Patricio Tapia er Chiles mest kjente vinskribent. Han er overbevist om at Chiles beste viner ennå ikke er laget.
- Hvis du studerer kartet over Chile, ser du at det er mange steder med potensial, som ennå ikke er utnyttet. Dette kan imidlertid ta tid siden chilenere er konservative, og tar en ting av gangen, forteller Tapia.
Yerko Moreno er enig med Tapia. Moreno er sjef for fakultetet for vitikultur ved Talca Universitet.
- Chile har så langt laget mange gode viner, men potensialet er fortsatt enormt. Alle kan lage god vin i Chile, det er faktisk veldig enkelt, men å lage fantastisk kvalitet er vanskeligere. Det er som om vi så langt har laget vin med lapp foran det ene øyet, og dermed aldri har lært å bruke begge øynene samtidig, slår Moreno fast.
Mikroterroir hos Casa Silva
Ett eksempel fra Morenos forskning er arbeidet med Casa Silva i Colchagua. Han studerte over en årrekke mindre parseller i Casa Silvas vinmarker. Parseller med størrelser på en halv til en og en halv hektar som har utmerket seg med å levere frukt av høy kvalitet. Moreno forsøkte å forklare forskjellene mellom parsellene ved å observere plantenes atferd og sammenholde det med mikroklimaet og arbeidet i vinmarkene. Det han jobbet med var altså å avdekke parsellenes mikroterroir.
Hva fant han så ut?
- I prosjektet hos Casa Silva begrenset vi oss til to områder, Los Lingues ved foten av Andes-fjellene og Lolol i en av dalene som løper vertikalt til kystlinjen. Disse dalene har begge stort potensial, men for ulike druesorter. Når det gjelder Los Lingues, er det carmenère og i mindre grad cabernet sauvignon som får best karakter. Vinen herfra er fastere enn i Lolol som kjennetegnes av mer parfymert og intens fruktkarakter, men da for sin syrah, forklarer han.
Etter at prosjektet var gjennomført, ble resultatene gjort tilgjengelig for hele landets vinindustri.
Hvilke områder kommer Moreno til å se på i framtiden?
– Jeg kommer i særlig grad til å se på kystnære områder i det som kalles region VI og VII, altså fra Cachapoal og Colchagua til Curicó og Maule, og jeg vil gjerne se på Bío Bío i sør. Avhengig av hva jeg finner der, har jeg lyst å plante røde kjølig-klima-druer. Jeg er en stor tilhenger av syrah i en kjølig stil og vil også lete etter det beste området for chilensk pinot noir, forteller han.
Puerto Varas og Chilhue
Hvilke uutforskete områder av Chile han tror mest på, kan han ikke røpe ennå. Hva han kan fortelle, er hvor han selv hadde etablert sin egen vingård om han hadde pengene. – Mine drømmers vingård ville være nær Puerto Varas, mye lengre sør enn Bío Bío, helt ute ved kysten, og der ville jeg plante riesling, slår han fast.
Eduardo Silva Siasa har jobbet som vinkonsulent for kjente vingårder som Anakena, Aresti, Falerina, Montes, La Rosa, Santa Emiliana og San Pedro. – Vi har noen av verdens største variasjoner i høyde over havet, antall soltimer, temperaturer, maritim påvirkning og skråninger, sier han.
For hvite viner ser Silva en stor framtid i områder som Elqui, Malvilla (Leyda), den kjølige Colchagua-kysten, Pichilemu samt Chilhue på Aconcagua-kysten. Når det kommer til rødvin, er han overbevist om områder ved foten av Andes-fjellene.
Hvis det er noen som ikke trenger å overbevises om Chilhues potensial, er det Eduardo Chadwick hos Errázuriz. – Endelsen «hue» antyder at dette er stedet for noe bestemt. Og i dette tilfellet er det måker. Det forteller noe om hvor nært det er kysten. Chilhue ligger 10-15 kilometer fra kysten og bare en kilometer fra Aconcagua-elven. Dette gir en fordel i form av at faren for vårfrost og ekstremt kalde netter er mindre. Og om sommeren gir elven avkjøling i form av kjølig sjøluft som får fri passasje inn i dalen.
Errázuriz kjøpte 1000 hektar i Chilhue i 2005. Vingården heter Arboleda og 150 hektar ble plantet med en gang, for det meste sauvignon blanc, chardonnay og pinot noir. – Hvis vi hadde vært mer forsiktige, ville vi holdt oss lengre inn i landet. Så nært kysten er risikoen høy for frost om våren og utilstrekkelig modning, men det har også sine fordeler. Avocadoplantasjene avgjør i stor grad prisen for land i denne dalen, men nærmere enn 18 kilometer fra kysten kan ikke avocadoene modne. Derfor er prisen for land i Chilhue en helt annen enn lengre inn, forteller Chadwick.
Morgendagens stjerner
Ifølge Patricio Tapia er Concha y Toro alltid en som leder an utviklingen i Chile. – Concha y Toro er sjelden først på banen. Et godt eksempel er Casablanca hvor de ikke trodde på Pablo Morandé (deres vinmaker som oppdaget området i 1982, red.anm.). Men om de bestemmer seg for å plante eller kjøpe land, har de forsikret seg om at de er på sporet av noe riktig. Og når Concha y Toro har bestemt seg for et spesielt område, følger alle de andre etter. Slik blir faktisk Concha y Toro en trendsetter, forklarer han og legger til:
- Da Concha y Toro kjøpte Francisco de Aguirre i Limarí, mente alle i Chiles vinindustri at
Dette skal du se etter
I Nord-Chile:
Elqui: Herfra kommer en noe rikere og mer kremete sauvignon blanc enn fra resten av Chile. Prøv også tett, men saftig syrah fra samme sted.
