Uttalelsen kom fra den ikke ukjente Solkongen, Louis den XIV, som nok stadig oftere serverte denne kjærlighetseliksir til sin elskerinne, Madame de Pompadour. Pave Benedict, også den XIV, skrev i sin tid til Maria Theresa, som da var erkehertuginne av Østerrike samt dronning av Ungarn, følgende ord etter å ha mottatt en gave bestående av dette gull: "Lykkelig er det land som dyrker dette. Lykkelig er den dronning som sender det. Lykkeligst er jeg som kan drikke det".
Det er i Mád, 20 mil nord-øst for Budapest, i regionen Tokaj-Hegyalja i det nord-østre hjørnet av Ungarn, at vi finner det unike klimaet som gir grunnlaget for denne vinens eksistens. En vin som nøysomt og i små kvanta produseres og som gjennom de siste halvt tusen år er blitt mottatt med respekt og ovasjoner på lik linje med hva bare konger og innflytelsesrike personer kan håpe på. Det er nemlig midt i Tokajs vinmarker de to elvene Bodrog og Tisza møtes og med sine vidt forskjellige temperaturer frembringer en tåkedis som omfanger vinmarkene og mirakuløst skaper perfekt grobunn for Botrytis Cinerea - et fenomen vi ellers stort sett bare finner i Sauternes.
I tillegg er jordsmonnet preget av vulkansk stein- og leirejord samt porøs løssjord, ført med vinden og oppsamlet gjennom flere århundrer. Dette gir rask drenering og derved raskere modning. Vulkanjorden gir druer med syre og frukt som kjennetegn, mens den løsere jorden tilfører en mer floral karakter.
Tåkedisen er med på å danne grobunn for botrytismuggen som perforerer druens skall og ved hjelp av sine sporer trekker ut søtstoffer i druen. Perforeringen medfører også til fremskyndet uttørkning, og begge disse faktorer gir oss den velkjente aromaen vi forbinder med sauternes. Naturlige klimatiske variasjoner medfører at vi ikke kan forvente samme grad av botrytisering hvert år, men statistisk er tre til fire år pr tiår svært gode år.
Det var deleier i det relativt nyetablerte Royal Tokaji Wine Company; den danske Peter Vinding-Diers (bildet til høyre), som oppdaget denne klassifiseringen i en gammel bok fra 1803 han tilfeldigvis kom over i et bokantikvariat i Budapest. Etter denne oppdagelsen ble nesten samtlige produkter fra denne produsenten merket med den opprinnelige klassifiseringen. I fremtiden antas alle produsenter av Tokaji å ville slutte seg til denne rangeringen som skal bidra til å løfte tokayer tilbake til tidligere høyder.
Tokajis store skatt, Aszú-druene, ble benyttet til masseproduksjon av enkel og dårlig vin. Hele 90 prosent av all vin produsert gikk ut av landet på dette vis. Vinmarkene ble mer og mer vanskjøttet, inntil regimet ble endret i 1989. Da var et kun en håndfull produsenter igjen av den opprinnelige garden som kjente til og husket gamle kunster.
Det var da den tidligere nevnte Peter Vinding-Diers fattet interesse for Ungarns nedkjørte vinmarker. Han fikk omsider overtalt vinskribenten Hugh Johnson til å bli med ham til dette området bak jernteppet for om mulig gjenoppdage noen av de beste vinmarker fra historien.
Etter å ha kastet bort tre dager på statsdrevne vinprodusenter, fant de frem til István Szepsy, en respektert produsent som selv under kommunistregimet i gode år hadde klart å produsere små mengder høykvalitetsviner fra miniparseller med lavt utbytte. István og hans familie samt venner var overlykkelige som følge av nyheten om at krefter fra vest ønsket å være med på å gjenreise en gammel vinskatt. En gruppe investorer gikk i samarbeid med 60 vindyrkere, og raskt ble altså Royal Tokaji Wine Company dannet, som i dag råder over mer enn 80 hektar vinmarker. Vinene produsert her ettergjæres og lagres i Mád i deres underjordiske kjellere på to kilometers lengde fordelt over tre plan. Her er ikke mindre enn én million liter vin til enhver tid lagret. For tokayer trenger tid.
Ordet Aszú som alltid ses i sammenheng med Tokaji på etiketten betyr tørkede bær. Oppdagelsen av hvor viktig dehydreringen av druene er for vinens karakterskjedde ved en ren tilfeldighet. Høsten 1650, like før innhøsting skulle finne sted, kom det rykter om en ny invasjon fra den krigslystne naboen Tyrkia. Innhøstingen ble satt på vent. Først i november kunne bøndene returnere til vinmarkene, og da var druene naturlig nok rimelig inntørkede. Druene ble likevel plukket, og det ble oppdaget at en tyktflytende væske piplet ut av de tørre druene.
Denne nektar ble umiddelbart betegnet som Essencia og ble så blandet ut med litt tørr bordvin fra den foregående høst, og Tokaji Aszú så dagens lys. Det ble i de påfølgende 10-15 år utført videre eksperimenter for bedre å forstå prinsippene som lå bak edelråtens effekt. Årgangen 1668 ble den første store tokaji-høsten noen gang.
Tokaji-vinene lages i søthetsgradene Tokaji Aszú 3-6 puttonyos, Tokaji Aszú Essencia (tilsvarer 7-9 puttonyos) og Tokaji Essencia (kun puttonyos - ingen basisvin).
Selve annengangsgjæringen er i seg selv en prosess med ny påvirkning av sopp. I de underjordiske grotter der vinen transporteres ned for sin annengangsgjæring, er tak og vegger dekket av muggsoppen Cladosporium Cellerae. For å overleve i disse grotter, er soppen avhengig av næringsrik damp fra vinen. Den regulerer i sin tur luftfuktighet og derved temperatur, samt tilfører vinen et komplekst smaksbilde gjennom sin tilstedeværelse.
En rekke råvarer passer som ledsagere til tokaji. Foie gras, blåmuggost, hummer, selv desserter med innslag av sjokolade og appelsin går utmerket. Hugh Johnson oppsummerer en Tokajers egenskaper på følgende vis: "En Tokajer gir deg den tilfredshet ved slutten av et måltid, som en Champagne gir deg i starten"...
Foto: Roger Kolbu