450 års historie gir godt grunnlag for benevnelsen klassiker. Ch. de Beaucastel har derfor en tilnærmet adelig, eller skal vi si pavelig posisjon i appellasjonen. Men det var først i 1909 da Perrin-familien kom inn i bildet og vinmarkene ble plantet på ny etter phylloxera at slottets virkelige storhetstid begynte. Utviklingen skjedde parallelt med arbeidet med å isolere Châteauneuf-du-papes stjernepotensial som endte med AOC-grensene i 1936. I dag er femte generasjon allerede engasjert i den 100 hektar familieeide vingården.
Men det er ikke bare historien som gjør at Beaucastel står ut fra mengden. En ting er dens posisjon i den nordligste og dermed kjøligste ytterkanten av appellasjonen og platået med rullesteinsjordsmonn som er et av de viktigste særpregene ved Châteauneuf-du-pape. En annen er at Beaucastel er tro mot de 13 druene i AOC-miksen. Et tredje forhold er den svært høye andelen mourvèdre (30 prosent) hvilket er en risikofaktor gitt det forhold at denne druen befinner seg i sin ytterste randsone. Nord for Beaucastel er det nesten ikke mulig for denne druen å modne.
Men også i et perfekt år som 2004 ble syrah vellykket siden det gunstige forholdet mellom dag- og nattemperaturer løfter frem blomsterkarakteren i denne druen. Totalinntrykket av Beaucastel 2004 smakt som fatprøve er en svært harmonisk vin med parfymert bærfrukt og veldig gode syrer som gir den en fascinerende friskhet. Ulikt andre regioner i Frankrike ble volum lavere enn i 2003. Hos Beaucastel endte det på fattige 20 hl/ha. Årsaken var en usedvanlig sterk Mistral-vind som kom opp i 70 km/t og som tørket ut druene. Til og med kjellerne måtte vannes siden luftfuktigheten var falt til et unormalt lavt nivå.Beaucastel 2003 derimot er mer som 1989 og 1976. I dag er den allerede svært åpen og krydret i retning julekrydder, svart pepper, eksotisk trevirke, appelsinskall, søte varme bær og mørk sjokolade/mokka. 
Om det kan høres ut som gløgg, er det feil for her er godt med syrer og fine tanniner. - En Beaucastel for det amerikanske markedet, fleiper François.
- Vi passer på å alltid være langt under anbefalte grenser for de tillatte hjelpemidlene. Derfor bruker vi homøopatiske doser av kobbersulfat mange ganger i stedet for mye én gang. Målet er hele tiden å opprettholde balansen og ikke forandre sammensetningen i jordsmonnet. På den måten beholder vi den naturlige syre- og sukkerbalansen i druene. Konvensjonell dyrking gir viner som er tunge og ufriske, og det er ikke slik châteauneuf-du-pape skal være.
Det var faren Jacques som konverterte til biodynamisk dyrking, og det allerede i 1964. Vinmarker som overtas av andre må gjennom en sju år lang renselsesprosess før de erklæres "giftfrie". Og Perrin-familiens investerer like mye ressurser i sine côtes-du-rhône'er selv om ikke alle er sertifisert som biodynamiske. Det jobbes mye med at det enkelte jordsmonnet skal skinne gjennom - uavhengig av nivå.
- Vi er vinbønder ikke winemakers. Derfor tas alle beslutninger på bakgrunn av det som skjer i vinmarken. Vi smaker alltid på druene, på skallene og steinene, før vi bestemmer hvordan vinifikasjonen skal gjøres. Blant annet valgte vi en vesentlig kortere maserasjon i 2003, understreker Francois.
Og nettopp det året demonstrerte biodynamien sin styrke siden disse vinmarkene tålte tørken bedre enn de som ennå ikke var konvertert. Forklaringen er at jordsmonn rike på organisk materiale er bedre rustet til å stå imot naturens luner. Men Francois understreker at det ikke er biodynami alene som er forklaringen på at enkelte planter tåler tørke bedre enn andre. Lokale forhold spiller også mye inn.
Solrike terrasserKaffeprodusenten Richard kjøpte prakteiendommen i 1985 men overlot ledelsen til Alain Dugas som har gjennomført en omfattende oppgradering av så vel vinmarker som kjeller. Blant annet ble det boret tusenvis av luftehull i veggene til den 500 år gamle kjellerne for å optimalisere ventilasjonen. Dugas skifter dessuten alle fatene, både de store foudres og de mindre fûts, hvert andre til tredje år.
I 2001 utgjør vinen modnet i de mindre fatene 40 prosent av miksen. Dette til tross er ikke fatpreget dominerende. Men la Nerthe har en ganske annerledes og noe mer tradisjonell druemiks enn hva tendensen er i regionen. Grenache står for mindre ennhalvparten samtidig som syrah har en uvanlig høy andel, fra en fjerdedel for standardcuvéen til en drøy tredel i toppcuvéen Cadettes. Og mourvèdre har også her større betydning enn hos mange andre produsenter. For Cadettes er det snakk om 30 prosent eller høyere.
Slottets vanlige châteauneuf-cuvée er i 2001 noe mer animalsk enn de fleste, men lær- og kjøttpreget er godt balansert av krydder og røyktoner samt ikke minst modne røde bær og den karakteristiske lakrisen.
La Nerthes vinmarker ligger som terrasser ned mot Rhônen med en sørvestlig eksponering. Hvilket bidrar til at mourvèdre oppnår god modning. Og at grenache stortrives. Helningen i terrenget gjør nemlig at eiendommen har parseller med svært tykt rullesteinslag. Dessuten er jordmonnet er en tanke mer leirholdig enn eksempelvis hos Beaucastel.
