Drikke
Rhône i støtet
Foto: (Yves Cuilleron)

Rhône i støtet

Med seks gode til eksepsjonelle årganger bak seg er Rhône-dalens vinprodusenter væpnet til tennene for å innta en sterkere posisjon på den internasjonale vinarena. Her kan du lese alt om dem og vinene de produserer.
29 April 2000 - 15:28

Mesteparten av Rhône-vinen som konsumeres, blant annet i Norge, kommer fra store négociant-hus som kjøper druer og vin fra tusenvis av små vinbønder som ikke har evne, økonomiske ressurser eller ambisjoner om å gjøre noe mer med råvaren.

Rhône-dalen fikk ikke bare en knekk etter phylloxera-krisen i 1875. De to etterfølgende verdenskrigene brøt ned alt som var bygget opp, les nyplantet, i det dalen ble tømt for menn og det var ikke comme il faut for datidens kvinner å drive vinproduksjonen videre. Vinmarkene fikk forfalle og ble erstattet med frukttrær på flatene og villniss i skråningene.

Vilt og skog
Ved begynnelsen av 1900-tallet utgjorde vinmarkene i den lille appellasjonen Cornas 450 hektar. Etter andre verdenskrig var de redusert til 30 hektar. Svak økonomi lammet området helt frem til midten av 70-tallet da yngre krefter fikk øynene opp for hvilke skjulte skatter som lå begravet under buskaset i de ufremkommelige åssidene på vestsiden av Rhône. Hemmeligheten ligger i

jordsmonnet av porøs granitt som i kombinasjon med syrah-druer fra vinstokker hvorav 45 prosent er eldre enn 50 år, og naturlig lavt utbytte på grunn av alder og topografi, gir store viner med kraft nok for et langt liv.

Men det var først på midten av 80-tallet at det ble fart i sakene. Da kompromissløse vinbønder som Jean Luc Colombo entret banen. Siden 1988 har Colombo, og flere med ham, plantet nytt hvert år, og fortsatt har Colombo alene 10 hektar som ennå ikke er utnyttet. Årsaken er dels at størrelsesmessig utbetydelige Cornas tilgodeses med fattige to nye hektar årlig som skal fordeles på alle appellasjonens vinbønder. Og dels at nyplanting i disse skråningene er usedvanlig dyrt. Bare å drifte en vinmark her er tre ganger så arbeidsintensivt som på flatlandet.

Cornas tilhører i dag Rhône-dalens grand cru''er. Blant andre Colombos Les Ruchets som lages av druer fra 100 år gamle vinstokker plantet i bratte og sørvendte skråninger. Utbyttet er fattige 15-16 hl/ha, altså bare rundt 2000 flasker fra 10 mål med vinstokker. En utrolig innsmigrende vin (i 1996-utgave) som viser syrahdruens fantastiske rike aromaregister. Her er krydder, viltpreg og skog i store og konsentrerte mengder. Og vinen lar seg godt drikke i dag selv om den vil utvikle seg i mange år fremover.

Forskjellen på Cornas og sine mer kjente kolleger i øst og nord, Hermitage og Côte-Rôtie i nord, er den porøse granitten som i motsetning til den hardere granitten ellers i Nord-Rhône, gir svært aromatiske viner som også er tilgjengelige mens de er unge.

Fet hvit
Det er nok årsaken til at loven tillater innblanding av hvite druer i så vel Hermitage som Côte-Rôtie. Vinbonde Jean Michel Gerin derimot benytter bare syrah i sine ekstremt velproporsjonerte Côte-Rôtie''er fra vinmarkene Landonne og Grandes Places. Førstnevnte er bare himmelsk med blomsteraktig krydderpreg og en touch av vilt. Grandes Places er røffere og mer animalsk. Alle Gerins viner er superkonsentrert syrah som ligger i fat av forskjellig alder (40 prosent nye) og opprinnelse (fransk, russisk, litauisk(?) og amerikansk) i to år. Det rå viltpreget som til dels kan forklares av jerninnholdet i jordsmonnet, klarer imidlertid ikke fatet å skjule. Alle musklene til tross, en vin som Champin le Seigneur som er en blanding av viner fra flere parseller er både storvokst, velbygd og vakker, uten at vi skal trekke analogien til kroppsbygging for langt. Selv om muskler er nødvendig også i Côte-Rôtie. For arbeidet i de stupbratte vinmarkene her er uhyre tungt og manuelt.

