Selv om noen av veteranene fra 1600-tallets England i dag synes mer kuriøse enn appetittvekkende, er det fortsatt mange og spennende varianter å velge blant.
Victoriatidens gentlemen var kreative drankere. De mikset i hop øl og brennevin med krydderier og sukker på så ymse manér.
Siden de idelig kom inn fra friske, høstlige rideturer og revejakt - rødmussede eller blåfrosne alt ettersom - og inntok sin drink ved en flammende kamin, tok de gjerne ildraken og freste den ned i kruset så innholdet ble varmt. Raskt og greit.
Det var også ofte fantasifulle navn på det de drakk, som a yard flannel, hundesnute, flip, brown betty, posset, purl og lammeull. Enkelte drinker hadde også kirkelige navn, gitt med utgangspunkt i hvordan fargen matchet med geistlige kapper og kjoler, pavens burgunder, kardinalens røde, biskopens røde og oransje.
• Skummende gode øldrinker finner du her
Wassail
Wassail var kong Arthurs juleskål, en drikkeskikk og en hilsen med aner tilbake til den tid da bøndene helte øl på frukttrærne for å takke for god avling og sikre deres velvilje også til neste år. Ordene går tilbake til gammelnordisk «ves heill»- på din helse.
I dag finnes tradisjonen i England som velkomstdrink og juleskål forbeholdt de kjæreste gjestene. Verten hilser deg med «wassail» og du svarer med «drink hael». Tradisjonalistene insisterer på at denne skålen skal drikkes av trebolle, fortrinnsvis av lønnetre.
Ingrediensene for litt under to liter ferdig drikke er 6 mellomstore, sure epler, 8 spiseskjeer brunt sukker, halvannen liter mørk ale, en halv teskje malt muskatnøtt, like mye kanel og malt ingefær, 6 nellikspiker, 1 dl sukker, 2 dl tørr sherry, en halv sitron i skiver.
Serveres fra stor bolle med kristtorn og julepynt. I mangel av passende kjøpeøl, er hjemmebrygg selvsagt utmerket. Bruk i alle fall mørkt øl.
Stek eplene en liten halvtime ved 180° C. Hell øl, sukker, krydder og sherry i en gryte og varm opp til sukkeret er smeltet. La stå noen minutter. Ikke kok.
Skjær de stekte eplene i skiver/båter og legg dem i bunnen av serveringsbollen sammen med sitronskivene. Strø på krydder og hell over ølblandingen. Øs opp og server i runde glass med stett. Synes du ikke stekte epler passer i en drink, så tenk på dem som en variant av rosinene i gløgg!
Ekspertisen vil ha det til at det opprinnelig ble servert ristet brød til velkomstdrinken. Ut fra denne skikken skal ordet «toast» være avledet, i betydningen skål for de tilstedeværendes helse.
• Flere varme drinker finner du her
Lambswool og dog's nose
Sammen med flip, posset, purl og yard of flannel er dette kanskje de mest utpregede fortidsminnesmerkene. Men har du sans for å smake og kanskje lukte deg tilbake til hine dagers stemninger, så hvorfor ikke prøve?
De mest kjente ingrediensene utenom øl var gjerne en skvett rom eller gin, sukker og under tiden egg, faktisk også i enkelte tilfeller melk. Nellik var vanlig krydder, og muskat. De fleste av de gamle oppskriftene finnes i flere varianter. Det er tillatt å lage sin egen vri!
Dog's nose var en pint Guinness eller annen stout med 5 cl gin, en spiseskje brunt sukker og en klype muskat. Varm ølet, rør ut sukkeret og strø muskaten på topp. Gin helles oppi til slutt. Drikkes varmt, sier de fleste. Andre minner om at hundesnuten egentlig er kald...
Lammeull var krydret, varmt øl med mosede epler, sukker, en klype muskat og en klype ingefær. Varm opp en liter brunt øl til kokepunktet, mos eller riv 5-6 ikke for store epler som du helst har stekt først, ha mosen i ølet sammen med et par skjeer sukker og krydder. Rør opp og server varmt fra mugge.
Du tror kanskje at det var den skvalpende eplemosen som hadde ført til navnet lammeull, men det sies å komme av «La Mas Ubal», helgen for frukt og grøde. Uttalt lamasool ble det på folkemunne raskt forenklet til lambswool.
• Se flere deilige drinker i vår store bartenderseksjon
Kokihop med ildrake
Flip er et navn som fortsatt forekommer på øldrinker fra tid til annen. Navnet stammer fra ildraken, som ble brukt til å vende vedkubbene i ilden. I utgangspunktet er det et kokihop av varmt øl, sukker, rom og rå egg varmet med den tidligere omtalte ildraken.
