I nordlige Patagonia ligger Neuquen-provinsen samt området Rio Negro som har fått sitt navn fra den 55 mil lange elven som renner gjennom området og gir vanntilførsel både for fruktproduksjon og damanlegg med strømproduksjon. Området er mest kjent for pære-, eple- og kvededyrking og står for 65 prosent av all slik frukt fra Argentina. I tillegg dyrkes det tomater, løk og mais.

I Rio Negro finnes det nå rundt 20 ulike vinhus mens det på 70-tallet var over 200 som gradvis ble nedlagt og fraflyttet. Staten har i senere år bidratt med ekstra subsidier for de som har villet investere i området. På dette slettelandskapet ved 2-400 m.o.h. blåser det kaldt både fra Antarktis og Andes. Vinden holder området fritt for uønskete skadedyr og sykdommer, men tidlig frost er et problem for vindruedyrkerne.

Elven er viktig for vanning av både vinmarker og fruktplantasjer og et sirlig nettverk av vanningskanaler fra elven er bygget av staten og gjort tilgjengelig for de ulike produsentene. 95 prosent av alle vinmarkene vannes etter «oversvømmelsesmetoden». På én hektar vinmark, med 40-45 vinrankerekker, er det så mange som 80-90 småkanaler mellom rekkene.

Italiensk konsulent

I Alto Valle finner vi Bodega del Rio Elorza, et lite familieeid boutiquevinhus som bruker italienske Alberto Antonini som konsulent. De produserer to serier Verum – som betyr sannhet – og Verum Riserva og på 40 hektar dyrker de pinot noir, merlot, chardonnay, sauvignon blanc, cabernet sauvignon og cabernet franc. Sistnevnte fanget min interesse for det er få områder i verden cabernet franc fungerer bra alene. Første cabernet franc er fra 2009, og Reserva 2010 var typeriktig urtete med aroma fra grønne tomater og paprika, litt kaffe og vanilje, god fruktsødme, elegant, men litt kort.

Produsenten har imidlertid stor tro på at Patagonia vil være riktig sted for å produsere svært bra cabernet franc framover når bare plantene blir litt eldre. Men Pinot Noir 2010 var skuffende, lite konsentrert i frukt og for mye dominert av eikearomaer. Derimot var Malbec 2011 svært bra med kraftig, tett rubinrød farge, konsentrerte aroma fra mørke bær, pent integrert med krydret vanilje fra eik og lang ettersmak.

Humberto Canale ligger også i Alto Valle i Rio Negro. Dette er en tradisjonell vingård etablert i 1909 av en immigrant fra Genève der sønnen fraktet med seg druemateriale fra Frankrike: Merlot, pinot noir, cabernet sauvignon, sauvignon blanc og pinot gris, mens cabernet franc først ble plantet for 15 år siden. For å beskytte vinmarkene mot den kraftige vinden fra Andes, er det vanlig å plante poppeltrær i rekker mot vest. Plantasjen har også stor eple- og pæreproduksjon og halvparten av inntektene kommer fra dette. Vingården har en del gamle vinplanter på rundt 45 år, og de eldste er 75 år gamle sémillon. På grunn av all solen trimmes ikke løvverket på plantenes nordside. Dermed får planten litt skygge.

Først med pinot noir

For å beskytte mot vårfrost under knoppskyting (i oktober/november), brukes både et sprinklersystem (vann sprayes slik at knoppene fryser og kapsles inn) og store vifter for å gi sirkulasjon og holde temperaturen rundt 0 grader. Temperaturen på sensommeren varierer fra ca. 33 grader på dagtid. Forskjellen i dag- og nattemperatur forlenger vekstsesongen som gir bedre modning og smak.

I vinkjelleren finnes svære eikefat som ble bygget inne i kjelleren til bruk for både gjæring, modning og oppbevaring, men de brukes ikke lenger og er beholdt som museum. Vi smaker Riesling 2011 med aroma av tropisk frukt, krydder, litt petroleumspreg, frisk syre og behagelig lengde. Estate Sauvignon Blanc 2011 er aromatisk med preg av solbærblad, moden sitrus mot grapefrukt, kjølige mineraltoner og rik, frisk fruktsmak med god lengde.

Humberto Canale var første vinhus i området til å produsere pinot noir, og 2011 Estate er spinkel i farge, veldig «grønn» på nesen, har saftig smak av røde bær, men alkoholen på 14 prosent brenner for mye i finishen. Gran Reserva 2010 har bedre konsentrasjon i frukt, men litt for mye eiketoast på nesen og for tørre eiketanniner i avslutningen. Estate Malbec 2011 derimot har tett, rubinrød farge, aroma av modne, mørke bær, vanilje og urtekrydder og velintegrert eik.