Naboen til Gerin, den noen-og-tredveårige Yves Cuilleron, har en helt annen filosofi for sin Côte-Rôtie laget av druer fra unge vinstokker. Han lar være å fjerne stilkene på rundt halvparten av druene. På den måten oppnår han viner med røffere tanniner i ungdommen, men etter hans mening er stilkene med på å gi syrahvinen den riktige strukturen forutsatt at stilkene er "modne". Det er imidlertid i Saint-Joseph, den store appellasjonen på vestsiden av Rhône, mellom Cornas og Condrieu, at Cuilleron virkelig har satt standard. Så konsentrert og kompleks Saint-Joseph som fra disse unge hender skal du lete lenge etter. Og her nøyer han seg ikke bare med røde viner.

Yppig frukt
Hans hvite Saint-Joseph''er er nemlig av meget høy klasse. Le Lombard Vieilles Vignes (40 år gamle) er laget av bare marsanne og er en meget kraftig vin, fet og mineralsk, men likevel med god syrlighet. Stor er også Coteau Saint Pierre som er laget av roussanne, og er rundere og fruktigere enn sin bror. Begge vinene har tilbrakt de åtte første månedene i fat. Cuillerons kjeller ligger vegg i vegg med landsbyen Condrieu som for tredve år siden nesten var visket av vinkartet. Her er det viognier som er druen. Viognier har parallelt med at Condrieu er vekket til live igjen, fått en viss motestatus. Men det er langt fra de oversjøiske og sørfranske versjonene til hva Cuilleron og Gerin putter i flasken.

Druene høstes svært sent, og vinen gjæres i

nye fat og tilbringer i alt 10 måneder på bunnfallet med ukentlig batonnage (bunnfallet røres opp for å øke kompleksiteten i vinen). Gjæringen tar lang tid, gjerne inntil fem måneder. Cuillerons Les Chaillets 1998 er enormt rik men likevel elegant, på grunn av flott balanse mellom frukt, mineralpreg, syrer og fat. Han har dessuten en søt Condrieu, Ayguets, av sent høstete druer hvor deler av råvaren er tørket før pressing. Condrieu var opprinnelig en søt vin, men markedet styrte produksjonen over på tørre viner. Om tørr Condrieu smaker aprikos, så gjør den søte det til gangs.

Gerin lager også to Condrieu-cuvéer, begge tørre. Mens La Loye er svært mineralsk i stilen, som Les Chaillets, er Maladière fet og rik med yppig frukt. Stor innen Condrieu er også Vernay, og hans Coteau de Vernon er legendarisk. Det alle tre har felles er at de er små produsenter i Rhône-sammenheng. Derfor tilhører de også Rhône Vignobles som er navnet på samarbeidet mellom 15 mindre produsenter langs Rhône-elven, fra Sveits i nord til Perpignan i sør. Nå er dette å strekke begrepet Rhône litt vel langt siden elven er rimelig utvannet når den er kommet frem til Casenove i Côtes du Roussillon. Så er sistnevnte hus også et sidesprang fra Rhône Vignobles'' initiativtaker Jean Luc Colombo sin side. De øvrige 13, hans egen vingård inkludert, tilhører stort sett det klassiske Rhône.

Deler kompetanse
Den opprinnelige årsaken til at Colombo samlet likesinnede til felles front var ønsket om å demonstrere for hele verden at Rhône-dalen har evne til å produsere verdens beste druer og dermed vin helt i verdenstoppen. Kun noen få av de aller beste Rhône-vinene oppnår samme status og dermed like høye priser som gode burgundere enn si bordeaux''er. Og for en liten produsent er det vanskelig å nå utover landegrensene på egen hånd. Derfor er de fleste småprodusenter avhengige av det lokale og innenlandske markedet. Og det er synd, for dette er viner som produseres i svært små kvanta, og med en personlig touch i hver dråpe.

