Det er naturlig at det er den første kombinasjonen som er lettest å nå frem med. Og helt klart det som er lettest å selge til restaurantgjesten som aldri har smakt grappa før. Den veltrente grappagane vil heller ikke ha skarpe aromaer hvis de ikke er harmoniske.

Serego Alighieris Grappa di Molinara sjarmerte mest. Tett fulgt av Val Biancas chardonnaygrappa og outsideren Grappa Ticino fra sveitsiske Etter.

Testen, som ble gjennomført 25. januar 2001, omfatter de aller fleste grappaer som er tilgjengelig i Norge i smaksøyeblikket. Smakingen ble foretatt blindt etter (drue)type. Panelet fikk overhodet ingen opplysninger om produktene før smaking. Paneldeltakerne forlot dessuten lokalet mens produktene ble skjenket i glassene, slik at de ikke skulle ha noen mulighet til å avsløre glassenes innhold. Først etter at poenggivingen var avsluttet, ble det kjent med det enkelte produkts identitet og pris.

Poengskalaen er femdelt:

Antall stjerner er fremkommet som et gjennomsnitt av paneldeltakernes evaluering av det enkelte produkts kvalitet uten hensyntagen til hva det koster. Vurderingen av hvilke produkter som er gode og meget gode kjøp ble derfor foretatt etter bedømmingen var avsluttet.

Alle priser er Vinmonopolets priser pr. 1. mars 2001. Apéritif tar forbehold om feil i prisopplysningene.