahl mest opptatt av å snakke om økologisk mat, skriver Stavanger Aftenblad.
– Jeg vet de lærde strides om helsegevinsten, men mye tyder på at økologisk mat er sunnere og mer næringsrik. Vi vet at den er mer miljøvennlig og tar mer hensyn til dyrevelferd. Men dette handler også om smak. Økologisk mat har ofte hatt et litt dårlig image, det har tilhørt en liten «menighet» som var mest opptatt av miljøvern. Vi vil få fram at de gode, økologiske råvarene også har en høyere smakskonsentrasjon enn de konvensjonelle, sier Engdahl.
LES OGSÅ: Oslo-restaurant får to Michelin-stjerner
Restaurantens kompromissløse holdning er at alt skal være økologisk, helt ned til såpen og håndkleet på toalettet. Gulvet er laget av resirkulerte plastflasker. 80 prosent av maten har ikke reist lenger enn 10 mil. Fisken er bærekraftig, og kommer ikke fra oppdrettsanlegg. Helst vil han ha hilst på fiskeren som har trukket opp det han skal servere til gjestene.
Oppgjør
Engdahl tok også et oppgjør med forestillingen om at mat er dyrt i Norge.
– Det er ingen land vi kan sammenligne oss med hvor du får så billig mat i forhold til inntekt. Dessuten kaster vi veldig mye mat. Det hadde vi ikke gjort hvis vi hadde betalt mer for den, sier Engdahl, som tror janteloven og de store samvirkene har en del av skylda for at ikke flere bønder satser økologisk.
Han har ingen tro på at Regjeringen vil nå målet om at 15 prosent av maten som skapes og selges i 1015 skal være økologisk.
– Nei, det er en total utopi. De setter jo ikke makt bak sitt eget vedtak. De vil ikke legge krav på sykehjem, fengsler og andre statlige og kommunale bedrifter om å ha en andel økologisk mat. Det blir like dumt som om jeg skulle si til sønnen min at han må spise brokkolien sin, men at jeg ikke trenger å spise min. Hadde de pålagt sine bedrifter å ha en andel økologiske varer, ville det fått fart på både produksjon og distribusjon. I stedet sier de har prøvd, men at folk ikke vil ha det, sier Engdahl.