Ibsen kom aldri til Myken. Men han var nok blitt enda mer inspirert her enn av sørlandskystens nakne øyer. For Myken er en naturperle med en helt egen skjønnhet og utstråling, intet mindre, og med en usedvanlig sterk historie. Ekteparet Kerstin Marthinsen og Jan Hellstrøm var bergtatt fra det øyeblikk de satte sine bein på Myken første gang i 2000. Så inspirert at de nå har meldt flytting til øya som har fire årstider og alle værtyper nesten hver dag året rundt.

Myken 2.0

Hva får noen til frivillig til å velge bort det komfortable og organiserte på Oslo indre vestkant med det til tider strevsomme livet langt utaskjærs og nord i landet som folk fram til nå har rømt fra?

-Raushet, optimisme og entusiasme er det som karakteriserer folk på Myken. En helt unik stemning som vi falt umiddelbart for, sier Jan og Kjerstin i kor. De formelig gløder av denne samme sinnsstemningen som de åpenbart er smittet av og som siden deres ankomst på øygruppen har avfødt så mye nytt.

I stedet for å bli konsulent som alle andre sekstiåringer, valgte Jan friheten på Myken da han i 2006 avsluttet sitt mangeårige virke for Verdipapirsentralen. Kerstin hoppet også av sin karriere som personalsjef til fordel for oppussing av sin grandgrandonkels bolig Utheim og etablering av konseptet «Kurs til havs» – seilkurs, matkurs og vinkurs.

Men Kerstin og Jan er så langt fra alene om «Myken 2.0» selv om de har en finger med i spillet i de fleste nyetableringene av de til sammen 16 organisasjonsnumrene registrert med postnummer 8181 Myken.

Størst forventninger er knyttet til destillerisatsingen. - Dette er et skjørt lite samfunn og vi ville ikke at det skulle bli bare en ferieøy med overnatting og matservering. Målet var å skape aktivitet og arbeidsplasser. Dermed dukket ideen om destilleri opp, understreker de.

Leter etter havsmaken

Sammen med fem andre par med mer eller mindre løse bånd til øysamfunnet stiftet de Myken Destilleri. En av dem er Roar Larsen, professor i kjemi på NTNU i Trondheim med årelang lidenskap for whisky og nå daglig leder for destilleriet på deltid. Han trakk parallellen til øyene på vestkysten av Skottland som har en helt spesiell status med sin whisky. Da var det ingen grunn til at det ikke skulle la seg gjøre også på Myken. For her er ingen ting umulig.

- Den eneste forskjellen er at vi ikke har sauer her, smiler Jan som forteller at de gikk raskt i gang med å skaffe det som trengtes av utstyr. De fikk tak i en portugisisk koppermaker som hadde laget panner til Stavning Destilleri i Danmark. - Vi valgte deres løsning siden de jobber på den samme manuelle måten som vi gjør, påpeker Jan.

Alt var på plass i november 2013 da produksjonsløyvet ble innvilget av Helsedirektoratet. Det tok ikke lang tid før de første dråpene dryppet ut av apparatet. - I starten smakte ikke alt like godt, innrømmer Jan og legger til: - Vi ønsker at destillatet skal smake av stedet det kommer fra, ha et smaksbilde vi liker samtidig som det har egenkarakter. Vi innså at dette trengte vi hjelp til.

Høsten 2014 gikk de derfor i lære hos svenske Roger Melander som med Box Whisky i Bjärtrå, Norrland, har vist at det er mulig å få suksess selv om lokaliseringen arbeider mot deg.

På Myken finnes ikke grunnvann, men derimot et avsaltingsanlegg. Kvaliteten på dette vannet er veldig høyt, men avsaltingen gjør at det blir ekstra bløtt. Om du kjenner saltsmak i destillatet fra Myken er sannsynligheten størst for at det kommer fra lufta. – Vi ønsker å utnytte dette og skal åpne taket for å få enda mer sjøluftpåvirkning. For å uttrykke havsmaken av Myken enda mer må vi nok bruke en del røykmalt og hardt toastet eik, forteller Jan.

Så langt har de bare brukt urøykt malt av bygg (lys tysk pilsnermalt), men nå har de startet forsøk med andre typer korn og ikke minst røykt malt. Enn så lenge kjøper de ferdig røykt malt (35 ppm) siden det gir en mer kontrollert røykkarakter til destillatet enn om det var røykt i liten skala med eksempelvis lokal torv.

