Restauranten på Connaught Hotel var nemlig alt annet enn moderne, med sitt genuine edwardianske uttrykk. Den bar med stolthet rollen som en av de siste klassiske anglofranske restaurantbastionene.
Det nye chef's table er omringet av fire flatskjerms TV-monitorer som viser aktivitetene på de ulike avdelingene av kjøkkenet. Du kan altså nyte hovedrettene mens du følger med på forberedelsene av dessertene.
Under Hartnetts ledelse er Connaught-kjøkkenet kastet - ikke uten smerter - inn i det 21. århundre. Ikke bare er hun kvinne, men hun foretrekker det italienske og ikke det franske kjøkken. Et forhold som i starten skapte stor forvirring hos restaurantens mest tradisjonsbundne gjester.
Hartnett er ikke spesielt opptatt av at hun er hun en av Englands svært få topp kvinnelige kjøkkensjefer. - Jeg vet ikke hvorfor det er så få av oss, men det er trolig arbeidstiden og det faktum at det er en lite sosial jobb, samtidig som det er hardt fysisk arbeid, forklarer hun.
- Jeg liker den strukturerte måten Gordon driver restaurantkjøkkenene på. Og jeg liker å sette hans systemer ut livet, understreker hun.
Og det virker som at det har slått til, for bare et par måneder etter reåpningen var Hartnetts pastahalvmåner i gylden buljong allerede blitt restaurantens signaturrett.
For å berolige stamgjester fortsatte det røde Grill Room å tilby klassiske retter i form av en egen meny med navn Connaught's Favourites som inneholder retter som karsesuppe med posjert vaktelegg, ovnsstekt rapphøne og Dover flyndre.
Men for det meste er også menyen i så vel Menu og Grill Room påvirket av middelhavskjøkkenet, og nær sagt selvsagt endres den ukentlig avhengig av hva som er best til en hver tid.
Åpningsmenyen inkluderte foretter som carpaccio av Gressingham-and med grillet asparges og parmesan samt en tortilla med ovnsbakt gresskar og amaretto servert med salviesmør. Blant hovedrettene var røykt svineside med karamelliserte rotgrønnsaker og timianbuljong samt hjortefilet med nepeconfit og pærepuré.