Limari: Mineralsk og frisk chardonnay samt frisk og kompleks syrah har funnet et perfekt hjem i dette kjølige klimaet med kalkholdig steinete jordsmonn.
Choapa: Her finnes ingen vingårder og bare én vinmark. Den gir syrah av interesse, men det er det eneste så langt.
I Sentral-Chile:
I denne delen finner du alle de store i chilensk vinindustri.
Aconcagua: Gå for syrah, cabernet sauvignon og blandinger.
San Antonio (Leyda): Nærmere havet enn dette kommer du ikke i Chile. Aller best er sauvignon blanc, pinot noir og syrah.
Casablanca: Noe mer beskyttet fra havet og varmere enn Leyda. Dette er stedet for det beste av pinot noir og chardonnay.
Maipo: Chiles klassiske hjemsted for cabernet sauvignon, og spesielt vinmarkene ved foten av Andes-fjellene i Macul og Puente Alto.
Cachapoal: Herfra kommer Peumo, Chiles og Concha y Toros ikon-carmenère.
Colchagua: Nærmest Andes-fjellene er carménère best (Los Lingues). Det gjelder også for Apalta.
Curico: Dette er et varmt dalføre mellom Andes- og kystfjellene hvor det dyrkes store mengder druer for hverdagsviner.
Maule: Lengst i sør i det sentrale Chile finner vi også de eldste vinmarkene. Her ble de første plantene satt i jorden på 1500-tallet av munkene. Se etter cabernet franc, krydret og urtepreget cabernet sauvignon og selvsagt carignan.
I Sør-Chile:
Itata, Malleco og Bío Bío er de sørligste vinområdene i Chile og er svært forskjellige fra resten. Her er det ikke minst mye nedbør, opp mot 1250 mm årlig. Dessuten er det ofte skyet hvilket gjør det til et typisk kjølig klima-område. Ved siden av at klimaet er annerledes, er også jordsmonnet noe for seg selv. Det er for det meste av vulkansk opprinnelse og det finner du ikke andre steder i Chiles vinregioner. Disse områdene er av nyere dato og vinmarkene stammer fra 1990-tallet. Den gangen satte myndighetene i gang testdyrking i tillegg til at en vinmaker hadde en ide om at chardonnay var tingen her.
Itata: De noe gammeldagse vintradisjonene samt mangel på storskaladyrking, gjør at Itata er lite chilensk i stilen. Her er mye gamle vinstokker med cinsault, pais og muscat.
Bío Bío: Foreløpig er det få vinmarker og enda færre vinkjellere, men like fullt veldig interessante dyrkingsforhold, særlig hva jordsmonn angår. Gå for Agustinos og Cono Sur.
Malleco: Dette er Chiles mest burgundske region. Dette regnfylte og kjølige området lengst sør har bare fem vinmarker, men lager allerede chardonnay og pinot noir med en stor framtid. Viña Aquitania er en av aktørene som ble etablert i 1990 av bordeauxkjendisene Bruno Prats og Paul Pontallier (som for øvrig døde i fjor).
det var grunn nok til å investere siden de alltid vet hva de gjør. Et annet eksempel er carmenère. Ikke bare tror Concha y Toro på denne druesorten, de bestemte seg også for å lage en ikon-vin av den, nemlig Peumo. Og denne carmenère er dyrere enn Don Melchor (som i Norge koster henholdsvis 599 og 549 kroner, red.anm.).
Når vi er inne på temaet trendsettere i industrien, nevner Tapia også den yngre generasjonen av vinmakere som Adolfo Hurtado (Cono Sur), Marcelo Papa (Concha y Toro) og Marcelo Retamal (De Martino), Andres Sanchez (Gillmore), Ana María Cumsille (Altaïr) og Enrique Tirado (Don Melchor).
Trender finnes også i andre mer fjerntliggende områder som Maule hvor gjenoppdagelsen av carignan, først og fremst gjennom VIGNO Carignan. Vigno er ikke bare Chiles første D.O. (Denominación de Origen), men også en folkebevegelse for det sørlige Chile.
Denne druesorten har virkelig funnet sitt hjem i det sørlige Chile, særlig og Itata og Maule, hvor den har vært dyrket i mer enn 100 år. Den er elegant og frisk med flott syrestruktur som gjør den til en utmerket grillvin. Carignan ble opprinnelig plantet for å gi mer struktur til pais som fortsatt er svært utbredt i området. Først i senere tid er det oppdaget at carignan har et potensial alene. Denne endringen ble startet av en gruppe små produsenter, deriblant Garcia & Schwaderer, Garage Wine, Gillmore og Lapostolles VIGNO Carignan.
Pedro ximenez
Pedro ximenez (PX) er mest kjent som den søteste sherrytypen. Mindre kjent er det at druen var mye dyrket i Nord-Chile for å gi råvare til pisco, områdets berømte destillat.
De høye sukkernivåene var ettertraktet for destillatet, men når druen dyrkes i et kjølig klima, holdes sukkernivåene ned og druens naturlig høye syre gjør den til en interessant base for tørr hvitvin. Tørr PX er sjelden og finnes utelukkende i Elquí i Chile. Prøv gjerne Giorgio Flessatis Falernia og Mayu.
