Noe av det som skiller Galicia fra resten av Spania, er druesortene. Albariño er ikke uventet den mest kjente og populære grønne druen, og som av den grunn har opplevd raskest vekst, fra 200 hektar i 1975 til over 3000 i dag, primært i Rias Baixas. Populariteten skyldes selvsagt den sjøbrispregete friske smaken, som igjen er et resultat av druens evne til å produsere tilstrekkelig gode sukkernivåer og samtidig beholde syren.
Godello er nummer to blant de hvite. Den er sterkt knyttet til Valdeorras selv om den dyrkes andre steder. Den er mer diskret enn albariño, men gir fyldigere vin med blomsteraktige toner. Vinen modnes gjerne på bunnfallet og innimellom i eikefat, og får dermed en kremet munnfølelse med innslag av gress, honning og bivoks.
Ikke bare hvitvin
Loureira er en annen hvit druesort som er i vekst. Den dyrkes både i Ribeiro, Ribeira Sacra og Rias Baixas. Selv om den har lave sukkerverdier og høy syre, er den svært aromatisk med innslag av laurbær. Som oftest blandes den med albariño.
På den røde siden er mencía den mest utbredte. I Ribeira Sacra er den hoveddruen. For det meste gir den viner som er laget for å nytes mens de er unge, fruktige og aromatiske, lette viner med skogsbæraktig frukt, veldig saftige med tydelig syre og balansert alkohol. Tanninene er stort sett myke, men enkelte viner kan oppleves noe tørre.
Merenzao-druen er mindre kjent, men er en viktig drue i Ribeira Sacra og dyrkes i så vel Monterrei som Valdeorras. Den kjennetegnes av små klaser med små kompakte druer, høyt sukkerinnhold og middels syre. Den er bedre kjent som trousseau i Jura. Mest sannsynlig kom den hit med munkeordenene som etablerte seg her i andre halvdel av 1900-tallet.
Algueira lager en interessant vin av merenzao. Druene fottråkkes, en metode som sikrer et forsiktig farge- og tanninuttrekk og framhever druens aromaer og syrefriskhet. Vinen byr på fine fruktdetaljer som minner om villkirsebær blandet med blodappelsin og ville urter. I munnen er den leskende og myk med lette tanniner og snev av lakris.
Sykdomsutsatte druesorter
Ribeira Sacra er området i Galicia som utmerker seg mest når det kommer til ukjente druer. Brancellao er en rød sort som gir lette aromatiske viner. Selv om den er hardfør, er utbyttet lavt. Den brukes for det meste i blandinger, men Dominio do Bibei lager en interessant endruevin av brancellao. Den lages ved å kaldmaserere de avstilkede drueklasene i fire dager. Mosten gjærer i 500 liters fat med jevnlig omrøring. Deretter modnes den i 300 liters brukt eik i 19 måneder og 18 måneder i flaske før lansering.
Sousón/sousao er en drue med mørkt skall som gir lette viner med dyp rødlilla farge. Caiño tinto har tykt mørkt skall som gir dyp farge og tanniner til vinen som med sin parfymerte og syrlige karakter brukes i blandinger. En utfordrende druesort i vinmarken siden den gir ujevn avling og er lite motstandsdyktig overfor meldugg, råte og tåler dårlig for mye direkte sol.
Mouratón er også kjent for sin mørke farge. Den skyter og modner tidlig og gir viner med moderat alkohol. Den er utsatt for sykdom (meldugg og antraknose som er en type soppangrep). Dominio do Bibei lager en strålende, men dyr vin av denne druen. Materialet kommer fra 60-100 år gamle planter som vokser i bratte terrasserte parseller i underområdet Quiroga-Bibei med sandholdig leir- og grusjord mellom 360 og 600 m.o.h. Vinen som spontangjæres og modnes i 20 måneder i brukt fransk eik, er verken klaret eller filtrert.
Den spennende mencía-druen
Det er lett å bli fascinert av mencía på grunn av dens store variasjon og ikke minst delikate karakter. Den skiller seg mye fra de ofte overeikete, overekstraherte og alkoholiske vinene fra varmere deler av Spania. Og det selv om det er snakk om viner fra svært gamle og lavtytende vinstokker eller når eik har vært brukt gjennom hele vinmakingsprosessen.
Friskhet er forklaringen, og alkohol som vaker rundt 13 prosent, og aldri går over 14 prosent. Alvaro Palacios tar ikke munnen full når han sammenligner den med en krysning av Nord-Rhône og Burgund.