Norsk malt og eik

Ønsket er å bruke norsk malt, men det norske bygget er av den proteinrike og produktive seksradete typen. Til whiskyproduksjon er det toradete bygget med sitt lavere proteininnhold å foretrekke, men det dyrkes så å si ikke i Norge. Bortsett fra på forsøksgården på Tjøtta i Nordland. Fra neste år skal de derfor gjøre forsøk med både dyrking og malting av dette bygget. Prosjektet gjøres i samarbeid med Innovasjon Norge. Tanken er at det kan skape ringvirkninger også for ølbryggeriene som i økende grad er på jakt etter lokale råvarer.

Er det noe som ikke finnes i nord, er det eik. Men det hindrer ikke Myken-destillatørene fra å drømme om norsk eik. - Vi har også et prosjekt på gang med norsk eik fra Søgne. Men den ligger og tørker, og siden det skjer her, tar det ekstra lang tid, ler Jan som nok lukker sine økonomøyne når det kommer til lønnsomheten i akkurat dette prosjektet.

Det eksperimenteres derfor vilt med fransk, amerikansk, svensk og ungarsk eik med ulik toasting. Fat som har inneholdt enten bourbon, sherry eller sauternes. Selv om destillatet (new make) bare har modnet seks måneder i fatene (og derfor ikke er whisky ennå) er forskjellene dramatiske. Min favoritt er destillatet fra fransk eik med medium toast. Det har gitt en mineralsk sentralburgundsk karakter med flott friskhet og stor intensitet. Svensk eik (fra Visingsö) med ekstra hard toasting gir et destillat med uttalt karamell-, vanilje- og tropisk fruktpreg samt syltet kvede og sitrus og en saltaktig finish. I destillatet fra amerikansk eik med hard toasting kommer salt- og sitruskarakteren enda mer fram.

Temperaturen avgjør

At fatmodningen har gitt så rask uttelling, skyldes størrelsen på fatene. Fat på 5 til 10 liter gir drikkeklart destillat etter 6-8 måneder. I et 40 liters fat tar prosessen minst 3 år. Og i et 200 liters exbourbon minst sju-åtte år.

-Denne kunnskapen trenger vi mer tid på å bygge opp. Det er særlig temperaturen vi mangler erfaring med, forteller Jan.

Om vinteren er det aldri minusgrader, og som sommeren kan temperaturen komme opp i 15-17 grader, selv om det i 2016 har vært både varmere og kaldere enn dette. Men vindstille er det nesten aldri.

Derfor har de byttet to fat med Puntervold i Grimstad for å sammenligne utviklingen av de respektive destillatene under vidt forskjellige lagringsforhold.

Også selve destilleringen har vært preget av prøving og feiling.

-I starten kuttet vi altfor sent for å isolere «hjertet» og kvittet oss dermed med all de deilige fruktesterne. Dessuten måtte vi roe ned tempoet for å sikre fruktigheten helt ut. Nå tar hver batch 12 timer, forteller Jan og innrømmer ikke så lite stolt at de har fått skotske master distillers til å teste Mykens «new make». Resultatet var svært oppløftende og en av dem sammenlignet det sågar med tidlig Arran-whisky. Det innebærer en whisky med stor fedme, tydelig egenkarakter og håndverksprofil. Og i høst reiste Myken-teamet på studietur til nettopp Arran.

Ingredienser fra fjærsteinene

Den første whiskyen lanseres muligens våren 2017. - Det blir en tidligutgave, men bare hvis den smaker godt, understreker Jan. Ellers er planen å lansere to-tre whiskyer i året: En fra sherryfat, en fra bourbon og en blanding av de to. Tanken er at det skal tiltrekke seg whiskynerders interesse for å samle og sammenligne.

Ennå er det bare en gin som er kommet på markedet. Genever er nok et mer dekkende ord all den tid Myken Arctic Gin er laget av 100 prosent byggmalt. - Men vi bruker et annet kutt enn for whiskyen. Kun den første fruktige delen av hjertet. Ellers ville den blitt for kraftig, understreker Jan.

Og batch nummer 3 er mer enn kraftig nok med 47 prosent, intense krydder- og blomstertoner samt innslag av bark. En trippeldestillert gin som fungerer utmerket med tonic eller som ankerdram. Eller i kombinasjoner med smaksrike fruktingredienser. Aromaene som kommer til i den tredje destilleringsrunden er ved siden av stort sett lokale einerbær, tindved og rosenrotblader, også langreist koriander og paradiskorn.