I Rio Negro modner malbec to uker senere enn i Mendoza og blir mer urtepreget og mindre søtladen i frukten. Selv mener de at merlot er druen som fungerer best i Patagonia. Gran Reserva 2009 har mye aroma av soltørket tomat, bakt paprika og urter, er strukturert med god finish. Cabernet Franc 2008 ble plantet i 1997 og er nesten for aromatisk med rik søtlig frukt, iblandet urter, grønn tobakk og paprika, men litt for dominerende alkohol. Vinen trenger å kombineres med kraftig mat, grillet og godt krydret, for å komme til sin rett. Også fin til mat: Barda Pinot Noir 2009 fra Bodega Chacra, en meget god vin av biodynamisk dyrkete druer, er ren og pen, med urtearomaer på nesen, flott syre, strukturert og behagelig.

Fransk konsulent

Bodegas Fin del Mundo – «verdens ende» – holder til 55 km nordvest for Neuquen by. Regionen er en del mindre enn Rio Negro og har bare sju vinhus. Området er rikt på olje og gass, men alt som finnes «under jorden» eies av myndighetene. Området er nesten like tørt som en ørken, og uten vanningsanlegg kan ingenting dyrkes. Mange gårder er enorme i utstrekning fordi tommelfingerregelen er at én ku trenger 10 hektar beitejord. Fin del Mundo har 870 hektar vinmarker, ca. 400 rundt vinhuset og resten én mil unna. Vinhuset representerer halvparten av Patagonias vinproduksjon.

Sønnen Julio er min vert og hans far hadde begynte å kjøpe opp vinmarker i 1996. Han hadde tjent seg rik på å kjøpe landområder rundt Neuquen for boligformål. De etablerte sitt eget plantegartneri fordi ingen i Argentina var store nok til å levere plantene de trengte. I tillegg til vinmarker har de 50 hektar med frukt og 10.000 hektar som er uplantet. Prisen på jord har steget kraftig, mens ett uplantet hektar koster ca. 50 dollar, selges ett beplantet lett for 7.000! Michel Rolland er konsulent og samarbeider med deres egne vinmakere. Før faren satte i gang planting og produksjon besøkte han over 200 vinhus i inn- og utland for å lære.

Vinmarkene gir over 10 millioner flasker årlig, deriblant en tidel av all pinot noir fra Argentina. Extra Brut Methode Traditionelle, 80/20 pinot noir/chardonnay med minst ett år på bunnfall og håndsnuing, har aroma og smak av grapefrukt og moden appelsin. Newen Sauvignon Blanc 2011 er frisk med klassisk nese av sitrus og urter og god lengde. Newen Malbec 2011 er også en lettdrikkelig og behagelig vin med ren frukt, kun bruk av gamle eikefat i kombinasjon med staver, og rik sødmefull frukt. Ingen av pinot noir-ene er noe særlig, for mye eiket med søtladen syltetøyaktig frukt.

Gode malbecer

Derimot er Gran Reserva Fin del Mundo, av malbec, cabernet sauvignon, merlot og cabernet franc, med ett år i ny amerikanske og fransk eik bak seg, god og elegant krydret, men med litt for høy i alkohol i finishen. FIN Single Vineyard Cabernet Franc var også skuffende med altfor mye eikepreg og voldsomme, «grønne» og søte fruktaromaer. Men Fin del Mundo tror også på suksess for cabernet franc i framtiden siden vinplantene fremdeles er for unge. Dessuten må de jobbe bedre med å redusere soleksponeringen på plantene for lengre modning som vil gi mer elegant aroma og mindre sødme.

Naboen NQN er et ultramoderne vinhus bygget av tre arkitekter mellom 2001 og 2004. Fin del Mundo sto for planting av vinmarkene og kjøpte det offisielt i begynnelsen av 2012. Pinot Noir NQN 2011, som til tross for litt brennende alkohol i finish (14,5 prosent), er ren og pen med aroma av røde skogsbær og lite eik fra kun 20 prosent bruk av eikefat. 2010 hadde allerede fått et pent utviklet tobakk- og krydderpreg iblandet jordlig mineralitet og konsentrert frukt. Malbecene er også gode. Mer spesiell er de eikegjærete Sauvignon Blanc 2003 med 17 prosent, som til tross for sin alder er veldig frisk, helt tørr med flott, kompleks nese. Restauranten hos NQN holder et høyt nivå, og det blir spennende å følge med vinhuset sin utvikling framover.

Patritti er et nytt italienskeid lekkert designvinhus fra 2008 med 100 hektar vinmarker og 27 hektar kirsebærplanter. De dyrker chardonnay, sauvignon blanc, torrontes, malbec, pinot noir, cabernet sauvignon, merlot og petit verdot – men ingen cabernet franc. Viktigste vannforsyning er en 100 meter dyp vannkilde som danner grunnlaget for en egen vanningsdam. Pinot noir-en er konsentrert i frukten, men med for mye «syltetøy» og altfor hardt eiket. Vinen som viser best potensial er Promogento, en blanding av cabernet sauvignon, malbec og merlot i ny fransk og amerikansk eik.

Foto: Produsentene