I løpet av de siste tiårene har druen gjennomgått en betydelig utvikling i vinmarkene. Tidligere ble druene omgjort til lett og noen gang tørr/stram vin i en rustikk stil. Denne stilen er heldigvis nesten helt utryddet. Først og fremst takket være at gamle lavtytende vinstokker er gjenoppdaget og satt i produksjon. Disse parsellene dyrkes nå av unge ambisiøse vinmakere som Raul Pérez, Alvaro og Ricardo Palacios samt Gregory Perez i DO Bierzo, men også Sara Pérez og René Barbier i Ribeira Sacra – for å nevne noen.
Klar og bærpreget
Dessuten har forbedrete metoder i vinmarken og i vinkjelleren sørget for en Priorat-lignende revolusjon for mencía – for å bruke Jancis Robinsons ord.
Det er ingen tilfeldighet at noen av de mest kjente navnene fra Priorat også jobber i områder hvor mencía dyrkes, deriblant Alvaro Palacios og René Barbier.
Mencía kjennetegnes av et tykt fiolett skall. Klasene er kompakte med ovale druer og hvitt druekjøtt. Plantene tilpasser seg veldig godt i tørre, varme og fruktbare jordsmonn. Det er en forholdsvis produktiv druesort.
Generelt gir mencía delikate viner med toner av bringebær og annen rød skogsbærfrukt i tillegg til innslag av solbærblader. Fargen på vinene er alltid klar og de har frisk syre sammen med tanniner som har en viss grønnhet, men som varierer mellom jordsmonn, klima og eksponering. Druen ble tidligere knyttet til cabernet franc på grunn av likhetene, men i den senere tid er det klart at mencía er identisk med jaen fra Portugal (Dão). Den blandes med garnacha tintorera, caiño tinto, espadeiro, loureira tinta, sousón, brancellao og merenzao, avhengig av hvilken DO det er snakk om.
Selv om den er viktig i Valdeorras, Monterrei og Ribeira Sacra, samt til en viss grad i Rias Baixas, Ribeiro, Ourense og Lugo, finnes to tredeler av arealet utenfor Galicia, særlig i Bierzo, men også i Zamora og Arribes. Totalt er det plantet nærmere 9200 hektar med denne druen, og både busk- og vaierbeskjæring benyttes.
To ulike stiler
Ribeira Sacras mencíastil er lettere og svært syrefrisk. Mens klimaet i Galicia er påvirket av Atlanteren, med fuktighet og nedbør, blir det mer og mer kontinentalt jo lenger inn i landet du kommer. Det gjelder spesielt i Bierzo som gjerne deles inn i to underområder: Alto og Bajo Bierzo. Det første er høytliggende og kupert, mens det siste er preget av et flatere landskap.
Ikke uventet resulterer det i to forskjellige vinstiler, men også innen underområdene er det forskjeller. De beste parsellene finnes i de bratte fjellskråningene med jordsmonn dominert av kvarts og skifer. Disse forholdene gir viner med en uttalt mineralkarakter, et større lagringspotensial og større eleganse.
I Bajo Bierzo er jordsmonnet rikere med leire og avleiringer. Disse vinene lages oftest i en stil som egner seg å drikke mens de er unge.
Mencía er en utmerket og allsidig matvin. I Spania får den ofte følge av iberisk svin. Stykningsdeler som presa (skulder), lagarto (den tynne kjøttstrimlen mellom indrefileten og kammen) og carrillada (kjaker) er perfekte, spesielt om de grilles eller serveres med en lett saus.
Dessuten er pattegris eller dielam midt i blinken. Tacos al pastor (meksikansk shawarma) eller andre kjøttretter som ikke er for kryddersterke, passer mencía godt. Helstekt and som i Østen er en annen toppmatch. Det samme gjelder wok med grønnsaker og storfe (men ikke for kryddersterk).
Rias Baixas: friskhet med en salt touch
Vinene fra Rias Baixas har siden DO Rias Baixas fikk sin nåværende form i 1980, oppnådd stor suksess både nasjonalt og internasjonalt. Det er vinstilens friske syrlighet, lette saltpreg, moderate alkohol og umiskjennelige aroma av blant annet sitrus og ananas, samt middels til gode fylde etter modning på bunnfallet, som er suksessformelen.