Dette individuelle aspektet er viktig for de 15 produsentene. - Selv om mange av produsentene lager konkurrerende produkter, er de likevel svært ulike og appellerer dermed til forskjellige personer. Tilhørigheten er også med på å stimulere til konkurranse siden eksempelvis Gerin gjerne vil lage en bedre Condrieu enn Vernay, understreker Colombo som har mye av æren for at mange av medlemmene har nådd så langt i dag.

Forklaringen er å finne i Colombos ønologisenter som bidrar med teknisk kompetanse til vinprodusentene. - Jeg arbeider med å få dem til å forstå at de må la druen snakke gjennom jordsmonnet - eller den enkelte vinmarks terroir. Slik får du frem personligheten i en vin, påpeker Colombo som av mange blir sammenlignet med Bordeaux-ønologen Michel Rolland, men som i motsetning til Colombo ofte beskyldes for å uniformere sine klienters viner.

Parker was here
Colombo på sin side har all grunn til å være stolt på vegne av sine kolleger og kunder. Som Calisanne i Aix-en-Provence, der hvor Rhône renner ut i Middelhavet. Dette storbruket gir ikke inntrykk av å by på kvalitetsvin ved første øyekast: En fordums herskapsbolig som har sett bedre dager omkranset av 100 hektar vinstokker på flatmark, olivenlunder, hveteåkre og buskas (garrigue) så langt øyet kan se. Men ved hjelp av Colombo har kjellermester Jean Bonnet fått til underverker med sine røde viner. Særlig toppcuvéen Clos Victoire er en usedvanlig velkomponert vin av syrah og cabernet sauvignon. Krydret, konsentrert og ganske så massiv, ja vel, men ikke overekstrahert, og fatbruken er balansert.

Det er imidlertid ikke bare medlemmene av Rhône Vignobles som kommer til Colombo med sine uforløste drømmer. Men også andre produsenter som Mas de la Dame i Les Baux de Provence, en av områdets største turistfeller. Eiendommen ligger perfekt til i forhold til denne lille landsbyen som tråkkes ned av busslaster med turister, hver dag, året rundt. Salget av vin og olivenolje i gavepakker var også hovedgeskjeften inntil for få år siden da eierne, to søstre, ønsket å hente mer ut av de tørre og solbakte jordflekkene sine. Colombo tok på seg jobben og nå når Robert Parker har oppdaget husets kvaliteter, står helt andre kunder i kø for å kjøpe vin.

Coin Caché 1998 er siste cuvée i porteføljen laget av grenache med et lite innslag av syrah; en deilig krydret vin med søtlig bærpreg og god friskhet som bare roper på lam, gjerne à la provençale. Modellen for denne vinen er Château Rayas, en av de beste fra Châteauneuf-du-pape. Toppcuvéen er imidlertid fortsatt Cuvée de la Stèle som er en enkelt vinmark plantet med like deler cabernet, syrah og en femdel grenache. Den overbeviser selv i den svakere 97-årgangen med nydelig saftighet, smaken domineres av lakris og urter samt fine tanniner, og avslutningen er intenst og varmt krydderpreget. 98-versjonen som kommer til høsten blir storartet

Dette er Rhône Vignobles
Fra nord til sør

Imesch Vins

Valais (Sveits)