Muskat, kanel og revet sitronskall hører med. Mer siviliserte varianter varmes i en panne og tilsettes vispede eggeplommer. Serveres skummende i krus av glass. En slags eggedosis-øl, kan man kanskje kalle det?
En tysk slektning er Schaumbier som består av 4 egg, en liter øl, en hekto sukker, revet skall av en sitron. Det hele blandes i en gryte, vispes og varmes til like under kokepunktet, vispes igjen og serveres i varme glasskrus.
Posset var egentlig ølost, med øl, melk og egg, nærmest en slags øllebrød, tilberedt slik at ostemassen skilte seg. Mulled ale var et samlebegrep på krydret, varmt øl med en skvett aromatisk brennevin i - på mange måter en sterk gløgg basert på øl.
Beer nog var en slags øltoddy eller ølpunsj av stout med mørk rom, egg og honning. I Purl - bølgeskvulp? var det genever som satte spiss på ølet. Dette var sjauernes og kaiarbeidernes morgendrink før kaffen kom til Europeiske havner.
For deg som synes at dette blir for mektig og sært, har vi plukket frem noen øldrinker som er mer tilpasset den moderne smak. De kjennetegnes ved at de er forfriskende samtidig som de har beholdt hovedingrediensens karakter.
Ølbowler
Meloncocktail lager du ved å skjære 10-12 terninger av en honning- eller vannmelon. Legg dem i en flat skål og hell øl over til det godt og vel dekker. La stå kjølig.
Fordel siden melonterningene i cocktailglass og fyll opp med iskaldt øl.
En variant er ølbowle med jordbær. Rens en halv liter friske jordbær. Del bærene i to og legg dem i en glassbolle, strø over 2-3 spiseskjeer sukker. Hell på en halv flaske hvitvin og sett bollen kaldt en times tid.
Rett før servering fylles på med enda en flaske hvitvin og to flasker pils. Serveres i vide champagneglass.
Weizenbierbowle - bland 1 liter iskaldt, filtrert hveteøl og like mye tørr musserende vin. Skjær to sitroner i skiver og prikk dem med gaffel. Serveres i stor bolle med øse. Fordel i høye glass.
Hveteøl kan også brukes som erstatning i champagnedrinker. Edelweiss Royal er en variant av Kir Royal, med hveteøl i stedet for champagne. Til fire personer trenger du to flasker ufiltrert hveteøl, gjerne Edelweiss. Slå et godt mål Créme de Cassis i høye stettglass, topp opp med iskaldt hveteøl.
Shandy - øl og brus
Shandy eller shandygaff er den britiske varianten og består av en tredjedel øl i et høyt glass, fylt opp med iskaldt ingefærøl eller sitronbrus.
I Tyskland heter den Radler, som for øvrig betyr syklist, og er 50-50 lyst øl og sitronbrus. I Frankrike heter den Panaché. En vanlig drink å se i Münchens Biergartens er Russ'n med 50-50 hveteøl og brus.
Franskmenn har det gjerne med å mikse noe i drinkene sine for å endre smaken. Blandinger med alskens fruktsirup er vanlig, og særlig populært er øl med grenadinesirup og sitronbrus, Grenache.
Verdensberømte Black Velvet
Den mest kjente cocktail eller drink med øl er trolig Black velvet, sort fløyel. Den består av like deler mørkt øl og tørr champagne. Serveres kaldt i høye glass. Skjenk ølet først, forsiktig langs kanten av glasset så øl og vin legger seg lagvis.
Black Velvet sies å være oppfunnet av bartenderen i en London-klubb i 1861, da prins Albert døde. Folket bar sorg, og da skulle også champagnen gjøre det, mente han. Følgelig blandet han den 50-50 med Guinness stout. Smaken slo an og - vel, den ene forklaringen kan være like god som en annen.
I Tyskland har samme miksen fått navnet Bismarck. Noen vil forresten ha det til at smaken passer ekstra godt til lutefisk. Varianten Brown Velvet er 50-50 stout og portvin.
En flora av andre Guinness-drinker har også dukket opp i tidenes løp. De kan like gjerne lages med en annen bra stout, eventuelt også med porter. Ofte i forholdet 50-50, som Black'n Black med utblandet solbærsaft og Red head med tomatjuice.
Dagen-derpå
Øl kan godt være med i en Bloody Mary-versjon, da med navnet Bloody Brew. Bland 5 cl vodka, 1 dl øl, 1 dl tomatjuice, en klype salt og gjerne noen dråper tabasco i et glass med isbiter, pynt eventuelt med dillpickles på en cocktailpinne.
Foto: Hoffmann, Hoffmann & Westbø