-Vi leker fortsatt med smakstilsetningene og ønsker at de skal være så lokale som mulig. Vi ofrer derfor gjerne importert krydder hvis vi finner noe spennende i strandkanten å erstatte dem med, forteller Jan.

Myken Destilleri holder hus i øysamfunnets nedlagte fiskebruk. – Vi var inne på å fortsette med fisk, men skjønte at den kunnskapen ville det ta lengre tid å opparbeide seg. Vi tror fortsatt det ville vært mulig å drive i det eksklusive segmentet, men det får komme senere, sier Jan som ikke nøyer seg med å ha en ball i luften av gangen.

Midt i turistleia

Fiskebruket er nå et «multibruk» som i etasjen over destilleriet huser Bruket kafe og bibliotekbar med Helgelands beste whiskyutvalg.

Til kaffen får du pikekyss, for eggehvitene etter iskremlagingen må også komme til nytte. Jan Hellstrøm er som sin mer berømte bror Eyvind vokst opp med en iskremfabrikk i familien og da er iskrem en selvfølge. På Bruket gir det seg utslag i whiskyiskrem med hjemmelaget krokan.

Med dagens økende interesse for naturopplevelser ligger Myken bokstavelig talt midt i leia. Turistene kommer med båt, egen eller lokalbåten, og noe så sært som et destilleri til havs er et must for både kort- og langveisfarende. Noen velger å overnatte, og Myken Fyr fra 1915 – mykingenes katedral – er forbilledlig oppusset av eieren Kystverket. Daglig drift tar Helge Eriksen seg. Han er av de 12 investorene og den som kjenner Myken og farvannene rundt aller best. Men fyret er ikke nok til å tilfredsstille etterspørselen. Derfor er nystartete Myken Bed & Breakfast et velkomment tilskudd. Men også det kom til ved en tilfeldighet.

Våren 2015 kom assisterende rektor Grethe Eliassen Friedrich på Levanger Videregående Skole til Myken for å ferdigstille en masteroppgave. Et besøk som vakte stor nysgjerrighet og mye spekulasjon i det lille øysamfunnet. Mens hun var der, ble imidlertid den nedlagte skolen lagt ut for salg. Grepet av den samme energien som de andre nykommerne, la Grethe inn bud og realiserte allerede året etter sin hemmelige drøm om den totale gjestfrihet.

Skaper liv i skolen igjen

Fiskekaker, suppe og hjembakst er den enkle menyen. Skal du overnatte, må du krype inn i en av de tre 50-talls campingvognene som er hotellets dobbeltrom. I stedet for å bygge om skolens gamle gymsal, har hun skapt en innendørs campingplass med kunstig beplanting og god alohastemning.

Mannen Henning er servitør og vaktmester og Erik Strugstad fra NordØst i Trondheim er flying sommelier. Når august kommer, bærer det tilbake til skolen i Levanger, men mykingene har ønsker om at skolen skal kunne utnyttes også i vinterhalvåret. - Kanskje skal vi etablere en havskole, for elever som ønsker å lære mens de bor på et sted som dette, fabulerer Jan mens han leende understreker at det er ikke hvem som helst som får komme til Myken. Underforstått må du være både svært omgjengelig og arbeidsvillig. Drittsekker er det ikke plass til.

Myken har i enda større grad enn andre øysamfunn hatt sine utfordringer. Det tragiske Western-forliset i 1981 hvor samtlige sju omkomne var fra Myken, preget det lille samfunnet i lang tid etter. Etter hvert ble det nærmest avfolket.

Jan og Kerstin er fastboende nummer åtte og ni. - Målet er å komme opp i 15 fastboende og gjerne noen med barn, forteller de. Men flere enn 25 overnattingsplasser skal det ikke være. – Vi trenger folk både til å jobbe på destilleriet og til å re senger og servere. Fram til nå har alle som kommer på besøk, blitt satt i arbeid, men slik kan det ikke fortsette, ler paret som er opptatt av at turismen ikke skal forstyrre den innarbeidete døgnrytmen på Myken. Livet her styres nemlig av lokalbåtens anløp og butikkens åpningstider. Den er åpen bare to timer om dagen og da møter alle opp for å handle, drikke kaffe eller bare slå av en prat. Og møter du ikke opp, kommer noen og henter deg.