I spansk sammenheng er DO Rias Baixas lite med sine 4000 hektar. Likevel er DO-et delt inn i fem underområder: Val do Salnés, Condado de Tea, O Rosal, Soutomaior and Ribera de Ulla.
Klimaet er påvirket av Atlanterhavet som betyr varme, fuktige somre og milde og enda fuktigere vintre. Nedbøren kan nå opp i 1600 mm årlig. De moderate temperaturene betyr lang modningstid for druene, og det store antallet dager med overskyet vær, tilsier at druene som vokser her utvikler moderate mengder sukker, og få dermed middels fylde og forholdsvis lav alkohol.
Et tegn på hvor milde vintrene faktisk er, er at temperaturen i januar aldri er lavere enn ni grader. Våren kommer tidlig og er regnfylt. Likevel er det en viss fare for frost, primært lenger inn i landet, og svikt i blomstringen.
Værfenomenet antisyklonene over Azorene som finner sted ved starten av sommeren, beskytter Galicia mot klimatiske forstyrrelser. Om sommeren er derfor nedbøren sjeldnere, men temperaturene blir aldri veldig høye likevel.
Men uregelmessigheter finnes her som ellers slik at tidspunktet for selve innhøstningen varerier fra år til år, et forhold som er påvirket av at det er en stor andel yngre planter i vinmarkene.
Vinmarkene i Rias Baixas har for en stor del granitt i jordsmonnet. Unntaket er landsbyene Sanxenxo og Rosal y Tomiño hvor det er snakk om metamorfe bergarter (gneiss, glimmerskifer etc). I alle fem underområder består de øvre lagene av avleiringer. Generelt er jordsmonnet likevel tynt og med en pH godt under 7 hvilket er et godt utgangspunkt for dyrking av druer for kvalitetsvin. Granittjordsmonnet som stort sett er sandholdig, fattig på næringsstoffer og uten leirekomponenter, er derfor lite fruktbart.
Om antall hektar er lite, er antall vinbønder stort. Rundt 5500 deler på 4000 hektar. Derfor kommer en stor andel av volum fra bittesmå parseller, ofte i ytterkanten av åkrer hvor andre vekster dyrkes. Men siden prisen på druer har økt mye mer enn andre vekster, er tendensen til å konsentrere arealet påtakelig.
Mange produsenter har nå egne vinmarker i et antall av 10, 20 og sågar over 50 hektar. Parallelt begynner små vinbønder som kanskje har færre enn 5 hektar til sammen, å tappe vinene under egen etikett. Likevel er det få store aktører, et unntak er Martin Codax med 445 hektar å velge fra.
I dag teller antall vingårder 200 som til sammen produserer 23 millioner liter i et normalår hvilket gir en gjennomsnittlig avling på 57,5 hl/ha.
Ribeira Sacra: ekstremviner
Stort sett gir Ribeira Sacra viner for uhøytidelige anledninger, men som samtidig fungerer veldig godt til en lang rekke matstiler fra sushi og japansk mat for de hvite til kylling og milde oster for de røde.
Vinstilen er dessuten svært variert avhengig av produsent, druetype (som det er mange unike av) og jordsmonn. Disse egenskapene sammen med områdets helt spesielle topografi legger forholdene til rette for at Ribeira Sacra kan bli det neste store i tiåret som kommer.
For tiden dekker Ribeira Sacra DO 2500 hektar, et tall som har vært uendret de siste tjue årene. 90 vinprodusenter og 2400 vinbønder deler på arealet. Disse siste tallene har mer enn doblet seg i samme periode hvilket forteller om stor dynamikk. Bakgrunnen for denne kraftige veksten er at vinene opplever stor etterspørsel og at prisene er høye nok til å tiltrekke nykommere som ikke lar seg skremme av de arbeidskrevende vinmarkene.
Ribeira Sacra ligger i den sørøstre delen av Galicia. To elveløp er med å forme det spesielle landskapet med sine bratte terrasserte skråninger, Miño i vest og Sil i sør.
Området deles i fem underområder: Chantada, vest for Miño, Ribeiras do Miño, øst for Miño, Amandi, nord for Sil, Ribeiras do Sil, sør for Sil og Quiroga Bibei, i den østligste delen av området.
Selv om området har en lang historie, faktisk tilbake til romertiden, ble det først offisielt i 1996. Linken til pilgrimsleden til Santiago de Compostela gjør også sitt til at området har en spirituell historie. Selve navnet betyr «hellig elvebredd», og bakgrunnen er at vinmarkene ble vedlikeholdt av munker. Det forklarer de nitid oppbygde terrassene langs Miños og Sils bredder.
