Selv om det er en god blanding av brennevinstyper og opprinnelse i toppen, er fellesnevneren at de er vellagrete og dermed har mye av slikt brennevins konsentrerte karakter. Men det er alltid ikke ensbetydende med perfeksjon. Det er El Dorados tre rom et godt eksempel på. Mens dette Guyana-destilleriets 25 år gamle rom er en opplevelse av de store, er deres single pot-utgaver Enmore og Port Mourant ganske rustikke og nærmest urene i aromaene, selv om konsentrasjonen er der, men ikke tilstrekkelig balansert til at det er noe å skrive hjem om.
Det aller beste kjøpet er likevel en grappa, Sibona Grappa Barbaresco 2003, en sann lekkerbisken som er den perfekte avslutningen på et hvert måltid.
Restaurantfavoritt Capovilla har en solid portefølje denne gangen, men ekstremt små volum. Fra 1 til 3 flasker av hver. Resten forbeholdes restaurantmarkedet. Disse fruktdestillatene er kostbare som et resultat av høy råvareinnsats og håndarbeid og ikke minst tre års modning i glassbeholdere.
Mest for pengene får du med Capovilla Distillato di Albicocche - altså aprikos - men størst utfordring i form av intensitet byr Capovilla Distillato di Prugnolo Gentile (slåpebær) på. Og det til tross for at alkoholprosenten er normale 41.
Selv om forbruket av absint er lite i dag, det er stort sett bare i bruk av bartendere, er det umulig å komme utenom Illsint Absint fra Oss Craft Distillery - den konkurrerer med de aller beste franske. Rasende god med andre ord.
.jpg)