Jean-Michel Gerin

Condrieu, Côte-Rôtie

Domaine Georges Vernay

Condrieu, St. Joseph, Côte-Rôtie

Domaine Cuilleron

Condrieu, St. Joseph, Côte-Rôtie

Domaine Chèze

Condrieu, St. Joseph

Domaine Combier

Crozes Hermitage, St. Joseph

Domaine Courbis

St. Joseph, Cornas

Jean Luc Colombo 

Cornas

Domaine de Rochepertuis

Cornas, St. Peray, Côtes-du-Rhône

Domaine de Deurre

Côtes-du-Rhône Village

Domaine de la Janasse

Châteauneuf-du-pape, Côtes-du-Rhône

Château Fortia

Châteauneuf-du-pape

Château Revelette

Coteaux d''Aix en Provence

Château Calissanne

Coteaux d''Aix en Provence

Coteaux La Casenove

Côtes-du-Roussillon

Unik sjanse
Hele Rhône i et seminar

Den 26. mai får du en enestående mulighet til å smake vin fra 13 topp vinprodusenter fra Rhône-dalen og selvsagt også diskutere produktene deres med dem. Rammen rundt smakingen er et foredrag som sikrer deg en solid innføring i denne dalens vinhemmeligheter. Alt for den nette pris av kroner 295.

Meld deg på her innen 19. mai

Få unike vintips sendt rett til din mobil
Annonse
Vintips som sms

Få unike vintips sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke – for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får 2 ukentlige vintips.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Ribbe er en så spennende råvare at den bare ber om eksperimentering
Dagens rett

Ribbe er en så spennende råvare at den bare ber om eksperimentering

Her får du en deilig ribbe med alternative, men like fullt spennende smaker - prøv den du også.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Se så mye du kan bruke pinnekjøtt til
Guide
Oppskrifter med pinnekjøtt

Se så mye du kan bruke pinnekjøtt til

Pinnekjøtt er julemat nummer en for mange, men godsakene bør ikke forbeholdes julaften. Her får du inspirasjon til  utvide din pinnekjøttmeny - og ikke minst utnytte restene.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Denne parfaiten lager du enkelt av reinsdyrskav
Dagens rett

Denne parfaiten lager du enkelt av reinsdyrskav

Den passer perfekt så vel til julelunsjen som til forrett i hele juleferien. Så lag en stor porsjon.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Valgets kval: Gravet kveitecarpaccio eller stekt kveite
Dagens rett

Valgets kval: Gravet kveitecarpaccio eller stekt kveite

Begge deler er like godt, men smaker altså veldig forskjellig - og med ulike bruksområder.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
Ribbe er en så spennende råvare at den bare ber om eksperimentering
Dagens rett

Ribbe er en så spennende råvare at den bare ber om eksperimentering

Her får du en deilig ribbe med alternative, men like fullt spennende smaker - prøv den du også.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Se så mye du kan bruke pinnekjøtt til
Guide
Oppskrifter med pinnekjøtt

Se så mye du kan bruke pinnekjøtt til

Pinnekjøtt er julemat nummer en for mange, men godsakene bør ikke forbeholdes julaften. Her får du inspirasjon til  utvide din pinnekjøttmeny - og ikke minst utnytte restene.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Apéritifs store jule- og nyttårsmeny gir deg svar på alle spørsmål om julematen
Guide
Julemat

Apéritifs store jule- og nyttårsmeny gir deg svar på alle spørsmål om julematen

Apéritifs julemeny inneholder alle oppskrifter du behøver for å gjøre julen vellykket, også når det gjelder å velge passende drikke.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Dette er de beste alkoholfrie drikkene du finner på polet
+
Tester
Alkoholfritt

Dette er de beste alkoholfrie drikkene du finner på polet

Når du likevel er på polet, kan du kjøpe med deg noen gode alkoholfrie alternativer laget av norskdyrket frukt, av importerte bær, musserende te, imponerende vin - eller øl - alle helt uten.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Før vi kaster oss over julematen for godt, prøv denne asiatiske vrien til fredagskosen
Dagens rett

Før vi kaster oss over julematen for godt, prøv denne asiatiske vrien til fredagskosen

Svinekjøtt med nøttesaus er både smakfull, krydret og lett å få til. Du blir ikke skuffet.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Denne parfaiten lager du enkelt av reinsdyrskav
Dagens rett

Denne parfaiten lager du enkelt av reinsdyrskav

Den passer perfekt så vel til julelunsjen som til forrett i hele juleferien. Så lag en stor porsjon.

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her