Kvaliteten på vinene fra området tilskrives flere forhold, et av dem er lave utbytter. Det ligger gjennomsnittlig på 20 hl/ha, men faller fort i vanskelige år som i 2002, til 13 hl/ha, men kan også øke til 28 hl/ha som i rike årganger som 2009. Det gjør at produsert volum varierer kraftig, hvilket er en hodepine for så vel produsenter som kunder.
Et annet forhold er klimaet som er mer kontinentalt enn resten av Galicia med årlig nedbør på 900/700 mm og en gjennomsnittlig årstemperatur på 14/13 grader i henholdsvis Miño i vest og Sil i øst.
Vinden kan være sterk gitt de trange elvedalene. Den bidrar derfor til å holde alkoholnivået på 12,5-13,5 prosent.
Jordsmonnet varierer også. I Miño valley er det granittdominert med stedvis innslag av sandholdig leirjord. Dette bidrar med friskhet og god drenering. I den tørrere Sil-dalen er leirinnslaget større.
Valdeorras: de mest burgundlike
Områdets hvite viner modnes på bunnfallet og tåler eikemodning godt. Det ved siden av deres gode fylde, kompleksitet og mineralitet, gir dem en klar burgundaktig karakter. De røde på sin side er friske og lette.
Valdeorras fikk sin DO-status i 1945 og er forlengelsen av Ribeira Sacra i øst. De 2700 hektarene fordeler seg på dalbunnene mellom elvene Sil, Xares og Bibei. Klimaet er tørrere enn ellers i Galicia med varmere somre, lengre høster og kaldere vintre. Gjennomsnittstemperaturen er 11 grader og nedbøren er 850 til 1000 mm årlig.
Jordsmonnet varierer fra skiferbasert skrinn jord via granittdominert med sandholdig jord til terrassert sedimentære steinrike jordsmonn. Høyden over havet (opp mot 320 meter) og nærheten til elven Sil sørger for ventilasjon for vinplantene i den varmeste perioden. I skråningene er det buskbeskjæring som gjelder, mens på flatlandet er det vaierbeskjæring.
Ribeiro: med den lengste historien
I Ribeiro startet kommersiell vinproduksjon lenge før alle andre steder. Skriftlige kilder forteller om eksport til så fjerne markeder som Italia og England allerede på 1600-tallet. Det virker som om vinene herfra var ettertraktet for både sin styrke og sin lagringsevne. Ribeiro fikk sin DO-status så sent som 1957, og teller i dag 2500 hektar og 115 vinprodusenter.
Klimaet er en krysning av Galicias friske Atlanterhavsluft og en middelhavslignende varme. Det kan høres litt rart ut siden avstanden til Atlanteren er svært kort, men en fjellkjede i vest og nord stenger for den kjøligste havbrisen. Det sørger for en situasjon hvor sukkerinnholdet i druene utvikler seg i harmoni og parallelt med den fenoliske modningen. Dermed får vinene en veldig god balanse den høye syren til tross.
Den lette innlandskarakteren skaper sammen med den gode ventilasjonen i landskapet betydelig forskjell mellom dag og nattemperatur, hvilket sørger for sakte modning som er en fordel for både aroma- og syreutvikling. Gjennomsnittlig årstemperatur er 14,5 grader og nedbøren er 950 mm.
Jordsmonnet i Ribeiro deles inn i tre typer. Hovedtypen består av granittlignende materiale med sandholdig avleiringsjord av ulike typer. Det finnes også skifer av typen glimmerskifer og sedimentære sorter med leiraktig tekstur.
I dag dominerer de hvite vinene som primært er lette og friske og beregnet på tidlig konsum.
Monterrei: liten, men sammensatt
Med færre enn 600 hektar er Monterrei Galicias minste DO. Likevel er det 400 vinbønder og 26 produsenter. Klimaet er kontinentalt med en miks av Atlanter- og middelhavspåvirkning. Somrene er varme og tørre og vintrene kalde. I vinmarkene er det stort sett tre typer jordsmonn, skifer som gir aromaer til de røde vinene, granitt- og sandjord med lav pH som er velegnet for hvitvinsdruer og sist men ikke minst sedimentære jordsmonn som bidrar med kompleksitet til den endelige vinen.
De hvite Monterrei-vinene er friske og florale med sitrustoner og middels til god lengde. De røde er lettere med friske bærtoner.
